Et reisebrev - i solidaritet fra London
Stipendiat ved Senter for kvinne- og kj酶nnforskning, Sunniva 脕rja Tobiasen, er p氓 forskningsopphold ved University of Westminster i London. Under kan du lese deres reisebrev fra oppholdet.
Main content
V氓ren 2017 satt jeg og skrev min bacheloroppgave om solidaritet innenfor feminismen og diskuterte det 氓 bygge fellesskap basert p氓 likhet i identitet eller opplevelse, felles fiende eller sak. Dette var v氓ren da Donald Trump hadde blitt valgt som president i USA f酶rste gang. Jeg visste ikke da at jeg 氓tte 氓r senere igjen skulle tenke p氓 solidaritet og fellesskap noen m氓neder etter at Donald Trump ble gjenvalgt i USA.听
Denne gangen sitter jeg i London og jobber med min doktorgradsavhandling om kj酶nn, seksualitet og tjukkhet[i]. Siden dette er mitt f酶rste reisebrev vil jeg skrive om noe som opptar meg, utover mitt eget forskningsprosjekt, nemlig solidaritet og det 氓 praktisere solidaritet n氓r det koster, ikke bare n氓r det er komfortabelt. Et reisebrev skal gjerne inneholde skildringer fra reisen og jeg vil gi noen slike, men det som skjer i verden virker akutt viktigere enn det som skjer i min lille boble i London.
Bildet over er fra 5. april 2017 da jeg skrev bacheloroppgaven, redigert p氓 Instagram.
Det har v忙rt et opprop om solidaritet med utsatte forskere og akademikere i USA som n氓 mister eller st氓r i fare for 氓 miste 酶konomisk finansiering til viktige forskningsprosjekter. Samtidig har det v忙rt en p氓g氓ende diskusjon om solidaritet med palestinerne, og hvorvidt (nye) rektorer vil st酶tte en akademisk boikott av Israel. P氓 en annen kant i det politiske landskapet og n忙rmere min egen forskning, s氓 har jeg ogs氓 registrert debatten i Danmark omkring borgerforslaget som fremmer en lovendring for 氓 beskytte tjukke folk mot vektdiskriminering[ii].听
Jeg anbefaler 氓 ta en lytt til de danske legene Rasmus K酶ster-Rasmussen og Christian V酶htz som snakker om borgerforslaget[iii]. Det handler om 氓 skrive inn kroppsst酶rrelse og vekt som en del av det kroppsmangfoldet som skal beskyttes mot diskriminering. Flere av forfatterne bak den danske rapporten V忙gtstigmatisering som ble publisert i 2024 er de samme som fremstiller borgerforslaget[iv]. Dette er alle diskusjoner om solidaritet p氓 politisk niv氓, institusjonelt niv氓 og individuelt niv氓 鈥� og hvorfor solidaritet er viktig i alle tilfeller, s忙rlig n氓r det koster oss noe. Jeg tenker ikke at disse temaene er separate fra hverandre, og jeg h氓per du vil ta deg tid til 氓 lese.
Makt til 氓 definere hva som er viktig, virkelig og meningsfylt
I bacheloroppgaven skriver jeg: 芦En av mine f酶rste forelesere sa at det er sosiologiens oppgave 氓 avdekke skjult makt. Det ligger makt i 氓 definere hva som er viktig, virkelig og meningsfylt.禄听 Min interesse var solidaritetens grunnlag, ikke praksis eller historie, og jeg lente meg da p氓 David Featherstones鈥�[v] definisjon i min forst氓else av solidaritet:
I define solidarity as a relation forged through political struggle which seeks to challenge forms of oppression. (...) Solidarity has often been understood as being about likeness. This approach obscures the importance of solidarities in constructing relations between places, activities, diverse social groups. This can involve the cementation of existing identities and power relations. It can, however, as frequently be about the active creation of new ways of relation. It is through being attentive to such relations that the dynamism and inventiveness of solidarity can emerge.听
Jeg tror 茅n grunn til at jeg har tenkt p氓 solidaritet og bacheloroppgaven min er mitt f酶rsteinntrykk av London mens disse debattene om solidaritet har p氓g氓tt. Dette er en storby med ca. 9 millioner innbyggere anno november 2024, noe som inneb忙rer et stort mangfold av mennesker[vi]. Jeg har aldri v忙rt i London f酶r og er kanskje ikke den mest bereiste, siden kombinasjonen av manglende 酶konomi tidligere i livet og senere flyskrekk ikke er en god kombinasjon for 氓 utforske verden. Som mange andre nordmenn er jeg mest bereist i Skandinavia og langs den tyske grensen, med en kj酶reglad far og en godt spredt storfamilie i min barndom fra Finnmark til Flensburg.
