IFT sin historie
Main content
鈥滵en tyvende 氓rhundres fysikk har lagt ut p氓 to st酶rre oppdagelsesreiser. Den ene har gjennom teleskoper skuet utover mot kanten av universet; den andre har sondert innover mot mikrokosmos 鈥� atomenes og de subatom忙re partiklers kn酶ttlille verden鈥�
Fra Ferden mot det uendelige
- Fraser, Lillest酶l og Sellev氓g, 1995
Drivkraften er hele tiden bedre forst氓else av og mer viten om universets mysterier. Universitetet i Bergen har v忙rt med p氓 begge disse reisene. I etterkrigs氓rene spilte Bergen en sentral rolle for grunnlaget for reisen innover gjennom Odd Dahls og Bj酶rn Trumphys engasjement i oppbygningen av Kjernefysisk laboratorium. Dette var en viktig startkomponent i det vi i dag kjenner som CERN. N氓r det gjelder reisen utover har Bergen riktignok holdt seg i det n忙re verdensrom; kosmisk geofysikk, men til gjengjeld bidratt betydelig. Ogs氓 her ble mye gjort i samarbeid mellom Christian Michelsen Institutt og Fysisk institutt. Den tredje pilaren for dagens institutt er aktiviteten i teoretisk fysikk som ble startet opp og gikk h氓nd i h氓nd med det eksperimentelle.
Fysisk institutt ble vedtatt opprettet den 18. mai 1949, og聽Bj酶rn Trumphy var instituttets f酶rste styrer. Instituttet bestod de f酶rste 氓rene av tre avdelinger: A. Kjernefysisk laboratorium, B. Kosmisk geofysikk og C. Teoretisk fysikk. Fra disse avdelingene har det v忙rt mange knoppskytninger: Partikkelfysikk i 1961, Hydroakustikk i 1965, Atomfysikk i 1970, Optikk og laserfysikk i 1971, Reservoarfysikk i 1983, Industriell instrumentering i 1986, Mikroelektronikk i 1990, Materialteknologi i 1990 (nedlagt i 2000) Prosess-sikkerhetsteknologi i 1996 og Nanofysikk i 2006. Felles for de fleste av knoppskytningene er at de bygger p氓 teori, arbeidsmetoder og teknologi fra eksisterende fagmilj酶er. Grovt sett hadde instituttet i l酶pet av de siste 30 氓rene g氓tt fra 氓 v忙re et klassisk fysikkinstitutt til et med rundt halvparten av stillingene i klassisk fysikk og halvparten i anvendt fysikk og teknologi. Andre milep忙ler i instituttets historie er samling av alle virksomheten i nybygg i 1968 鈥� Bj酶rn Trymphys bygg i All茅gaten 55, opph酶r av avdelingsstrukturen og overgang til valgte styrere i 1974. Videreetablering av Teknologisk Orienterte Studier tidlig p氓 80-tallet og innlemming av Program for prosessteknologi i instituttet i 2004 f酶rte til at instituttets navn ogs氓 ble endret til Institutt for Fysikk og Teknologi og 氓rem氓lstilsatte instituttledere ble innf酶rt i stedet for valgte styrere.
IFT i dag
I dag er Institutt for Fysikk og Teknologi ett av 氓tte institutt under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet. Til instituttet h酶rer for tiden 33 faste vitenskapelig tilsatte, 8 professor/f酶rsteamanuensis II stillinger, 28 teknisk-administrative tilsatte og 28 forskere og postdoktorer. Instituttet har ca. 60 PhD-studenter (25 stipendiater), ca. 130 mastergradsstudenter og ca. 250 bachelorstudenter. Instituttet uteksaminerer hvert 氓r omlag 12 PhD-kandidater og 55 masterstudenter. 脜rlig omsetning totalt er ca. 120 MNOK.
