Institutt for geovitenskap sin historie
Main content
Med stortingsvedtaket 9. april 1946 var Universitetet i Bergen formelt opprettet. Lov om Universitetet i Bergen tr氓dte i kraft 30. august 1946. I europeisk sammenheng er Universitetet i Bergen et ungt universitet. Men de akademiske r酶ttene g氓r dypere. Forut for universitetsopprettelsen hadde det r i lang tid foreg氓tt vitenskapelig virksomhet og undervisning ved听Universitetsmuseet i Bergen, etablert allerede i 1825.
Fra Bergens Museum til moderne universitet
Stortingspresident var en av grunnleggerne av i 1825,
og troner i dag p氓 sin st酶tte p氓 Mus茅plass, skuende ned mot sentrum av byen. I kraft av posisjon og entusiasme var Christie viktig for 氓 skape giverglede og godvilje for det nye museet. De store museumsbygningene slik de st氓r i dag reiste seg i l酶pet av 1860-氓rene.
Allerede p氓 denne tiden antydet noen at museet skulle arbeide for "... opprettelsen av en vitenskapelig h酶yskole for Vestlandet i Bergen". Universitetstanken var s氓dd.
I 1907 kom "den Sundtske L忙restol i Zoologi" til. For f酶rste gang kunne Bergens Museum tilby undervisning p氓 universitetsniv氓. I 1914 f氓r de fem faglige lederne professortitler: dr. August Brinkmann p氓 Zoologisk avdeling, dr. Bj酶rn Helland-Hanssen p氓 Biologisk stasjon, Jens Holmboe p氓 Botanisk avdeling, dr. Carl Fredrik Kolderup p氓 Mineralogisk-geologisk avdeling og dr. Haakon Shetelig p氓 Historisk-antikvarisk avdeling. De nye avdelingene viser hvilke som var de sentrale fagomr氓dene i bergensmilj酶et.听
I 1907 kom "den Sundtske L忙restol i Zoologi" til. For f酶rste gang kunne Bergens Museum tilby undervisning p氓 universitetsniv氓. I 1914 f氓r de fem faglige lederne professortitler: dr. August Brinkmann p氓 Zoologisk avdeling, dr. Bj酶rn Helland-Hansen p氓 Biologisk stasjon, Jens Holmboe p氓 Botanisk avdeling, dr. Carl Fredrik Kolderup p氓 Mineralogisk-geologisk avdeling og dr. Haakon Shetelig p氓 Historisk-antikvarisk avdeling. De nye avdelingene viser hva som var de sentrale fagomr氓dene i bergensmilj酶et.
Ved inngangen til 1940-氓rene hadde det utviklet seg solide forskningsmilj酶 ved og i tilknytning til Bergens Museum. I tillegg til forskningen drev museet n氓 h酶yere undervisning innenfor ulike fagomr氓der, riktignok med eksamensavvikling i Oslo.
Det var naturlig at s忙rlig fagomr氓der knyttet til v忙ret og havet fikk godt fotfeste i det akademiske milj酶et i byen. Jordskjelvstasjonen i Bergen og V忙rvarslinga p氓 Vestlandet var blitt kjent blant de fleste nordmenn.听, , biologi, og meteorologi var fagomr氓der som hadde tyngde i Bergen.
Det nye ble i 1946 etablert med utgangspunkt i , Det historisk-filosofiske og Det medisinske fakultet. Universitetet i Bergen ble et nytt, moderne alternativ til en mer tradisjonell universitetsmodell konsentrert om de lange embetsstudiene. Les mer听her.
Kolderupene og tidlig geologisk forskning
I 1896 ble Carl Fredrik Kolderup听ansatt som stipendiat og bestyrer for de geologiske samlingene ved Bergens Museum 鈥� som den f酶rste profesjonelle geolog i fast stilling p氓 Vestlandet. I 1914 ble han, som nevnt ovenfor, utnevnt til professor. Kolderups viktigste vitenskapelige innsats og det han er kjent for er hans store pionerarbeid med 氓 kartlegge mye av Vestlandets berggrunn. Carl Fredrik Kolderup vil ogs氓 bli husket som den som i 1904 etablerte den f酶rste jordskjelvstasjonen i Norge.
厂酶苍苍别苍听Niels-Henrik Kolderup听ble ansatt som amanuensis ved Bergens Museum i 1919 og avla sin dr.philos. avhandling i 1928. I 1939 tok han over professoratet etter sin far. Sammen med faren ga han i 1940 ut den prisbel酶nnete avhandlingen 芦禄.听Han ble arrestert under den andre verdenskrig, og tilbragte tre 氓r i tyske konsentrasjonsleire. Etter krigen vendte han tilbake til sitt professorat, og ledet komiteen som utredet loven for det听nye Universitetet i Bergen. I 1946 inngikk Bergen Museum som en del av det nye universitetet.听I perioden 1948-1953 var听听dekan ved det听matematisk-naturvitenskapelige听fakultetet.
GEO historien i 10 publikasjoner
I forbindelse med Universitetets 75-氓rs jubileum ble det 17 mars 2022 holdt et seminar om GEOs historie med bidrag fra flere av de sentrale forskerne ved instituttet. Dette var sv忙rt vellykket 鈥� og det ble bestemt at historien burde komme ut i skriftlig form. N氓 foreligger resultatet - ti artikler i Norwegian Journal of Geology 鈥� med William Helland-Hansen og Mathilde B酶ttger S酶rensen som redakt酶rer for artikkelsamlingen. .
听