Bildet er tatt fra Westminster Bridge og viser parlamentsbygningen, Big Ben og en klassisk r酶d dobbeldekkerbuss.
En fin ting med 氓 bo et sted over lengre tid er at du f氓r mulighet til 氓 erfare en annerledes hverdag. Jeg bor n氓 et lite stykke utenfor London sentrum, med pendletid p氓 omtrent 50 minutter fra d酶r-til-d酶r. Dette inneb忙rer p氓 det mest effektive en tur med 芦overground禄 og en tur med 芦underground禄, samt g氓turen til og fra stasjonene. Jeg er imponert over kollektivtransporten i denne storbyen og den medf酶lgende reisekulturen.听
Det er bemerkelsesverdig 氓 flyte i en stor elv av mennesker som selvf酶lgelig holder til venstre fra perrong til tog, videre fra perrong gjennom stasjonen til neste tog, av toget og ut p氓 gaten. Det er s氓 stille, nesten ingen som snakker, og alle vever seg mellom hverandre og gjennom de ulike overgangene f酶r vi sprer oss og g氓r hver til v氓rt. Det er likefullt en oppmerksom stillhet. Folk tar hensyn, flytter og tilpasser seg, tilbyr setet sitt om en gravid person kommer ikledd en button hvor det st氓r 芦baby on board禄, og tilbyr hjelp om noen har noe tungt 氓 b忙re opp en trapp.听
Jeg har sjelden sett et s氓 stort mangfold av mennesker samarbeide s氓 godt som p氓 den kollektive transporten her. Det er selvf酶lgelig ikke en politisk sak for de fleste 氓 ta undergrunnen til jobb, selv om kollektiv transport er en viktig politisk sak for fellesskapet. For meg som prim忙rt er vant med kollektivtransporten i Oslo, s氓 har det v忙rt merkbart hvor vant jeg er med at den enkelte reisende kun passer p氓 seg selv. Jeg skal ikke rosemale London som problemfritt, men det er likefullt fint 氓 v忙re et sted hvor det tilsynelatende g氓r an 氓 navigere en slags oppmerksomhet overfor de ukjente man reiser ved siden av. Dette gir en opplevelse av medmenneskelighet ogs氓 i en millionby.
Bilde fra nabolaget mitt i Hackney.
Utsatt forskning
Jeg har ogs氓 hatt anledning 氓 oppleve Judith Butler mens jeg har v忙rt her i London. Jeg skriver oppleve, fordi det er en opplevelse 氓 sitte i en stor sal sammen med et absolutt flertall av entusiastiske interesserte og et f氓tall h酶ylytte 鈥榟ecklers鈥�. Butler er en klok formidler, dynamisk vekslende mellom alvor og humor, samt rask med vittige responser p氓 b氓de gode sp酶rsm氓l fra sin samtalepartner og fra br氓keb酶tter i salen. Butler[vii] har skrevet om og snakket til oss alvorlig om endringene i USA med Trumps andre runde som president og de utallige ordrene og direktivene som er blitt fremmet de siste m氓nedene. Jeg f酶lger flere stipendiater p氓 sosiale media, og Katherine W. Bogen, som har et ph.d.-prosjekt ved University of Nebraska-Lincoln om partnervold med et fokus p氓 biseksuelle kvinner, har snakket ut om dette[viii]. Bogen fikk sin 酶konomiske st酶tte kansellert fra The National Institute for Health (NIH) og leser h酶yt i sin video fra det som st氓r i avslagsbrevet:
Research programs based primarily on artificial and non-scientific categories, including amorphous equity objectives, are antithetical to the scientific inquiry, do nothing to expand our knowledge of living systems, provide low returns on investment, and ultimately do no enhance health, lengthen life or reduce illness.
