´óÏó´«Ã½

Home
Gender Perspective

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Gendered Innovations

Kosthold: Bedre diagnoseverktøy

Hvordan kan °ìÂáø²Ô²Ôsperspektiv bidra til utviklingen av °ìÂáø²Ô²Ôssensitive kostholdsanalyser og bedre diagnoseverktøy i kostholdsrelaterte sykdommer?

Kostholdsdiagnoser

Main content

I løpet av de siste tiÃ¥rene har kostholdsrelaterte sykdommer, som kreft og hjerte- og karsykdommer har økt globalt. Kjønn, sammen med andre faktorer som alder, fysisk aktivitet og sosioøkonomisk status, pÃ¥virker hva og hvor mye folk spiser. En analyse av samspillet mellom ulike dimensjoner ved °ìÂáø²Ô²Ô (biologiske og sosiale), kan bidra til økt forstÃ¥else omkring forholdet mellom kosthold og kostholdsrelaterte sykdommer. Dette kan igjen føre til utviklingen av bedre forebyggingsstrategier.

Kosholdsspørreskjema er det mest brukte verktøyet for kostholdsundersøkelser i epidemiologiske studier, men bare et mindretall av studier utført med slike spørreskjemaer inkluderer °ìÂáø²Ô²Ô som variabel. Analyser av °ìÂáø²Ô²Ô og kosthold, viser samspill mellom ulike dimensjoner (biologiske og sosiale) av °ìÂáø²Ô²Ô, bÃ¥de nÃ¥r det gjelder type mat og størrelse pÃ¥ porsjoner. For eksempel har en koreansk studie funnet at kvinner spiser større porsjoner med frukt og grønt enn menn, mens menn spiser større porsjoner av ris enn kvinner. Variasjon i funnene mellom menn og kvinner har bidratt til utviklingen av mer presise kostholdsspørreskjemaer. Kjønnssensitive spørreskjemaer førte til en viktig korreksjon av inntaket av kreftrelaterte kosholdsfaktorer blant kvinner, men ikke blant menn. Videre har studier vist at andre faktorer, som alder, BMI, sosioøkonomisk status, trening og utdanning i større grad pÃ¥virker kosholdsmønster hos kvinner enn hos menn.

Kjønnsforskjeller kan ogsÃ¥ komme til uttrykk i responsrater pÃ¥ spøreskjemaer, særlig i land hvor kvinner i stor grad har ansvar for matlaging. Slike former for °ìÂáø²Ô²Ôet arbeidsdeling kan gjøre det vanskelig Ã¥ utvikle °ìÂáø²Ô²Ôsnøytrale verktøy for datainnsamling, og det er viktig Ã¥ reflektere over mulige bias i metodene som brukes, deriblant spørreskjemaer. I forhold til kostholdsspørreskjemaer har det vist seg at °ìÂáø²Ô²Ôsspesifikke spørreskjemaer er mer nøyaktige mÃ¥leverktøy, bÃ¥de i forhold til menn og til kvinner, enn skjemaer som ikke er °ìÂáø²Ô²Ôsspesifikke. Kjønnsspesifikke skjemaer har vist seg Ã¥ være bedre i stand til Ã¥ avdekke sammenheng mellom inntaket av rødt kjøtt og tykktarmskreft.

Utviklingen av °ìÂáø²Ô²Ôsspesifikke og °ìÂáø²Ô²Ôssensitive spørreskjemaer kan bidra til mer nøyaktige data om kosthold bÃ¥de hos menn og kvinner. Dette kan igjen føre til en bedre forstÃ¥else av forholdet mellom kosthold og kostholdsrelaterte sykdommer.