Hovedinnhold
Om SotrasambandetÌýÌýÌýÌýÌýÌýÌýÌýÌýÌýÌýÌýÌýLokaliteteneÌýÌýÌýÌýÌýÌýÌýÌýÌýÌýÌýÌýÌýÌýÌýBilder og videoÌýÌýÌýÌýÌýÌýÌýÌýÌýÌýÌýÌý Eldre innlegg
Når helheten er større en summen av enkeltdelene
Etter de arkeologiske undersøkelsene på Bildøy, sitter vi igjen med et meget omfattende materiale. Her vil det bli etterarbeid, analyser og rapportskriving i lang tid fremover. Etter dette vil det forhåpentligvis bli gjennomført forskning hvor en kan gå mer i dybden på resultatene fra utgravingene på Bildøy.
PÃ¥ slutten av undersøkelsen passer det godt Ã¥ reflektere litt over de «små» lokalitetene pÃ¥ vestsiden av Bildøy. Hvordan kan disse bidra til Ã¥ gi et helhetlig bilde av utnyttelsen av landskapet over tid? Innenfor et omrÃ¥de pÃ¥ mindre enn 10Ìý000m2 har vi funnet spor etter mer enn 6000 Ã¥rs steinalderbosetning. Frem til historisk tid kan det dokumenteres minst 11Ìý000 Ã¥rs bosetning ved Bildøystraumen.
Gjennom hele dette enorme tidsrommet med store variasjoner i klima, havnivå, fauna og flora har menneskene holdt stand her ved straumen. Selv om fiske og fangst alltid har vært forutsetningen for livet her, er det ikke et statisk bilde som tegner seg. Omfattende endringer i redskap, teknologi og avfallsmengde viser at menneskene har tilpasset seg alle endringer som har oppstått.
Innenfor det som kan betegnes for «filosofisk holisme» bygger en gjerne pÃ¥ utsagnet om at «helheten er større enn summen av alle enkeltdelene». Det betyr at nÃ¥r en vurderer, og setter sammen enkeltdelene, fÃ¥r en noe mer enn bare summen av disse delene. Det helhetlige bildet kan altsÃ¥ ikke forklares ut fra de enkelte komponentene alene. En kan selvsagt mene hva en vil om en slik tilnærming, men det er fÃ¥ steder en slik tankegang synes Ã¥ passe bedre enn nÃ¥r aktiviteten ved Bildøystraumen skal tolkes. For skal vi ha hÃ¥p om Ã¥ belyse den helhetlige bruken over et sÃ¥ enormt langt tidsrom, er det avgjørende Ã¥ fange opp sÃ¥ mange enkelthendelser som mulig, tolke disse for sÃ¥ Ã¥ sette dem inn i en ny og større sammenheng. Disse enkelthendelsene gir seg f.eks. til kjenne som de flyktige «besøkene» pÃ¥ lok 15 for 10Ìý000 Ã¥r siden, eller det like korte besøket pÃ¥ lok 16 ca 3000 Ã¥r seinere. Begge disse er viktige vitnesbyrd over bruken av omrÃ¥det, og relasjonen mellom disse lokalitetene, og menneskene som pÃ¥ samme tid hadde tilhold i de massive bygningene som stod pÃ¥ lokalitet 13 og lokalitet 11 er det viktig Ã¥ kartlegge. Samspillet mellom alle disse sporene etter menneskelig aktivitet løfter vÃ¥r forstÃ¥else opp pÃ¥ et høyere nivÃ¥ enn om man vurderer disse separat. Slike grunnleggende vurderinger vil stÃ¥ sentralt under vÃ¥r tolkning av 6000 Ã¥rs utnyttelse av Bildøystraumen.
Men undersøkelsene er ikke helt avsluttet selv om vi nå snart forlater Bildøy. I vinter skal vi sannsynligvis sette det endelige punktum for våre utgravninger. Da skal vi undersøke de delene av Lokalitet 13 som ligger lengst ned mot dagens strandlinje. Da vil vi forhåpentligvis få et innblikk i leveviset til de siste jegere, sankere og fiskere som levde ved Bildøystraumen for ca 4500 år siden. I en periode hvor jordbruket var på «full fremmarsj» i Europa (og Skandinavia) ser folk på Vestlandet ut til å ha holdt fast ved den gamle livsstilen hvor fiske og fangst har vært sentralt. Kanskje finner vi de eldste sporene etter «fiskerbonden», et levevis som har vært fremtredende helt opp i vår tid?
Ìý