Ligger svaret på effektiv kreftbehandling hos planter nærme oss?
I Muséhagen på Nygårdshøyden i Bergen står det trær og planter som kan være nøkkelen til fremtidige nye og effektive kreftmedisiner.
Main content
Tekst: Kari Klæboe Årrestad
I Muséhagen i Bergen sentrum stÃ¥r blant annet ett av trærne som kan være med Ã¥ finne løsningen pÃ¥ kreftgÃ¥ten; skjermbladtreet som er eneste nÃ¥levende art i skjermbladtrefamilien Sciadopityaceae. Treets historie gÃ¥r tilbake 150 millioner Ã¥r, til dinosaurenes tid. Men ogsÃ¥ andre planter har vist seg Ã¥ ha nyttige stoffer slik som for eksempel malurt i kampen mot malaria. Førsteamanuensis i botanikk Heidi Lie Andersen viser oss en grein fra skjermbadtreet som er viktig i søken etter effektiv virkemidler i kampen mot sykdommer som kreft og covidinfiserte celler og andre bakterie- og virussykdommer.Â
"Planter kan ikke flykte og mÃ¥ ta opp kampen mot sykdom og trusler der de stÃ¥r. Derfor har de utviklet avanserte molekyler for Ã¥ bekjempe infeksjoner", sier professor i kjemi Torgils Fossen til TV2. Sammen med forskerkolleger undersøker han hvilke nye organiske forbindelser vi kan oppdage i planter. Disse nye forbindelsene blir sÃ¥ videre undersøkt av laboratoriet til professor i medisin Lars Herfindal ved Klinisk institutt 2, for Ã¥ finne hvordan de kan benyttes til Ã¥ utvikle effektive medisiner mot sykdom hos menneske. Særlig er teamet opptatt av kreftsykdom.Â

Heidi Lie Andersen og Torgils Fossen i Muséhagen.
Taxol er et stoff som i dag benyttes i cellegift til behandling av kreft. RÃ¥stoffet fÃ¥r vi fra nÃ¥ler av barlind som sÃ¥ omdannes til taxsol i laboratorier, men etterspørselen er større enn leveringsevnen. Derfor er det intressant Ã¥ finne andre stoffer som ogsÃ¥ har virkning i kampen mot kreftcellene.Â
Prøver fra plantene testes opp mot kreftceller i laboratoriet til professor Herfindal ved Haukeland Universitetssykehus. Han har allerede sett effekt i noen av prøvene der kreftceller har dødd i møte med plantestoffer. Særlig er det gode resultater med spansk kjørvel. Dette er veldig lovende og gir håp om gode resultater i forskningsprosjektet.

Spansk kjørvel i Muséhagen.
"Det er ikke mulig å forutsi hvilke planter som er effektive i sykdomsbehanding. Det må undersøkes i hvert enkelttilfelle opp mot hver enkelt sykdomstype. Det er den store jobben i et slikt prosjekter som dette", forteller Heidi Lie Andersen.
Som botaniker i dette prosjektet er min rolle å foreslå planter utafra ulike kriterier, forteller Andersen. Men, nå som vi har studert ganske mange ulike arter og artsgrupper, ser vi at det er vanskelig å forutsi hvilke arter som gir best resultat. Derfor er det viktig at vi tar vare på alle artene omkring oss, fordi vi ikke vet hvem som har nøkkelen til fremtidens medisiner.
Professor i medisin Silke Appel og stipendiat på Kjemisk institutt Dorentina Osmani forsker på om og hvordan plantestoffer kan brukes i behandling av covidsyke celler. En viktig side ved testing av potensieller medisiner er at friske celler ikke skal negativt berøres av behandlingen. Dette testes for og undersøkes nøye i laboratoriene.
Prosjektet hÃ¥per nÃ¥ pÃ¥ økonomisk støtte fra ForskningsrÃ¥det for Ã¥ komme videre i arbeid med Ã¥ finne planter og plantestoffers som kan være effektive i sykdomsbehandling. Prosjektet er sÃ¥ langt et samarbeid mellom Universitetsmuseet i Bergen Universitetshagene, Klinisk institutt 2 og Kjemisk intitutt ved Universitetet i Bergen.Â