Retningslinjer og regler gjeldende for medisinstudiet
Her finner du informasjon om prosedyrer, regler og retningslinjer spesielt for medisinstudiet.
Main content
Vurdering/eksamen
I møte i Programutvalg for medisin (PUM) 21. september 2016 ble det vedtatt retningslinjer for semestervurdering (sak 21/16) som gjøres gjeldende f.o.m. høstsemesteret 2016 for emnene i studieplan Medisin 2015.
°¿±è±è»å²¹³Ù±ð°ù¾±²Ô²µ±ð°ù/±ð²Ô»å°ù¾±²Ô²µ±ð°ù:Ìý
- 10. oktober 2022: nytt delpunkt under punkt 8, om skriftlig prøve, vedtatt pÃ¥ fullmakt av Arbeidsutvalget i trÃ¥d med sak 13/22 i PUM.Ìý
- 1. juni 2022: punkt 8 justert etter vedtak i PUM (sak 13/22).
- 15. september 2021: Punkt 2 er justert etter vedtak pÃ¥ fullmakt i Arbeidsutvalget.ÌýÌý
- 27. mars 2019: Punkt 8 er revidert etter vedtak i PUM (sak 12/19).
- 19. januar 2024: Regel om skriftlig prøve ble flyttet til emnebeskrivelse MED5.
- 27. november 2024: Punkt 8 er revidert etter vedtak i PUM (sak 22/24), og vil gjelde fra og med vÃ¥rsemesteret 2025.Ìý
- 5. februar 2025: Retningslinjer for bestått/ ikke bestått vedtatt i PUM. Retningslinjene er gyldig fra og med studieåret 25/26.
- 7. mars 2025: Punkt 3C i Retningslinjer for bestått/ ikke bestått ble revidert etter vedtak i Arbeidsutvalget.
Retningslinjer for bestått/ ikke bestått
Som hovedregel skal skriftlige oppgaver brukt til summativ vurdering gjennomføres på campus uten tilgang til hjelpemidler. Dersom vurderingen skal inkludere studentenes evne til å anvende informasjonskilder og hjelpemidler, bør dette gjennomføres som en muntlig eller praktisk prøve/eksamen.
1) Utarbeidelse av eksamensoppgaver for skriftlig summativ vurdering
A) Eksamensoppgaver skal utformes slik at de tester studentenes grunnleggende forståelse, anvendelse av kunnskap og tilegnede ferdigheter i tråd med læringsutbyttene.
B) Oppgavene skal ha en tydelig bredde i vanskelighetsgrad:
- Grunnleggende oppgaver som tester sentrale konsepter og ferdigheter.
- Moderat utfordrende oppgaver som krever anvendelse og kombinering av kunnskap.
- Avanserte oppgaver som utfordrer kritisk tenkning og problemløsning.
C) Essay- og kortsvarsoppgaver bør utgjøre minst 40 % av vurderingsgrunnlaget for å sikre en helhetlig vurdering. Gjenbruk av tidligere oppgaver bør unngås eller revideres for å inkludere ønsket bredde i vanskelighetsgrad.
2) Muntlig klinisk eksamen med pasient
A) Muntlig eksamen med pasient skal skje innenfor en fastsatt tidsramme.
B) Studenten skal være i stand til å ta opp anamnese, kunne gjøre praktisk undersøkelse og komme med aktuelle differensialdiagnoser uten hjelp. Det forventes at studenten kan føre en faglig relevant diskusjon om aktuell videre utredning og behandling.
3) Objektiv strukturert klinisk eksamen (OSKE)
A) OSKE har et stasjonsbasert oppsett hvor hver stasjon har en spesifikk klinisk problemstilling eller oppgave (f.eks. anamnese, fysisk undersøkelse, prosedyrer).
B) Erfarne klinikere vurderer studentenes prestasjoner basert på en sjekkliste eller vurderingsskjema.
C) Sensur av OSKE baserer seg pÃ¥ andel oppgaver med bestÃ¥tt resultat, global score og eventuelt resultat av flaggoppgaver. Digital programvare brukes som hjelpemiddel i sensuren.Ìý
4) Vurdering og sensur
A) Ved summativ sluttvurdering i et emne skal hovedfokus være å vurdere studentenes evne til å anvende kunnskap i relevante problemstillinger.
