大象传媒

Steinalder 10000 - 1800 f.Kr
I Norge begynner steinalderen da de f酶rste menneskene kom til landet en stund etter istidens slutt for ca听12000 氓r siden,听og varer frem til听bronsealder, ca.1800 f. Kr. Steinalderen utgj酶r hele听8000 氓r av den tiden det har bodd folk her i landet.听
I eldre steinalder (mesolitikum), ogs氓 kalt jegersteinalder,听levde folk i familiegrupper og livn忙rte seg ved jakt og fiske, og sanking. De viktigste听r氓stoffer var ulike bergarter, bein, skinn og tre.
Omkring 4000 f.Kr. n氓r kunnskapen om korndyrking, jordbruk og husdyrhold v氓re breddegrader.听
Denne siste del av steinalder听(neolitikum) blir derfor gjerne kalt bondesteinalder. Med jordbruk og husdyrhold blir menneskene mer bofaste. N氓听tar man ogs氓 i bruk keramikk, begynner 氓 rydde skog og听bygge mer permanente boliger, og befolkningen 酶ker. Fortsatt var imidlertid jakt og听fiske viktig.听

Bronsealder 1800 f.Kr - 500 f.Kr
I slutten av steinalderen, ca 1800 f.Kr tar man i bruk metallet bronse听som kom fra听kontinentet. Metallet er en legering av kobber (90%) og tinn (10%), og var kun tilgjengelig for听eliten og hovedsaklig brukt til statusgjenstander og smykker. De fleste brukte fortsatt redskaper av stein/bergart. Perioden er kjent for听de mange听helleristningsfeltene med motiver fra jakt, fruktbarhetskultus og skip. Det er i denne perioden man begynner skikken med 氓 begrave de d酶de i gravhauger.听
Bronsealderen听tar slutt n氓r kunnskapen om 氓 fremstille jern blir kjent rundt 500 f.kr.

Jernalder 500 f.Kr - 1050 e.Kr
Jernalderen i Norge var fra 500 f.Kr. til omtrent 氓r 1050. Disse 1550 氓rene deles inn i periodene f酶r-romersk jernalder, romersk jernalder, folkevandringstid, merovingertid og vikingtid.听
I motsetning til bronse som ble importert til landet, kunne jern utvinnes og tilvirkes lokalt. Jernet听var mye lettere tilgjengelig og erstattet v氓pen og redskaper av stein, og gjorde dem i tillegg听langt mer effektive. F酶rste del av denne perioden faller sammen med antikken s酶r i Europa.听
I jernalderen var samfunnet i stadig endring; bosetningene vokste og man hadde 酶kende听kontakt med utlandet, inkludert Romerriket. I Europa f酶rte Romerrikets fall rundt 400听og hunnernes herjinger i 酶st til store folkevandringer,听som igjen f酶rte听til store endringer i听Europa. Gravene fra denne perioden vitner om en rik materiell kultur, men ogs氓 酶kende forskjeller mellom fattig og rik. Vi f氓r storg氓rder og h酶vdingseter.听Det f酶rste skriftspr氓ket i Norden, runealfabetet, ble tatt i bruk i jernalder.

Vikingtid 750 - 1050
Vikingtiden utgj酶r slutten av jernalderen, og varte fra siste halvdel av 700-tallet听til siste halvdel av 1000-tallet. Det var en kort men intens periode.听
Arkeologiske funn forteller om et samfunn i endring b氓de politisk, religi酶st,听teknologisk og sosialt. Vikingene var glad i 氓 reise. Med sin revolusjonerende nye听skipsteknologi kunne de reise b氓de hurtig og langt, og kom s氓 langt som til Amerika (New Foundland)听i vest og听Konstantinopel (idag Istanbul) i s酶r. Nordboerne reiste p氓 tokt og satte sitt preg p氓听store deler av den nordlige halvkule i denne perioden.听De plyndret, drev handel,听fant nytt land hvor de bosatte seg, og tok ogs氓 med seg nye kulturelle impulser sydfra tilbake.

Middelalder 1050 - 1537
Den norske middelalderen varte i over 500 氓r, fra Olav Haraldssons听d酶d i 1030 til reformasjonen i 1537. Middelalderen deles vanligvis opp f酶r og etter Svartedauden (1349),听h酶ymiddelalderen (1050-1350) og senmiddelalderen (1350 - 1537).听
Med middelalderen ble den Europeiske kristne enhetskulturen med kongevelde og nasjonalstat, kristendom听og kirke听innf酶rt i Norge. Dette听fortrengte听det听gamle norr酶ne 忙ttesamfunnet,听den norr酶ne religionen og samfunnsorden. Skikken med gravhaugbegravelser听forsvinner, og de d酶de blir heretter begravd p氓 kirkeg氓rder og uten gravgods.听

De f酶rste byene her i landet oppstod i slutten av jernalder, og utover i middelalderen听ble de flere og st酶rre. Folk flest fleste bodde imidlertid fortsatt p氓 landsbygda i听Norge. Kirken og klostervesenet preget n氓 b氓de kulturen, strafferetten og 氓ndslivet,听og i byene vi fikk en 酶kt spesialisering av h氓ndverk og byggeskikk. Det er ogs氓 n氓 at vi f氓r de f酶rste nedskrevne historiske kildene. Handelen 酶kte og听befolkningen vokste ytterligere. Med reformasjonen til Luther i 1537 var med ett Norge ikke lenger katolsk, og de katolske kirken og klostrene mistet de enorme landeiendommene sine. Reformasjonen听markerer slutten av middelalderen som periode i Norge.

听