´óÏó´«Ã½

Home
Gender Perspective

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Forskning

Medisin: Kvinnehjerter

UiB-forsker Eva Gerdts forskning pÃ¥ kvinnehjerter har bidratt med ny °ìÂáø²Ô²Ôsspesifikk kunnskap om hjerte- og karsykdom, som er den vanligste dødsÃ¥rsaken blant kvinner.

Kvinnehjerter
Omslaget til boken Kvinnehjerter: En medisinsk fagbok om vanlige hjertesykdommer, skrevet av Eva Gerdts (UiB) og Maja-Lisa Løchen (UiT).
Photo:
SKOK

Main content

Prosjektbeskrivelse

Hjertesykdom hos kvinner skiller seg fra slik sykdom hos menn nÃ¥r det gjelder bÃ¥de risikofaktorer, utbredelse, mekanismer, symptomer, diagnose og behandling. En spesiell utfordring er det at symptomene ved forskjellige hjertesykdommer hos kvinner kan være noksÃ¥ like og i tillegg ganske uspesifikke. Professor ved Klinisk institutt Eva GerdtsÌýhar i flere tiÃ¥r forsket pÃ¥ hjertesykdom hos kvinner. I 2015 ble deler av denne forskningen gjort tilgjengelig gjennom boken , skrevet av Gerdts og Professor i Samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø, Maja-Lisa Løchen.ÌýSelv om det fortsatt mangler kunnskap om hjertesykdommer hos kvinner er dette ett av forskningsfeltene hvor integreringen av °ìÂáø²Ô²Ôsperspektiver har kommet lengst, og Eva Gerdts sitt arbeid er slik et klart eksempel pÃ¥ hvordan °ìÂáø²Ô²Ôsperspektiver innen medisinsk forskning kan føre til ny og viktig kunnskap.Ìý

Hva tilfører prosjektet forskningen?

Medisinsk forskning har tradisjonelt hatt et sterkt mannlig bias, styrt av antakelser om at observasjoner gjort blant menn ogsÃ¥ kan overføres til kvinner. For 30 Ã¥r siden, da Geerts startet sin forskerkarriereÌývar det vanlig at utvalg kun bestod av menn.ÌýI følge Gerdts hevdet mange forskereÌýat kvinner var mer kompliserte Ã¥ forske pÃ¥ "fordi kvinner har sÃ¥ mange variabler som det er vanskelig Ã¥ ta høyde for," som for eksempel menstruasjonssykluser ogÌýgraviditet. Men nettopp dette aspektet ved kvinnerÌýgjør ogsÃ¥ at det er et pressende behov for forskning som ser pÃ¥ hvordan ulike sykdommer rammer menn og kvinner ulikt.

Kvinnehelse har tradisjonelt fokusert på sykdommer som først og fremst rammer kvinner, slik som livmorhalskreft, brystkreft (som også kan ramme menn), eller andre sykdommer og plager som tradisjonelt er forbundet med kvinner. Likevel er den vanligste dødsårsaken blant kvinner hjerte- og karsykdommer. Innen dette feltet har fraværet av kjønssensitiv forskning vært påfallende. Det eksisterende kunnskapshullet om hjerte- og karsykdommer rammer halve befolkningen, og kan føre til feildiagnostisering og feilbehandling, men har likevel ikke blitt prioritert av helsepolitikere før i senere tid.

Det særegne med kvinner er at de gjennom livet har store hormonforstyrrelser som pÃ¥virker hjertet. Dette gjør det desto viktigere Ã¥ forske pÃ¥ kvinner, og Ã¥ skille mellom kvinner i ulike stadier av livet. Særlig kan overgangsalderen hos kvinner føre til blodtrykkdøkningÌýog endringer i risikoen for hjertesykdommer. I dag vet vi at mens hjerteinfarkt hos menn som oftest skyldes blodpropp, er dette ikke alltid tilfelle hos kvinner (se ogsÃ¥Ìý). 10-20% av kvinner som rammes av hjerteinfarkt har ikke blodpropp, og ettersom behandlingen for hjerteinfarkt er modellert etter menn, er behandlingen disse kvinnene fÃ¥r ikke effektiv. Dette er dramatisk tatt i betraktning at hjerteinfarkt erÌýen av deÌýfremste dødsÃ¥rsaken blant kvinner i Norge.

Hvordan ble °ìÂáø²Ô²Ôsperspektiv intergrert i metode og analyse?

Gerdts har gjennom hele sin forskerkarriere arbeidet for Ã¥ fremme kjønssensitiv forskning innen hjertemedisin. Hun er en pÃ¥driver forÌý°ìÂáø²Ô²Ô²õ²ú²¹±ô²¹²Ô²õ±ð i akademia, som tradisjonelt har vært et mannsdominert felt, og understreker at likestilling i akademia er sværtÌýviktig for utarbeidingen av forskningsprioriteringer og resultat. Dersom forskningen pÃ¥ kvinner skal integreres i all medisinsk forskning, er det viktig at kvinner er representert i professor- og forskerstillinger.