B) Sensuren skal sikre en tydelig faglig standard som definerer hva som kreves for å oppnå bestått. Eksamensoppgavene må være utformet slik at besvarelsene kan vurderes opp mot denne standarden, med et klart fokus på det som er sentralt i emnets læringsutbytte.
C) Bruk av psykometriske analyser av eksamensresultater etter sensur er viktig for å evaluere oppgavenes kvalitet og validitet, spesielt ved overgang til ny vurderingsform. Dette er typisk analyser av vanskelighetsgrad (hvor mange studenter som besvarte oppgaven korrekt), diskriminerende evne (hvor godt en oppgave skiller mellom studenter med høyt og lavt totalkåre), distraktoranalyser (hvorvidt de gale alternativene i flervalgsoppgaver fungerer som forventet) og cut-off analyser for å vurdere og fastsette grensen mellom bestått og ikke bestått basert på faglige kriterier.
Ìý
Retningslinjer for semestervurderingÌýfor emnerÌýi studieplan Medisin 2015
1. Den summative vurderingen i et emne kan bestå av flere vurderingsdeler, men ikke mer enn 3 for hver student.
2. Semestervurderingen for ett emne skal som hovedregel inneholde kun én skriftlig skoleeksamen (det kan gjøres unntak her). For denne gjelder:
ÌýA) eksamen skal normalt planlegges og sensureres som en helhet, med fordeling av oppgaver og poenguttelling i henhold til semesterets innhold.
ÌýB) hvis det settes krav til at en spesifikk modul av eksamen mÃ¥ bestÃ¥s, mÃ¥ denne teste sÃ¥ bredt at den er representativ for ønsket læringsutbytte for semesteret.
ÌýC) hvis flervalgsoppgaver brukes, anbefales det at disse utgjør minst 50 % av eksamen (andel oppgaver og uttelling).
ÌýD) bruk av andre typer oppgaver pÃ¥ eksamen vurderes ut fra hva om er nødvendig for Ã¥ kunne vurdere studentenes læringsutbytte.
3. Når det brukes flervalgsoppgaver på eksamen, skal oppgavene følge anbefalte retningslinjer fra fakultetet.
4. Muntlige eksamener kan inkluderes, slik som muntlig-praktiske kliniske eksamener. Et uttrekk av studentene kan få slik eksamen som del av sin semestervurdering. Da skal minst 20 % av studentene trekkes ut.
5. Skriftlig oppgave som hjemmeeksamen kan være en del av semestervurderingen.
6. Stasjonsbasert eksamen, slik som OSKE eller lignende, kan være en del av semestervurderingen. Ved slutten av 6. og 12. semester skal OSKE være en del av semestervurderingen.
7. Når semestervurderingen består av to eller flere vurderingsdeler skal hver del vektes etter en på forhånd fastsatt prosentfordeling. Som hovedregel skal skriftlig skoleeksamen utgjøre 50 prosent eller mer.
