大象传媒

(Udrag av artikkel av Morten Ramstad):
I juni 2009 var vi fire arkeologer fra Seksjon for ytre kulturminnevern p氓 vei til Bj酶rkum i L忙rdal. I forbindelse med utbedringene av E-16 mellom Stuvane og Seltun hadde arkeologer fra fylkeskommunen i Sogn og Fjordane noen 氓r i forveien p氓vist kulturspor p氓 Bj酶rkum i form av forhistoriske dyrkningslag, noen kokegroper og et par mulige stolpehull. Den planlagte veitraseen gikk rett over funnomr氓det, men etter s酶knad fra Vegvesenet gav Riksantikvaren tillatelse til tiltaket p氓 vilk氓r av at det ble gjennomf酶rt arkeologiske unders酶kelser. 聽

Utgravingene var planlagt over en periode p氓 fem uker. Metoden var s氓kalt maskinell flateavdekking der de 酶vre jordlagene fjernes med gravemaskin med p氓f酶lgende finrensing med krafse, spade og graveskje. Vanlige funn ved slike unders酶kelser er fyllskifter i undergrunnen som knytter seg til nedgravde strukturer og anlegg slik som husstolper, kokegroper, ulike typer ildstedsanlegg eller ardspor, som er nedpl酶yde furer etter den primitive plogen.

脜rhundrer med pl酶ying kombinert med et surt jordsmonn og nedb酶rsrikt klima har f酶rt til at forgjengelige materialer som tekstil, bein og tre for lengst har blitt brutt ned. Kun unntaksvis p氓vises det gjenstander, og da som regel i form av pottesk氓r, steingjenstander som spinnehjul eller vevlodd, eller i mer heldige tilfeller kan man p氓vise nedgravde graver der skjelett og gravgaver er beskyttet av et steinkammer. Flateavdekkingsmetodikken har de siste tjue 氓rene f酶rt til en veldig vekst i kulturspor knyttet til den forhistoriske g氓rden p氓 Vestlandet. Fremfor alt har det v忙rt avdekket en rekke store anlegg fra romertid (Kr.f.-400 e.Kr) og folkevandringstid (400-575 e.Kr.) i eldre jernalder, men det er unders酶kt g氓rdsanlegg og spor etter dyrkning s氓 langt tilbake som bronsealderen (1800-500 f.Kr.) og sen-neolitikum (2400-1800 f.Kr.). Paradoksalt nok har det v忙rt p氓vist langt f忙rre boplasspor fra vikingtid (793-1030 e.Kr.). 聽

Vi hadde p氓 forh氓nd g氓tt igjennom arkiver og funndatabaser for 氓 sjekke om det var funnet graver eller oldsaker p氓 Bj酶rkum, men med negativt resultat. Sammenholdt med informasjon vi fikk fra lokalbefolkningen, tegnet det seg et bilde av et funnfattig omr氓de i forhistorisk tid. Selv om vi ikke hadde de st酶rste forventningene til store antall stolpehull og kokegroper, hadde vi likevel forh氓pninger om at utgravingene kunne bidra med viktige brikker i puslespillet om g氓rdsutvikling og driftsformer p氓 Vestlandet i vikingtiden.

Les hele artikkelen聽HER