大象传媒

Naturgass er i dag en av de b忙rende energikildene i Den europeiske union (EU). Totalt estimeres det at over 20% av EUs energiforbruk kommer fra naturgass. Sett opp mot Norges 氓rlige str酶mforbruk p氓 130-140 TWh per 氓r, bruker EU 氓rlig omtrent 25 ganger mer bare i naturgass. For 氓 n氓 klimam氓lene i Parisavtalen og for 氓 f酶lge opp EUs m氓l om 氓 v忙re kliman酶ytral innen 2050, m氓 fossile energikilder som naturgass erstattes med fornybare alternativ. Et av disse alternativene er hydrogen.听

EU finansiering

Hydrogen er, hvis den er produsert p氓 rett m氓te, en fornybar energikilde som b忙rer mer enn dobbelt s氓 mye energi som naturgass. Utfordringen er, kan dagens naturgasslagre lagre hydrogen i fremtiden? Dette sp酶rsm氓let har ved Institutt for fysikk og teknologi(IFT) f氓tt 3 millioner euro i st酶tte fra til 氓 se n忙rmere p氓 i . Sammen med ni forskningspartnere og flere lagringsoperat酶rer i industrien skal HyDRA unders酶ke mulighetene for 氓 lagre hydrogen i geologiske reservoarer i undergrunnen.听

- I dag finnes det omkring 150 gasslagre under bakken i Europa som lagrer naturgass. P氓 papiret skal disse kunne lagre hydrogen i fremtiden. For 氓 f氓 dette opp p氓 industriellskala m氓 vi har mer informasjon og retningslinjer for hvordan det skal gj酶res, sier Fern酶.

M氓let med prosjektet er 氓 samle et realfaglig informasjonsgrunnlag som igjen danner grunnlaget for et regulatoriske rammeverk, ny teknologi og en industristandarder for lagring av hydrogen.听

- Sammen med v氓re industripartnere skal vi hente opp v忙ske- og steinpr酶ver fra aktuelle hydrogenlagre og utf酶re analyser innen mikrobiell aktivitet, geokjemiske reaksjoner og flyt i por酶se medier. Disse dataene vil vi samle i en database som danner kunnskapsgrunnlaget for redusert mikrobiell risiko og muliggj酶r raskere implementering av hydrogenlagring i undergrunnen som en del av det europeiske hydrogensystemet. Enkelt fortalt skal vi bruke dataene til 氓 utarbeide en trafikklysmodell relatert til risko der gr酶nt = ok, gult = sannsynligvis ok, men krever mer unders酶kelse, og r酶dt = nei, det g氓r ikke, sier Fern酶. 听

HyDRA er et internasjonalt hydrogenprosjekt som ledes fra Bergen. Administrativ koordinator er Merry H. Navjord og faglig leder er professor Martin Fern酶.

Photo:

Jin Sigve M忙land/UiB

Hvor mye hydrogen spiser bakterier?

Selv om hydrogen og naturgass har lik form, har de ulike egenskaper og de oppf酶rer seg ulikt ved lagring. Geologiske formasjoner, temperatur, dybde, trykk m.m. er bare noe av parameterne som m氓 kartlegges. I tillegg er det en rekke biokjemiske prosesser som m氓 unders酶kes. En av dem er: Hvor mye hydrogen blir spist opp av bakterier under lagringen?听

- Bakterier i undergrunnen kan bruke hydrogen som energi til 氓 vokse og overleve. Graden av hydrogenkonsum er avhengig av hvilke typer bakterier som er tilstede i undergrunnen, og vil variere fra lagringsplass til lagringsplass. Dette er noe vi skal kartlegge og unders酶ke n忙rmere, sier Fern酶.听

For 氓 forst氓 alle de ulike prosessene ved hydrogenlagring er prosjektet bredt sammensatt med et tverrfaglig team.听

- Hydrogenlagring er komplekst og krever spisskompetanse fra ulike fagfelt. I prosjektet jobber mikrobiologer, kjemikere, geologer og fysikere sammen for 氓 se p氓 b氓de helhet og hver del. Nettopp det at vi ikke bare ser p氓 hver del for oss selv, men setter sammen de ulike puslespilldelene og ser p氓 samspillet er nytt og viktig, sier Fern酶.

Dagaktuell masteroppgave听

Alida van Wijngaarden, er en av fire masterstudenter ved IFT som skal skrive masteroppgave tilknyttet HyDRA prosjektet i 氓r. Wijngaarden skal skrive om biogeokjemiske reaksjoner og gleder seg til 氓 jobbe med et prosjekt med stor samfunnsrelevans.听

- Jeg synes dette er spennende b氓de fordi jeg er interessert i geofag og generelt hvordan naturlige prosesser p氓 jorden fungerer. Ogs氓 er det ekstra spennende 氓 l忙re mer om ting som skjer langt under bakken i milj酶er som man ikke ser i det daglige, sier Wijngaarden.听

Wijngaarden har ogs氓 et sterkt klimaengasjement som hun f氓r jobbet konkret med i sin masteroppgave.听

- Det er givende 氓 kunne jobbe med noe som er litt nytt og enda under utvikling! Da f酶ler jeg at jeg bidrar til ny innovasjon, fremtidige l酶sninger, og ikke minst, bidra til mer b忙rekraftige energil酶sninger - som er noe jeg brenner for med tanke p氓 氓 dempe klimaendringene, sier Wijngaarden avslutningsvis. 听
听