8. Ved ikke bestått, ikke møtt eller gyldig fravær i en av flere vurderingsdeler av en semestervurdering trenger man kun å gjenta den/de ikke beståtte vurderingsdelene neste gang eksamen avholdes. Dersom studenten også etter dette mangler bestått resultat i en eller flere vurderingsdeler, må alle deler gjentas ved neste eksamen
KI-reglement på medisinstudiet
KI-reglement ble vedtatt av Programutvalget for medisinstudiet 02.04.25 ().Ìý
NivÃ¥ene det henvises til i dette reglementet er nivÃ¥ene som er beskrevet pÃ¥ nettsidenÌýBruk av kunstig intelligens (KI) ved Det medisinske fakultet. Du kan lese mer om hva disse nivÃ¥ene innebærer, ved Ã¥ gÃ¥ inn pÃ¥ den siden. Dersom det oppdages bruk av KI som ikke er i samsvar med nivÃ¥ene som er satt, er det Ã¥ regne som bruk av ulovlig hjelpemidler og regnes som .Ìý
1. For skriftlige innleveringer som skal vurderes og gis tilbakemeldinger slik som Refleksjonsnotat, Lab-rapporter, Hjemmeeksamen, Semesteroppgaver, Prosjektbeskrivelser. Aktuelle alternativer:ÌýÌý
ÌýA) Kontrollerte betingelser: Hvis man ikke ønsker at studentene skal bruke hjelpemidler for skriftlige innleveringer, bør man gjennomføre skriftlig prøve (formativt) pÃ¥ campus med tilsyn og ved bruk av eksamensprogram (Inspera eller WISEflow) kombinert med KI genererte tilbakemeldinger. Antallet slike formative prøver per semester bør begrenses.ÌýÌý
ÌýB) Hjemmeoppgave: nivÃ¥ A-D er tillatt (A: KI som støtte til generelle aktiviteter, hvor det KI-genererte innholdet ikke kopieres direkte inn i teksten, B: KI som støtte til sprÃ¥kvask og forbedring av egen tekst, C: KI som støtte til visuelle fremstillinger som ikke er en del av egne resultater, D: KI som støtte til presentasjon av faglig innhold)Ìý
2. For presentasjoner tillates inntil nivÃ¥ D) (dvs KI som støtte til presentasjon av faglig innhold)ÌýÌý
3. For obligatoriske arbeidskrav som kan vurderes automatisk slik som f. ex. flervalgsoppgaver, kan man ha dette som hjemmeoppgave, men innføre tidsbegrensning og mulighet for Ã¥ gjenta testen hvis man ikke bestÃ¥r. Det er studentens eget ansvar Ã¥ benytte denne typen ressurser til Ã¥ teste egne ferdigheter.Ìý
Obligatorisk undervisning
Førende retningslinjer for obligatorisk undervisning i medisinstudiet ble vedtatt av Programutvalget for medisin (PUM) 1. november 2017 (sak 35-17).
Retningslinjer for obligatorisk undervisning i medisinstudiet
Undervisningstyper
- Undervisningstyper som bør være obligatorisk:
- praktiske kurs og øvelser
- praksis
- team-basert læring
- deltakelse i gruppeundervisning med oppgaveløsning og -levering
- Undervisning som bør være obligatorisk, men hvor fremmøtekontroll er vanskelig og/eller ressurskrevende:
- klinikker og pasientdemonstrasjoner
- Undervisning som enten kan være obligatorisk eller et frivillig tilbud (avhengig av hensikten med undervisningen):
- innlevering av skriftlige oppgaver, individuelt eller i gruppe
- individuelle tester; underveistester
¹ó°ù²¹±¹Ã¦°ù
Det er ikke realistisk i de fleste tilfeller å kreve 100 % deltakelse på obligatorisk undervisning. Unntak kan være korte, helt essensielle undervisningsøkter, hvor man da må arrangere ekstrarunder for de som hadde gyldig fravær.
Vanligvis vil det være rimelig Ã¥ kreve 75-80 % deltakelse i en serie med undervisning uten at dette krever dokumentasjon av fraværsgrunn, og uten at det mÃ¥ kompenseres pÃ¥ annen mÃ¥te. ¹ó°ù²¹±¹Ã¦°ù utover dette mÃ¥ da fÃ¥ konsekvens i en form som ivaretar læringsutbyttet, f.eks. ved Ã¥ delta pÃ¥ ekstraundervisning eller Ã¥ skrive en oppgave.
Begrunnelsen for Ã¥ gjøre undervisning obligatorisk er at læringsutbyttet skal sikres. Det er derfor av mindre betydning hvilken grunn det er til fraværet. ¹ó°ù²¹±¹Ã¦°ù som skyldes sykdom eller andre tvingende grunner kan (og bør) imidlertid vurderes særskilt i det enkelte tilfellet.
Obligatorisk undervisningsaktivitet må være bestått for at studenten skal kunne gå opp til eksamen, med andre ord kan en konsekvens av ikke bestått obligatorisk undervisning bety at studenten ikke får gjennomført eksamen i emnet.
Når det gjelder registreringen av tilstedeværelse er dette opp til hva som er hensiktsmessig i hvert enkelt tilfelle. Her er det nå mulig for underviser å registrere oppmøte og fullført obligatorisk undervisningsaktivitet direkte i Fagpersonweb, dette har kopling til det studieadministrative systemet Fellesstudentsystem (FS) hvor alt av obligatorisk aktivitet skal registreres. Dette krever innlogging via Feide eller bank-ID.