Det er et skremmende innblikk i de konkrete konsekvensene for forskning og akademia som de nye administrative og juridiske endringene i USA medf酶rer, og det er heller ikke det eneste landet hvor s忙rlig kj酶nn- og seksualitetsforskning og forskere er under press. Dette ber酶rer som sagt s忙rlig meg og kollegaer som forsker p氓 kj酶nn og seksualitet. Jeg ble nylig spurt om jeg ser for meg en fremtid i akademia, og jeg svarte 忙rlig at jeg ikke vet, siden det er slik stor usikkerhet. Det har lenge v忙rt en ekstremt krevende arbeidssituasjon for stipendiater og ferske forskere med uforutsigbare og kortvarige jobbmuligheter; en situasjon som er belastende over tid. Men n氓 er det ogs氓 en trussel om 氓 i det hele tatt kunne forske p氓 de temaene jeg jobber med. Nasjonalt fagorgan for kj酶nnsforskning[ix] kom med en uttalelse i februar hvor de blant annet skriver:
Trumps angrep p氓 flere fagfelt, deriblant kj酶nnsforskningen, konstituerer et politisk angrep p氓 den akademiske friheten og ytringsfriheten. Trump-administrasjonens aggressive utfall mot forskning og akademisk frihet er bare den forel酶pige kulminasjonen av trender som har p氓g氓tt over tid.
Det har v忙rt flott 氓 se og lese om en uttalt solidaritet med forskere i USA som n氓 opplever at deres forskningsmidler kuttes og stillinger st氓r i fare[x]. Jeg har snakket med kollegaer fra flere h酶yere utdanningsinstitusjoner om hvordan vi kan alle bidra til 氓 bygge solidaritet og sikre samarbeid for fremtiden. Jeg ikke bare h氓per, men forventer at vi i solidaritet vil fortsette 氓 st酶tte opp om og skape muligheter for samarbeid og sikre viktig forskning som er s忙rlig utsatt. At vi s酶ker samarbeid med organisasjoner og p氓 tvers av utdannings- og forskningsinstitusjoner, faglige fellesskap og kollegaer. For 氓 l氓ne Butlers[xi] ord om solidaritet:
When one denounces an injustice in order to show that one is a person who denounces injustice, whether or not we are effective, whether or not we are in solidarity with others, then we act only as individuals, and our denunciations fade almost as soon as they are enunciated. If my purpose is merely to show that I oppose emerging fascism, that is not quite enough. We will not make a new world through taking moral stances that only fortify individualism, and take us away from collective action.
Et annet eksempel p氓 solidarisk kamp jeg har observert i Norge, s忙rlig den siste tiden, er hvordan norske universiteter og h酶yskoler im酶teg氓r krav om akademisk boikott p氓 grunn av Israels ulovlige okkupasjon av palestinske landomr氓der og umenneskelig krigf酶ring overfor palestinere. Dette handler om 氓 st氓 i solidaritet med palestinske universiteter, palestinske kollegaer og studenter.
