大象传媒

Programvarer for genereringen av kunstige stemmer har flere bruksomr氓der, blant annet som assisterende teknologi for mennesker med funksjonsnedsettinger, for eksempel mennesker som har mistet taleevnen. Hvordan kunstig tale er kj酶nnet kan ha konsekvenser for hvordan slik tale blir oppfattet og tolket.

Tidlige systemer for assistert tale gav kun rom for mannlige stemmer, og medf酶rte ubehag blant kvinnelige brukere som ikke identifiserte seg med stemmen som ble generert. Det mannlige biaset i tidlig assisterende teknologi begrenset bruken av slik teknologi. Evnen til 氓 generere troverdige kvinne- og mannsstemmer er viktig b氓de fra et medmenneskelig og 酶konomisk perspektiv.

Integreringen av kj酶nnsperspektiver i utviklingen av tekst-til-tale teknologi har bidratt til programvarer som er i stand til 氓 produsere stemmer som representerer kvinner og menn i ulike aldersgrupper, kj酶nnsidentiteter, og med ulike dialekter, slik at de er best mulig tilpasset brukeren. Gjennom kj酶nnsanalyser av stemmer har forskere f氓tt 酶kt forst氓else for hvordan sosial identitet kommuniseres gjennom tale.

Forskning p氓 menneskestemmer har vist st酶rre likheter i dagligtale mellom mann- og kvinnestemmer en tidligere antatt, og utfordret stereotype oppfatninger av kvinnestemmer som mer dramatiske og emosjonelle, og mannsstemmer som monotone og f酶lelsesl酶se. Videre kan slik forskning fortelle oss noe om kulturelle 办箩酶苍苍蝉苍辞谤尘别谤, og hvordan disse p氓virker stemmebruk blant menn og kvinner. Forskningen p氓 dette omr氓det har vist at stemmen p氓virkes b氓de av biologiske faktorer, men ogs氓 till忙rte, kulturelle normer for stemmebruk. Forskning har ogs氓 vist at mange tilpasser sin stemme til sin kj酶nnsidentitet i fors酶k p氓 氓 leve opp til kulturelle 办箩酶苍苍蝉苍辞谤尘别谤. Studier har ogs氓 vist at det finnes store kulturelle forskjeller i skillet mellom manns- og kvinnestemmer: for eksempel snakker fransktalende kvinner i et mye h酶yere toneleie enn menn, mens kinesisktalende kvinner sitt toneleie ligger n忙rt opptil kinesisktalende menn sitt toneleie. Dette viser at stemmebruk i stor grad er till忙rt.

Forskere har funnet at brukere misliker tvetydige stemmer, og tilskriver digitale stemmer et kj酶nn, selv n氓r disse er tvetydige. Kulturelle 办箩酶苍苍蝉苍辞谤尘别谤 og stereotype oppfatninger omkring kj酶nn p氓virker ogs氓 hvordan digitale stemmer blir tolket og oppfattet, og hvordan budskapet i teksten som leses opp blir mottatt. Dette kan f酶re til et dilemma mellom utviklingen av brukervennlig teknologi og teknologi som ikke reproduserer stereotype forestillinger om kj酶nn. For eksempel har bilprodusenter funnet at bilf酶rere er mer villig til 氓 f酶lge instruksjonene til GPS-systemer dersom disse har en mannlig stemme. Slike stereotypier gj酶r seg ogs氓 gjeldende for andre sosiale identiteter basert p氓 for eksempel klasse og etnisitet.

Utviklingen av ny digital taleteknologi tar sikte p氓 氓 skape emosjonelt sensitiv tale og individualiserte digitale stemmer som reflekterer brukerens identitet.