Hovedoppgaven
Retningslinjer for hovedoppgaven finnes her: /med/102101/hovedoppgave-medisin
Elektive perioder/valgfag
Retningslinjer for de elektive periodene. Vedtatt i Programutvalg for medisinstudiet (PUM) 7. desember 2016,Ìýrevidert i PUM 6. juni 2018, 31. oktober 2018 ogÌý29. november 2023.
Retningslinjer for de elektive periodene
1.ÌýElektive emner ved Det medisinske fakultet
a. Emnene som blir innmeldt (ved Det medisinske fakultet) må være forankret i et institutt og inkludere emnebeskrivelse. Emnene vurderes som bestått/ikke bestått.
b. Emnebeskrivelsene må vedtas av Programutvalg for medisinstudiet.
c. Emnene bør være på tre studiepoeng (to uker) eller seks studiepoeng (fire uker).
2.ÌýInnpassing av tidligere emner
a. Studenter kan få innpasset emner (etter søknad) som de har tatt etter at de startet på medisinstudiet ved UiB, men ikke emner som er tatt før oppstart på studiet. Unntak kan vurderes hvis en student fra før har:
- en grad fra Det medisinske fakultet ved UiB, og har tatt elektive emner som tilbys iÌýmedisinstudiet ved fakultetet.
- studert medisin ved en annen institusjon og der tatt relevante medisinske valgemner som kan dokumenteres å ikke inngå i ordinær studieplan for medisinstudiet ved UiB.
b. Et emne kan kun innpasses i én elektiv periode, uavhengig av hvilket antall studiepoeng emnet opprinnelig gir (minimum 6 studiepoeng for å dekke en hel periode). Gjelder fra og med kull 18.
c. Studenter som har tatt emnet Global helse i «friterminen» kan få dette innpasset i en av de elektive periodene. Gjelder fra og med kull 18.
d. Studenter pÃ¥ forskerlinjen kan fÃ¥ innpasset emner tatt i denÌývalgfrieÌýdelen av opplæringsdelen pÃ¥ forskerlinjen. Det vil si at emner som MEDMET1Ìýikke kan innpasses, forsøksdyrlære-kursene kan likevel innpasses.ÌýGjelder fra og med kull 17.
3.ÌýEmner ved andre fakulteter/læresteder
a. Studenter kan, etter søknad, ta emner ved andre fakulteter eller læresteder. I slike tilfeller gjelder også punkt 2.a og 2.b.
b. Det vil bli gjort individuell vurdering av emner tatt ved andre fakulteter og læresteder. Denne vurderingen må basere seg på nivå, faglig overlapp og relevans og blir gjort av komiteen.
c. Komiteen lager en liste over emner ved andre fakultet ved UiB som er forhåndsgodkjent av komiteen og som kan være veiledende for studenten.
d. Dersom en student får et emne forhåndsgodkjent vil emnet havne på listen over aktuelle emner (se punkt 3.c).
e. Emner som skal godkjennes må være tilknyttet et lærested og gi studiepoeng. Individuelle opplegg, slik som for eksempel forskning/praksisplass/hospitering ved helseinstitusjon organisert av studenten selv, vil ikke bli godkjent.
4.ÌýHovedoppgaven
a. Fra og med kull 15 skal en av de elektive periodene (fire uker), i 4. eller 5. studieår, brukes til arbeidet med hovedoppgaven.
5. Progresjon
a. I løpet av siste elektive periode skal alle elektive studiepoeng være oppnådd.
Praksis
Her finner du info om prosedyrer og regler for gjennomføring av praksis, regler relatert til arbeidsliv/praksissted, økonomiske forhold med mer.
Regler for gjennomføring og vurdering av praksisperioder
Vedtatt av PUM, 6.5.15, sak 15-15.
Oppdateringer/endringer:
- 1.6.22, sak 13-22 i PUM. Endringene inkluderer punkt: 1.5, 2.1, 3.1 (fjernet), 4.1 (fjernet), 5, 6, 7.1, og 7.2.