Solidaritet er en intellektuell og akademisk plikt
De to st酶rste universitetene i Bergen og Oslo har denne v氓ren gjennomf酶rt rektorvalg. Begge steder ble det etterspurt gjennom debatt og demonstrasjoner hvordan de ulike kandidatene stiller seg til solidaritet med palestinske kollegaer og studenter gjennom akademisk boikott. Jeg var ikke imponert over styret ved Universitetet i Oslo sitt nei til akademisk boikott av Israel i 2024, ei heller dav忙rende rektor og styreleder Svein St酶len som uttalte: 芦Som institusjon er det v氓r oppgave 鈥� ogs氓 styrets 鈥� 氓 verne om den enkelte vitenskapelige ansattes akademiske frihet.禄[xii]听
Jeg vil hevde, i tr氓d med Butler, at vi ikke skaper en ny verden ved 氓 ta avstand fra fascisme p氓 m氓ter som forsterker individualisme og tar oss bort fra kollektive handlinger. Under rektorvalgdebatt ved UiO og UiB n氓 i v氓r har kandidatene igjen tatt til orde mot akademisk boikott[xiii]. Som kollega Kjersti Aarstein sa da akademisk boikott ble diskutert ved et styrem酶te p氓 Universitetet i Bergen i 2024, s氓 er akademisk boikott krevende fordi akademisk frihet st氓r sterkt: 芦Man skal ha tenkt seg n酶ye om, men i denne saken er det tungtveiende grunner til 氓 boikotte.禄[xiv]
Det er vanskelig 氓 forst氓 hvorfor akademiske institusjoner ikke vil st氓 i eksplisitt solidaritet med ledelsen fra 15 palestinske universiteter som kom med sitt opprop allerede i november 2023, n氓 n氓r vi vet hva Israel har gjort og fortsetter 氓 gj酶re mot palestinere p氓 Gaza og Vestbredden. I denne konteksten er det ingen akademisk frihet 氓 spore for palestinere, mens vi opprettholder muligheten for 氓 samarbeide med institusjoner som Tel Aviv University som aktivt utvikler teknologi til den israelske h忙ren[xv]. Jeg vil gjengi her hva som st氓r i det palestinske oppropet[xvi]:
We also hold Israeli universities responsible, as they have been indispensable to the regime of settler colonial oppression and apartheid, complicit in grave violations of human rights including developing weaponry, military doctrines, and legal justification for the indiscriminate, mass targeting of Palestinians. (...) We urge the international academic community to fulfill its intellectual and academic duty to seek the truth and hold perpetrators of genocide accountable. Israeli universities, complicit in human rights violations, should face international isolation. In unity and with unwavering determination, we declare that justice will prevail. We will not be silenced; we will resist, remember, and record.
Jeg h氓per mine kollegaer ved norske universiteter og h酶yskoler, sammen med studentene, vil fortsette 氓 utfordre rektorer og de som leder og styrer v氓re institusjoner til 氓 v氓ge 氓 v忙re solidariske ogs氓 n氓r det ikke er komfortabelt. N氓r det koster litt ekstra 氓 v忙re solidarisk. Akkurat som det ikke er nok 氓 bare flagge med Pride-flagget i juni uten 氓 ha meningsfylt og vedvarende institusjonell st酶tte for utsatte skeive ansatte, studenter, samt kj酶nn- og seksualitetsforskningen gjennom hele 氓ret, s氓 kan vi ikke bare ha solidaritet overfor palestinerne n氓r det ser bra ut eller er komfortabelt.听
Vi har som ansatte, studenter og institusjon en intellektuell og akademisk plikt i 氓 holde de som utf酶rer eller er st酶ttespiller til overgrepet mot palestinerne ansvarlige. De utallige palestinske undervisnings- og forskningsinstitusjonene som har blitt total酶delagt, og studenter og ansatte som har blitt drept eller fordrevet, trenger at vi st氓r h酶ylytt og tydelig sammen med dem. Om vi skal snakke om makt til 氓 definere hva som er 芦viktig, virkelig og meningsfylt禄 s氓 er det vanskelig 氓 forst氓 de som kan snakke om det som skjer i USA og om palestinernes situasjon, og i samme 氓ndedrag fremme akademisk frihet uten akademisk boikott.
