Ble språkforsker ved tilfeldighet
Mikkel syntes det var spennende å velge en utdanning som var litt ukjent, hvor han ikke helt visste hva han kom til å lære. Språkvitenskapen viste seg å fenge, og nå forsker han på norsk språk.
Main content
Hvorfor valgte du å studere språkvitenskap/lingvistikk?
Det var nok litt tilfeldig og litt intuisjon. Lingvistikk er vitenskapen om menneskets sprÃ¥k, sÃ¥ selvfølgelig hadde jeg en viss sprÃ¥kinteresse, men jeg var ogsÃ¥ interessert i mye annet. Det som ble avgjørende var nok at jeg syns det var spennende Ã¥ velge noe litt ukjent, hvor det ikke var helt Ã¥penbart for meg hva jeg ville lære. I ettertid har jeg skjønt at lingvistikk er bÃ¥de en «myk» og «hard» vitenskap samtidig, noe som passer meg perfekt.Â
Hva skrev du masteroppgave om?Â
Jeg foretok en sÃ¥kalt metafor- og metonymianalyse av Stortingets ordskifte knyttet til terrorisme og diskuterte mulige ringvirkninger av ulike mÃ¥te Ã¥ framstille fenomenet pÃ¥. For eksempel kan det ha visse uheldige effekter om politikere konsekvent framstiller og ser for seg terrorisme som en type krig, da det fins noen viktige strukturelle forskjeller pÃ¥ de to fenomenene.  Â
Var du aktiv i noen studentorganisasjoner i studietiden?
Mesteparten av tiden brukte jeg pÃ¥ frivillig arbeid i Studentradioen, Studentersamfunnet og Raftostiftelsen. Mens jeg tok bachelor, tilbrakte jeg nok mer tid der Studentersamfunnet holdt til enn pÃ¥ lesesalen.Â
Hvordan har disse erfaringene vært til nytte for deg i ettertid?
Det ser selvfølgelig bra ut for en arbeidsgiver at jeg har fÃ¥tt prøvd meg i mange ulike roller og med ulike typer ansvar, men først og fremst handlet det frivillige arbeidet om gjøre noe gøy og Ã¥ fÃ¥ venner. Og det er nok dette siste som er viktigst ogsÃ¥ i ettertid. Den karrieremessige nytten kommer til syne en sjelden gang nÃ¥r jeg skal søke jobb, men den sosiale verdien av disse erfaringene er med meg som en usynlig ballast hver eneste dag. Jeg tror studietiden helst bør brukes pÃ¥ Ã¥ finne noe man liker Ã¥ drive med, ikke Ã¥ gruble over hva som kan komme til Ã¥ bli ansett som nyttig i fremtiden.Â
Hvilken jobb har du i dag? Og hvordan er arbeidsdagen din der?
Jeg er doktorgradsstipendiat i nordisk sprÃ¥k. Det vil si at jeg er ansatt i fire Ã¥r primært for Ã¥ skrive en doktorgradsavhandling. Avhandlinga mi dreier seg om Ã¥ utvikle kriterium for Ã¥ bestemme hvilke ord som pÃ¥ et eller annet nivÃ¥ bør beskrives i store allmennordbøker. Siden det norske ordforrÃ¥det er prinsipielt uendelig, mÃ¥ man nødvendigvis gjøre et utvalg.Â
I tillegg til dette underviser og sensurerer jeg, og jobber med . Selv om jeg nødvendigvis mÃ¥ vie en del tid til skriving, sÃ¥ kan det ogsÃ¥ være svært sosialt Ã¥ være stipendiat. Blant har jeg et ganske romslig budsjett til Ã¥ reise pÃ¥ fagkonferanser, seminarer og forskningsopphold, sÃ¥ enkelte dager er faktisk stipendiattilværelsen forbausende luksuriøs. Â
Du har også drevet med formidling av faget ditt, blant annet som ekspert i Språksnakk på NRK P2. Hvordan ble du radiokjendis?
Det var sÃ¥ enkelt som at jeg ble kontaktet av produsenten til SprÃ¥ksnakk, som hadde sett et innlegg jeg skulle ha om «metonymi» pÃ¥ en fagkonferanse om norsk sprÃ¥k. Jeg klarte vel pÃ¥ et eller annet vis Ã¥ overbevise henne om at dette var et emne som egnet seg for radio, sÃ¥ da ble det et innslag om metonymi med meg og en kollega. Jeg klarte meg tydeligvis greit for etter det har de invitert meg tilbake en hÃ¥ndfull ganger.Â

Mikkel har vært med i fire sendinger på Språksnakk på NRK P2. Her sammen med P2-redaksjonen.
Hva er det som er så gøy med ord og språk?
Det er jo som fluepapir for nærmest alle (mellom)menneskelige kvaliteter og prosesser. Kreativitet, humør, intelligens, identitet, historie, fordommer, manipulasjon, komikk – alt fester seg i språket. Å forske på språk kan med andre ord være det samme som å forske på psykologi, sosiologi, historie, litteratur, samfunnsvitenskap, biologi, filosofi eller sosialantropologi – det kommer bare an på hva slags perspektiv man ser det fra.
Hvordan synes du studiene har forberedt deg på den jobben du har nå?
Det er lett å tenke at det å skrive doktorgrad på mange måter er som å fortsette å studere. Studiene har jo selvfølgelig gitt meg viktig fagkunnskap og fagrelaterte ferdigheter som skriving og forskningsmetode og liknende, men det er også noen viktige forskjeller. Nå er det i veldig stor grad jeg som bestemmer hva jeg skal lære meg, jeg skriver på en måte min egen pensumliste. Der man på studiene blir avkrevd å lære litt om alt, kan jeg bruke nesten all tiden min på å utforske et lite felt som jeg selv definerer. Å skrive doktorgrad minner på mange måter om å grave så dypt i et emne at du tilslutt er den i hele verden som har gravd dypest i akkurat dette emnet.
Hva tror du gjorde at du fikk denne jobben?
Jeg hadde sÃ¥ klart ikke fÃ¥tt den uten en mastergrad i lingvistikk med noenlunde gode karakterer, men utover det handlet det mye om Ã¥ være pÃ¥ rett sted til rett tid. Jeg hadde rett bakgrunn for stillingsbeskrivelsen og stillingen ble lyst ut pÃ¥ et beleilig tidspunkt.Â
Hva er drømmejobben din? Hvor går veien videre?
Jeg har nok ingen drømmejobb, men jeg syns det er Ã¥lreit Ã¥ drive med forskning, undervisning og formidling. MÃ¥let mitt er foreløpig Ã¥ klore meg fast et eller annet sted pÃ¥ universitetet nÃ¥r kontrakten utløper.Â