1. Generelt
1.1 Reglene ved Det medisinske fakultet fastlegger en felles ramme for gjennomføring av praksisperiodene i medisinstudiet.
1.2 Mål, innhold og detaljerte krav i den enkelte praksisperiode er nærmere beskrevet i læringsutbyttebeskrivelser/emnebeskrivelser/semesterplan og tjenestekort.
1.3 Vurderingsuttrykk for praksisperioder er: Godkjent/Ikke godkjent.
1.4 Hver praksisperiode skal gjennomføres uavbrutt.
1.5 Så langt fakultetet har disponible plasser til alle studentene som skal i praksis, vil det ikke være mulig for den enkelte student å skaffe alternativ praksisplass.
For praksisperioden i psykiatri (MED7) gis det imidlertid anledning til at studenter kan finne alternativ praksisplass, som godkjennes av emneansvarlig i forkant av praksisperioden.
2. Regler relatert til arbeidsliv/praksissted
2.1 Studenten skal under praksisperioden rette seg etter vanlige normer og regler som gjelder i arbeidslivet. Det henvises til avtaleverket og arbeidsmiljølovens bestemmelser.ÌýStudenter kan bli satt opp pÃ¥ kveldsvakter i praksisperioden dersom avdelingen ser dette som hensiktsmessig.
2.2 Dersom praksisstedet har eget personalreglement, skal studenten rette seg etter de regler som gjelder atferd i tjenesten.
2.3 Studenten er underlagt taushetsplikt nedfelt i gjeldende lov- og regelverk. Studenten skal være gjort kjent med de bestemmelser om taushetsplikten og avgitt taushetsløfteÌýi samsvar med bestemmelser om taushetsplikten og avgiftt taushetsløfte i samsvar med de krav universitetet og praksisstedet stiller.
2.4 Studenten plikter Ã¥ sette seg inn i relevante bestemmelser for studenter iflg. .Ìý
3. Kriterier for tildeling av praksisplass ut fra særlige behov
Det er mulig Ã¥ søke om særplass dersom det foreligger spesielle behov (se informasjon og retningslinjer for dette her:ÌýRetningslinjer og regler gjeldende for medisinstudiet | Det medisinske fakultet | UiB).
Den enkelte student plikter Ã¥ søke, og legge forholdene til rette slik at undervisningen kan gjennomføres uten tildeling av særplass. Studiet regnes som hovedbeskjeftigelse. Idrett, arbeid-, forsknings- eller økonomiske forhold gir ikke grunnlag for særplass.Ìý
4. Økonomiske forhold. Tilskudd ved gjennomføring av praksisperiode
4.1ÌýReise til/fra samarbeidende sykehus/DPS.
Reise dekkes etter satser ut fra billigste reisemåte med studentmoderasjon. Studentene må selv dekke merutgiftene hvis han/hun ønsker å reise på annen måte. Flytteutgifter og transport med bil/taxi dekkes ikke. Transportkostnad for sykkel dekkes ikke.
5. Vurderingskriterier
Hver student skal ha en praksisveileder. Praksisveileder kan reise tvil om godkjent tjeneste og foreslå at praksisperioden ikke blir godkjent, dersom studenten vurderes til ikke å ha oppfylt kravene iflg. pkt. a-h. Det er tilstrekkelig at ett av punktene ikke er oppfylt.
- a. Ikke oppfylt krav til tilstedeværelse for praksisperioden.
- b. Ikke viser tilstrekkelig personlig og/eller faglig kompetanse.
- c. Ikke oppnår godkjent resultat i forhold til målene for praksisperioden.
- d. Ikke retter seg etter vanlige normer, regler og lover i arbeidslivet eller ev. personalreglement ved praksisstedet.
- e. Ikke overholder yrkesetiske retningslinjer og/eller taushetsløfte.
- f. Ikke overholder fastsatte forpliktelser og avtaler, herunder obligatoriske oppgaver og gitte tidsfrister.
- g. Ikke viser respekt for pasienter/brukere, pÃ¥rørende eller medarbeidere pÃ¥ praksisstedet.Ìý
- h.ÌýDersom det reises tvil om studentens skikkethet skal ikke praksisperioden godkjennes.