Makt til 氓 definere hvem som er viktig
Jeg har hatt en fantastisk tid her i London, og jeg tar ingenting for gitt. Det har til tider opplevdes som absurd 氓 ha det s氓 fint n氓r det er s氓 mye forferdelig som skjer i verden. Hvis jeg kan gi en generell oppfordring til alle stipendiater og dere som jobber med stipendiater: Reis ut om du kan og hjelp stipendiater 氓 dra ut i verden. Jeg ble sterkt oppfordret til 氓 reise fra b氓de senterleder og veileder ved Senter for kvinne- og kj酶nnsforskning ved Universitetet i Bergen. Jeg ble ogs氓 tildelt prosjektstipend fra L. Meltzers Universitetsstiftelse slik at jeg kunne ha r氓d til et lengre opphold i London.听
Vi trenger 氓 bygge mer solidariske nettverk, ikke bare for faglige fellesskap, men fordi akademisk frihet ikke er garantert.听 For meg har det v忙rt bekreftende 氓 f氓 etablere et tettere samarbeid med min veileder her i London som ogs氓 forsker p氓 kj酶nn, seksualitet og tjukkhet. Det er lite som er s氓 faglig og personlig bekreftende som 氓 f氓 diskutere med noen som forst氓r hele konteksten til ens eget prosjekt og situasjon. University of Westminster og Centre for Social Justice Research har tatt godt imot meg og tiden her har gitt meg rom og tid til 氓 tenke, lese og skrive gjennom en lengre og mer eller mindre uavbrutt prosess.
Bildet er fra Stonehenge rett f酶r soloppgang v氓rjevnd酶gn.
Jeg vil avslutningsvis dele om det som er n忙rmere mitt eget forskningsprosjekt, nemlig solidaritet med tjukke personer og en tjukkere solidaritet. I Danmark har det som nevnt blitt fremmet et borgerforslag om en lovendring som vil beskytte tjukke folk mot vektdiskriminering. Dette er en diskusjon som f酶lger en trend vi ser flere steder i verden; nemlig 氓 anerkjenne diskriminering basert p氓 vekt og st酶rrelse som noe vi trenger 氓 ta p氓 alvor.听
Jeg f酶lger ogs氓 den offentlige diskusjonen om tjukke og slanking i Norge, hvor hvem som har definisjonsmakten viser seg raskt for dem som ser med et kritisk blikk. For 氓 l氓ne et sp酶rsm氓l fra samfunnsdebattant og pensjonert slanker, Marianne S忙b酶[xvii]: Hvorfor tviholder helsevesenet p氓 livsstilsintervensjoner av typen 芦spis mindre, tren mer禄 i m酶te med mennesker med h酶y vekt 鈥� n氓r forskningen viser at det ikke virker? Vi kan trekke dette sp酶rsm氓let enda lenger: Hvorfor er vi som samfunn s氓 utrolig opptatt av og investert i 氓 slanke folk for enhver pris? Jeg anbefaler 氓 lese og lytte til det Marianne skriver og sier; hun gj酶r et viktig arbeid i 氓 utfordre etablerte skadelige diskurser omkring tjukke og slanking, samt at hun l酶fter frem forskere og helsepersonell som representerer mer nyanserte og medmenneskelige perspektiver p氓 disse temaene.