I sitt første forskningsprosjekt ved Haukeland, lyktes Gerdts Ã¥ overbevise prosjektlederen om at utvalget som skulle studeres ogsÃ¥ mÃ¥tte inkludere kvinner, noe som ikke var vanlig praksis pÃ¥ den tiden. I senere tid har Gerdts arbeidet med rottestudier der bÃ¥de mannlige og kvinnelige rotter har blitt brukt. I tillegg har disse studiene skilt mellom kastrerte og ikke kastrerte kvinnelige rotter, som skal speile kvinner etter og før overgangsalderen. Et av disse studiene tok sikte pÃ¥ Ã¥ finne tegn pÃ¥ tidlige forandringer i rottehjertene som resultat av høyt blodtrykk, men mÃ¥tte avbrytes av etiske hensyn, og gruppen fikk derfor ikke observert slike forandringer. LikevelÌýviste studiet at det finnes klare forskjeller pÃ¥ hann- og hunnrotter, ettersom mange av hannrottene med høyt blodtrykk døde underveis i studiet, og funneneÌýsignaliserte behovet for mer forskning.

Dyrestudier kan i stor grad føre til innsikt i hvordanÌýbiologiske °ìÂáø²Ô²Ôsforskjeller pÃ¥virker hjertet, men de forteller oss lite om effekten av andre former for °ìÂáø²Ô²Ô, som for eksempel sosiale og kulturelle °ìÂáø²Ô²Ôsnormer, pÃ¥ hjerte- og karsykdommer. Hos mennesker, er °ìÂáø²Ô²Ôsforskjeller ogsÃ¥ et resultat av sosiale og kulturelle prosesser, som for eksempel °ìÂáø²Ô²Ôede handlingsmønster, ulike miljøpÃ¥virkninger, forskjeller i kosthold, livsstil, eller stress, men ogsÃ¥ ulike holdninger til behandling og forebyggende tiltak. Disse faktorene er ogsÃ¥ viktige for utviklingen av hjertesykdom. Det er derfor viktig Ã¥ forstÃ¥ °ìÂáø²Ô²Ô som bÃ¥de et resultat av biologiske og sosiale eller kulturelle faktorer, og Ã¥ forstÃ¥ at disse faktorene i praksis vanskelig lar seg skille.Ìý

Gerdts understreker ogsÃ¥ betydningen av Ã¥ utvikle deltakende forskningsdesign, hvor brukere, slik som helsefagsarbeidere og byrÃ¥kratiske og politiskeÌýbeslutningstakere er involvert pÃ¥ ulike stadier av forskningen, slik som utvikling og planlegging, implementering og formidling av funn og resultater.ÌýDeltakende forskningsdesign kan være med pÃ¥ Ã¥ sikre at den kunnskapen som blir produsert nÃ¥r ut til aktuelle brukergrupper.

Utbytte

Kjønnsperspektiver i medisinsk forskning kan gi en enorm merverdi. Ettersom ulike prosesser og systemer i kroppen aktiveres pÃ¥ ulik mÃ¥te hos kvinner og menn, er ikkeÌýobservasjoner som er gyldige hos mennÌýnødvendigvis gyldige hos kvinner.

Økt kunnskap om og forstÃ¥else for °ìÂáø²Ô²Ôsspesifikke aspekter ved hjerte- og karsykdom er viktig for korrekt forebygging, diagnostisering og behandling av hjertesykdom hos kvinner. Forskning pÃ¥ hjertesykdommer hos kvinner har blant annet vist at en betydelig andel av kvinner som fÃ¥r hjerteinfarkt ikke har blodpropp, slik det er vanlig Ã¥ finne hos menn. Behandlingen disse kvinnene fÃ¥r er derfor ikke effektiv, ettersom den er utviklet med tanke pÃ¥ blodpropp.Ìý

Gerdts sin forskning er en viktig motbør til et utbredt mannlig bias i medisinsk forskning. Blant annet er Gerdts den første forskeren i Norge som har sett pÃ¥ °ìÂáø²Ô²Ôsforskjeller knyttet til høyt blodtrykk og dets effekt pÃ¥ hjertet.ÌýArbeidet hennesÌýviser behovet for Ã¥ styrke likestillingsarbeidet ved universitetet, sikre °ìÂáø²Ô²Ô²õ²ú²¹±ô²¹²Ô²õ±ðn i forskningsgrupper, og integrere °ìÂáø²Ô²Ôsperspektiver innen medisinsk forskning.

Ìý