6. ¹ó°ù²¹±¹Ã¦°ù
Utplassering i praksis har obligatorisk deltakelse. Gyldig fravær skal dokumenteres (egenmelding/legeerklæring) og meldes fra til praksisstedet sÃ¥ snart det lar seg gjøre. Legeerklæring leveres innen tre virkedager.ÌýPraksisperiodene har ulik lengde og derfor ulike krav til antallÌýdager man kan ha gyldig fravær før fraværet mÃ¥ kompenseres med praksis pÃ¥ kvelds- eller helgebasis.
Studenter som ikke oppfyller krav til tilstedeværelse, uansett grunn, må gjennomføre hele praksisperioden på nytt.
7. Prosedyrebestemmelser for vurdering av student
7.1ÌýVurdering underveis
Reises det tvil om studenten vil oppnå godkjent praksis, skal det arrangeres et møte, der både praksisveileder/universitetets representant og studenten deltar. Det skrives en oppsummering som alle møtedeltakerne signerer. Det skal påpekes hvilke krav som ev. må oppfylles for å kunne oppnå vurderingen "Godkjent".
Studenten skal ha en skriftlig melding om at vedkommende står i fare for ikke å oppnå godkjent praksis så tidlig som mulig, og som hovedregel minst en uke før praksisperioden avsluttes.
7.2ÌýSærskilte forhold
Dersom det oppstår særskilte forhold, kan føringene i pkt. 7.1 fravikes. Det er i de tilfeller hvor studenten viser atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å få godkjent sin utplassering. Se nærmere om vurderingskriterer for skikkethet i fakultetets veileder til oppfølging av skikkethetsvurdering.
Faglærere, programledere, seminarledere og praksisveiledere for de enkelte utdanninger har et særlig veiledningsansvar i skikkethetsvurderingen av medisinstudenter.
7.3 Sluttvurdering
Ved avslutning av praksisperioden skal praksisveileder sammen med universitetets representant utarbeide en skriftlig individuell vurdering hvor det innstilles til Godkjent eller Ikke godkjent praksisperiode. Dersom det innstilles til ikke godkjent, skal det arrangeres et sluttvurderingsmøte. Studenten skal ha kjennskap til innstillingen minimum to dager før. På møtet deltar praksisveileder/universitetets representant og studenten. Det skal føres referat fra møtet, og det skal der opplyses om hvem som deltok på møtet, grunnlaget for innstillingen og momenter som kom frem under drøftingen. Referatet underskrives av samtlige som deltok på møtet. Studenten har anledning til å legge ved ev. skriftlige merknader til referatet.
7.5 Vedtak
På grunnlag av foreliggende opplysninger fatter emne-/fagansvarlig vedtak om at praksisperioden vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. Finner vedtaksansvarlig at saken ikke er godt nok belyst, kan det innhentes tilleggsopplysninger før vedtak fattes. Dersom vedtaket er Ikke godkjent, begrunnes vedtaket i brev til studenten og praksisstedet. Studenten informeres om konsekvenser/rettigheter som følge av vedtaket.
8. Konsekvenser av vurderingen "Ikke godkjent"
Dersom praksisperioden er vurdert til "Ikke godkjent", må hele praksisperioden tas om igjen. Får en student vurdert samme praksisperiode til "Ikke godkjent" to ganger, må utdanningen avbrytes, jf. bestemmelser i "Utfyllende reglement ved Det medisinske fakultet", §4.6 Manglende progresjon i henhold til utdanningsplan se utfyllende reglement ved Det medisinske fakultet.
Særplass ved praksisutplassering
Informasjon og retningslinjer for tildeling av særplass ved praksisutplassering
Informasjon og retningslinjer for tildeling av særplass ved praksisutplassering på medisinstudiet.
Informasjon om særplass for praksisutplassering, medisinstudiet
Hva er en særplass?
Medisinstudiet har flere emner som inkluderer praksisutplassering. Studenter med dokumenterte behov kan søke fakultetet om å få gjennomføre praksis innenfor Bergensområdet (inkludert Voss), såkalt særplass. Dersom behovet tilsier det, kan man også søke særplass ved et av våre samarbeidende sykehus. Søknadene behandles etter egne retningslinjer - se nedenfor.
Hvilke praksisperioder gjelder retningslinjene for?