Det jeg har engasjert meg i de siste m氓nedene er hvordan normer og (med)menneskelighet henger sammen. Jeg unders酶ker forholder mellom de normative (tjukke) kroppslige rammene for kj酶nn og seksualitet og (med)menneskelighet i lys av Butlers teoretiske rammeverk. Blant annet skriver Butler [xviii]om 芦intelligibility禄 og hvordan det 氓 bli oppfattet og forst氓tt som et likeverdig menneske er basert p氓 normer som er sosialt konstruerte og opprettholdt. Det vil si om de som ansees som uforst氓elige (incoherent) er de som 芦feiler禄, eller oppfattes som normbrytende. Vi som samfunn dehumaniserer dem av oss som bryter med idealiserte kroppslige normer for kj酶nn og seksualitet p氓 bakgrunn av mer enn vekt, st酶rrelse og fasong. Tjukkhet er en b忙rer av negative forestillinger om helse, moral og verdighet. Dette er ogs氓 viklet sammen med kj酶nn, seksualitet, rase/etnisitet, alder, klasse og funksjonsevne. Butler[xix] skriver i sitt arbeid om gjenkjennelse og anerkjennelse, og jeg vil dele et siste sitat:
If we struggle for rights, we are not simply struggling for rights that attach to my person, but we are struggling to be conceived as persons. And there is a difference between the former and the latter. If we are struggling for rights that attach, or should attach, to my personhood, then we assume that personhood is already constituted. But if we are struggling not only to be conceived as persons, but to create a social transformation of the very meaning of personhood, then the assertion of rights become a way of intervening into the social and political process by which the human is articulated.
N氓 mot slutten av mitt opphold s氓 tenker jeg p氓 de som har makt til 氓 definere hvem som ansees som viktig 氓 kjempe for og som er verdige mottakere av v氓r solidaritet. Det er lett 氓 se hvordan 氓penheten om grusomhetene i Gaza har endret manges holdninger overfor palestinerne. Jeg tror at for mange s氓 har palestinerne blitt menneskeliggjort for f酶rste gang. N氓r vi kjemper i solidaritet for akademisk boikott s氓 sloss vi for rettighetene og tryggheten til palestinerne p氓 bakgrunn av medmenneskelighet. N氓r de som styrer i USA avviser forskningen til stipendiaten Bogen og skriver at den ikke bidrar med 酶kt kunnskap og ikke fremmer helse, forlenger liv og reduserer sykdom, s氓 kunne de ikke tatt mer feil. Bogen og mange andre som driver med kj酶nn- og seksualitetsforskning ser mennesker og utfordrer de normene som marginaliserer og utestenger de normbrytende m氓tene vi kan ha en kropp eller leve v氓re liv.听
En kamp mot diskriminering av tjukke, vektstigma og utdaterte holdninger i helsevesenet handler ogs氓 om 氓 bryte inn i forestillingene om hvem som ansees som viktig 氓 kjempe for og fortjener v氓r solidaritet. Det er et uttrykk som sier 芦it hurts because it matters禄. Jeg tror ikke det trenger 氓 gj酶re vondt for at noe skal v忙re meningsfylt, men om det koster deg noe 氓 v忙re solidarisk s氓 er det desto viktigere at du praktiserer det. For verdien ligger i dem og det vi praktiserer solidaritet med, og den (med)menneskeligheten vi praktiserer gjennom v氓r solidaritet.
Jeg grugleder meg til 氓 dra hjem. Jeg gleder meg til 氓 forske videre, diskutere med kollegaer og etter hvert dele mer om prosjektet n氓r tankene er ferdig tenkt. Det jeg gruer meg til er 氓 forlate boblen mens jeg nyter solen, v氓ren og mangfoldet her i London.
Paddington-graffitti ved Waterloo Station.
Referanser
[i] /skok/164926/en-tjukkere-kj%C3%B8nns-og-seksualitetsforskning
[v] Featherstone, David, (2012) Solidarity. Zed Books Limited
[xi]Butler, Judith (2024) 鈥淛udgement, Freedom, Solidarity: Thinking with Arendt鈥�, Journal of Italian Philosophy (7/24), s.212-230
[xviii] Butler, J. (1999). Gender Trouble: Feminism and the subversion of identity (10. anniversary ed). Routledge.
[xix] Butler, J. (2004). Undoing Gender. Routledge.
听