´óÏó´«Ã½

Maud Ceuterick er for tiden Marie Skłodowska-Curie Research Fellow ved Digital kultur, hvor hun har vært tilknyttet siden 2018. Hun forsker på film og digitale medier, og ser spesielt på hvordan kjønn, rom og makt samhandler på skjermen, på tvers av film- og audiovisuelle digitale produksjoner.

Ceuterick får prisen for unge forskere i humanistiske fag i 2020 for sitt betydelige bidrag innen fagfeltet, som hun har utført på en uavhengig og original måte.

Imponerende produktivitet

I løpet av året har hun fullført monografien , en open access-publikasjon utgitt på forlaget Palgrave Macmillan – et innsiktsfullt bidrag til den viktige debatten om film og kjønn – og som allerede har fått strålende kritikker. I tillegg har hun publisert to artikler og et bokkapittel i 2020, og har også skrevet to artikler som vil bli publisert i 2021. 

Ceuterick har dessuten spilt en viktig rolle i å forme den feministiske responsen til Covid-19-pandemien. Artikkelen  ble åpent publisert i juli, og fikk raskt mange lesere og god respons.

– Motivasjon til å skrive kan noen ganger oppstå av ting som skjer her og nå. I dette tilfellet ble jeg inspirert av alt som pågikk rundt i verden, jeg fikk en idé, og tenkte «dette vil jeg skrive om», forteller hun.

Sted i et kjønnsperspektiv

Ceuterick er generelt opptatt av kjønn, 'rase', klasse og maktforhold, og hvordan disse faktorene påvirker hvordan folk oppholder seg i forskjellige hverdagsrom, som i gater, på transport, i hjemmet og på arbeidsplassen.

– Jeg har bodd forskjellige steder i verden, og har opplevd at det er flere ulike måter å være kvinne ulike steder, som ute i gaten. Det varierer fra land til land, og fra by til by. I forskningen min ser jeg blant annet på hvordan kvinner opplever ulike rom og steder på film.

– I road movies, er det for eksempel mange menn som kjører bilen. Kvinner er oftest passasjerer. Dersom kvinnene går utenfor normalen, blir de som regel tatt av politiet, eller de dør, som i filmen «Thelma og Louise», for å nevne en veldig kjent modell av «frie kvinner». Det typiske er at kvinner som går utenfor kjønnsrollemønsteret, blir straffet, forteller Ceuterick.

Hun forsøker å finne kvinner i film som går utenfor stien, og ser ikke bare på narrativer, men også på måten kvinner blir representert, eller situert i filmen på en estetisk måte. 

– Jeg bruker denne metoden også i andre kontekster, som i Virtual Reality og Augmented Reality. Jeg bruker 'queer teori’ for å se på hvordan kjønn kan oppleves som non-binært. Hvordan kjønnsroller representeres i digitale medier, og hvordan man som publikum opplever sted gjennom disse mediene.

Glad for anerkjennelsen

Globetrotteren setter pris på livsstilen i Norge. Hun liker at arbeidsmiljøet er mer personlig enn i en del andre land, og at folk har en fin balanse mellom arbeid og fritid. For egen del har fritiden riktignok lidd dette året. 

– Det har vært et spesielt år med veldig mye jobbing, så det å få denne prisen var veldig hyggelig. Det er en fin anerkjennelse, sier hun.

Ceuterick er vanligvis en aktiv klatrer, men interessen blir lite pleiet om dagen. Ute er det vått og mørkt, og på grunn av pandemien er klatrehallene stengt. Da blir det til at man jobber enda mer enn vanlig.

– Det har blitt spesielt mye nå i disse koronatider, når ting er stengt. Men egentlig er det en generell utfordring – det er stor konkurranse i dagens akademia, og vanskelig å få fast ansettelse. Denne konkurransen driver deg til å yte mer enn du kanskje kunne ha ønsket, innrømmer hun.  

De mange timene Ceuterick har lagt ned på hjemmekontoret, vises i alle fall igjen på listen over publikasjoner hun har fått antatt i løpet av året som har gått.   

Prispengene vil hun putte inn i et seminar hun har planer om å organisere, og håper i det lengste å kunne gjennomføre et fysisk møte mellom ulike bransjer, folk fra akademia, kunstnere og filmfolk.