Psykiatri (4 uker)ÌýMED7
Indremedisin og kirurgi (8 uker)ÌýMED8
Obstetrikk/gynekologi og pediatri (6 uker)ÌýMED9
Allmennmedisin og samfunnsmedisin (6 uker)ÌýMED11
Hvor finner den ordinæreÌýpraksisutplasseringen sted?
- Stavanger Universitetssykehus
- Førde sentralsjukehus
- Haugesund sjukehus
- Helse Bergen
- Distriktspsykiatriske sentre i helseforetakene
- Allmennpraksis/fastleger i Hordaland, Sogn og Fjordande og RogalandÌý
Retningslinjer for særplass i praksisutplassering, medisinstudiet
Retningslinjene gjelder for følgende praksisperioder:
- Psykiatri (4 uker)ÌýMED7
- Indremedisin og kirurgi (8 uker)ÌýMED8
- Obstetrikk/gynekologi og pediatri (6 uker)ÌýMED9
- Allmennmedisin og samfunnsmedisin (6 uker)ÌýMED11
1.ÌýSøknad
- Søknad om tildeling av særplass behandles av Det medisinske fakultet.
- Med søknaden mÃ¥ det følgeÌýdokumentasjon i form av attester, legeerklæring og lignende. MERK: send først kort søknad, deretter sender fakultetet deg lenke for Ã¥ trygt laste opp dokumentasjon og/ eller utfyllende begrunnelse til søknaden din.Ìý
- Søkeren kanÌýkalles innÌýtil nærmere samtale.
- Den sentrale klagenemnd ved UiB er endelig klageinstans.
- ³§Ã¸°ì²Ô²¹»å²õ´Ú°ù¾±²õ³Ù±ð°ù:
- 15. april for utplassering i høstsemesteret.
- 15. oktober for utplassering i vårsemesteret.
Søknadene behandles samlet etter søknadsfristen. I særlige tilfeller kan Det medisinske fakultetÌýta imotÌýsøknad om særplass etter ordinær søknadsfrist.
Søknaden sendes som e-post til post.med@uib.no.Ìý
2. Grunnprinsipper for praksisutplasseringen og spørsmål om særplass
1. Studenten har selv ansvar for å legge forholdene til rette for at praksis/ undervisningen kan gjennomføres uten tildeling av særplass.
2. Ektefelles/samboers arbeids- eller utdanningssituasjon utgjør i seg selv ikke grunnlag for særplass.
3. At man har ansvar for eller besøksrett til barn – uansett alder – utgjør som hovedregel ikke grunnlag for tildeling av særplass, med unntak for de tilfeller som kommer inn under pkt. 3.1 nedenfor.
4. Studiet regnes som hovedbeskjeftigelse.Ìý Forhold knyttet til arbeid, forskning eller økonomi girÌýdermed ikke grunnlag for særplass.
3. Kriterier for tildeling av særplass
1. Studenter med barn til og med grunnskolen, kan etter en helhetsvurdering innvilges særplass i samsvar med behov. Enslige forsørgere prioriteres først.
2. Andre særlig tvingende grunner kan berettige til særplass etter en helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle.
Ved egen, behandlingstrengende sykdom må det dokumenteres av behandler at:
- Behandlingen ikke kan følges opp med tilsvarende kvalitet på praksisstedet.
- Behandling ikke kan gjennomføres innenfor fraværsrammene i praksisperioden.
- Det ikke kan tas en pause i behandlingen i den perioden praksisutplasseringen varer.
Livstruende sykdom eller andre særlige forhold i nær familie må også dokumenteres.
3.ÌýStudenter pÃ¥ forskerlinjen kan, dersom det finnes ledige plasser i Bergen, tildeles særplass. Kriteriene for Ã¥ fÃ¥ slik særplass:
- ÌýForskningen mÃ¥ være av en slik art at det er behov for Ã¥ væreÌýi Bergen i perioden, f.eks. dyreforsøk, celledyrking, labforsøk.
- ÌýVeileder mÃ¥ bekrefte behov ved Ã¥ utstede en erklæring.
- ÌýForskerlinjens ledelse kan sette prioritet dersom flere søkere enn plasser.
4. Utplasseringen i allmennmedisin/samfunnsmedisin er delt mellom to perioder. Studentene må velge den alternative utplasseringsperioden dersom dette gjør at praksisutplasseringen kan gjennomføres uten tildeling av særplass.
4. Iverksetting
Dette reglement er revidert av Programutvalget for medisin, siste gang 4. desember 2019, og gjelder fra og med søknad om særplass høsten 2020.
Utveksling
Reglement for delstudier i utlandet på medisinstudiet
Prosedyrer, regler og retningslinjer som vedrører utveksling på medisinstudiet.
Utveksling
UiBs minimumskrav for krav for alle som søker utveksling:
- Søkeren må ha regulært opptak til studieprogram ved Universitetet i Bergen på søknadstidspunktet og for hele utvekslingsperioden.
- Søkeren må kunne dokumentere eksamener tilsvarende 60 studiepoeng (ETCS) før utreise.
- Søkeren må legge frem en plan for delstudiene og hvordan de inngår som en del av utdanningen ved Universitetet i Bergen.
- Søkeren må være semesterregistert ved Universitetet i Bergen i hele perioden for delstudier i utlandet.
Kvalifiserte medisinsøkere søkere rangeres etter loddtrekning. Ved rangering legges det vekt på at:
- Søker er ajour i studiet, eller har gode utsikter for å bli ajour før utreisetidspunktet.
- Søker har, eller vil kunne tilegne seg, tilstrekkelige språkkunnskaper for å gjennomføre delstudiet i utlandet.
- Fakultetet kan forhåndsgodkjenne plan for delstudiene.
- Søkere som ikke tidligere har gjennomført delstudier i utlandet som del av medisinstudiet prioriteres.
Du kan lese mer om prosedyren for rangering i dokumentet «Ny prosedyre for rangering og nominering av kvalifiserte søkere til delstudier i utlandet (medisinstudiet)».
Prosedyre ved trekk ellerÌýavbrudd av utvekslingsopphold
Må du trekke deg fra utveksling, ønsker fakultetet at du melder ifra om dette i god tid før utvekslingsperioden starter. Både av planleggingsgrunner, men også fordi vi baserer antallet innreisende studenter på antall studenter som reiser ut. Så langt det lar seg gjøre, ønsker vi at studenter melder ifra om trekk til utveksling innen 1. juni for utreise høst og 1. november for utreise vår.
Dersom du trekker deg fra utvekslingsoppholdet etter at semesteret i Bergen har startet, er du ikke garantert plass på kullet ditt. Dersom tvingende velferdsgrunner ligger til grunn, som for eksempel egen sykdom, sykdom eller dødsfall i familien, vil fakultetet forsøke å ordne en plass til deg, så lenge dette er faglig forsvarlig.
Klinisk praksisutplassering i Uganda
Kriterie for utvalg:
- Du må være ajour i studiet, eller ha gode utsikter for å bli ajour før utreisetidspunktet. Karakternivå er ikke avgjørende.
Det trekkes lodd mellom søkere som oppfyller dette kriteriet.
Ved loddtrekning, er det også tatt hensyn til følgende:
- Om mulig skal gruppen bestå av minst to studenter av hvert kjønn.
- Søkere som ikke tidligere har gjennomført delstudier i utlandet og/eller utplassering i Uganda som del av medisinstudiet, vil prioriteres, gitt at de andre kriteriene er innfridd.ÌýNB!ÌýDette er et nytt vedtak fra PUM (13. april 2016), og gjelder fra opptak med søknadsfrist 1. september 2016.
UiB-reglement
Uttak og stipendtildeling for delstudier i utlandet.
Prosedyre
Ny prosedyre for rangering og nominering av kvalifiserte søkere til delstudier i utlandet (medisinstudiet).
Gjeldende fra søknadsfristen 1. februar 2014.
Ny prosedyre ved trekk, avbrudd av utvekslingsopphold på medisinstudiet (se avsnitt om prosedyren over)
Gjeldende fra søknadsfristen 1. september 2018. Orientert Programutvalg for medisin (PUM) ved møte 31.10.18.
Muntlig-klinisk eksamen
.
(Vedtatt i PUM 7. juni 2017 (Sak 24/17)).