鈥� Fortiden blir en myte om ingen studerer den
Svein Atle 厂办氓濒别惫氓驳s forskning om hvordan rettstaten Norge behandler tilregnelighetssp酶rsm氓let har sl氓tt an.
Main content
Faktisk s氓 mye at boken han ga ut tidligere i 氓r - 聽- ble 聽i sakprosa-kategorien.聽
鈥� Psykiatrihistorie er noe jeg har holdt p氓 med i mange 氓r, forteller 厂办氓濒别惫氓驳, som er f酶rsteamanuensis i historie ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR).
鈥� Jeg skrev b氓de hovedfagsoppgaven og聽doktorgradsavhandlingen min om det, og n氓 har jeg alts氓 nettopp skrevet bok om rettspsykiatrien i Norge gjennom聽de siste 200 氓rene.
鲍迟颈濒谤别驳苍别濒颈驳丑别迟听
F氓 ting har opptatt norsk strafferett mer enn sp酶rsm氓l om tilregnelighet de siste 氓rene. Spesielt ble det tydelig under 22. juli-rettsaken, men ogs氓 i 氓rene etter kan det virke som om begreper som 芦utilregnelig i gjernings酶yeblikket禄聽og 芦sakkyndig聽rapport禄聽er blitt en naturlig del av de fleste rettsaker som dekkes i pressen. Men er det egentlig slik?
鈥� Ja, til dels, men det er en utvikling som har skjedd over lang tid. Det har blitt en integrert del av strafferetten v氓r, men det er en utvikling som begynte allerede p氓 andre halvdel av 1800-tallet, forklarer 厂办氓濒别惫氓驳, og legger til:
鈥� Det har聽tidvis v忙rt diskusjoner om hvor tungt psykiatrien b酶r veie聽i strafferetten gjennom disse 氓rene, men den har, kanskje litt聽ubemerket, blitt en utbredt og integrert del av hvordan strafferetten fungerer.聽
Nettopp utviklingen聽over tid har v忙rt viktig for 厂办氓濒别惫氓驳s forskning. Der mange andre land har vinglet frem og tilbake聽i sp酶rsm氓let om hvor stor rolle rettspsykiatriens skal f氓 lov til 氓 spille, har man i Norge holdt en mer konsekvent linje, forklarer han.
鈥� Ja, helt siden聽tidlig p氓 1900-tallet, som var tidspunktet da psykiatrien for alvor ble med p氓 氓 utvikle tilregnelighetsbestemmelsene. Og den tilregnelighetsbestemmelsen som ble utformet p氓 1920-tallet, ble egentlig bare modifisert gjennom resten av 1900-tallet.聽S氓 Norge har聽virret lite.聽Med ujevne mellomrom blir det gjort generalgjennomganger av systemet, men聽som regel har det endt med at de anbefaler 氓 videref酶re det samme systemet.
鈥� Men psykiatrien聽selv har vel utviklet og endret seg ganske mye i denne perioden?
鈥� Joda, men prinsippet om at psykiaterne spiller en sentral rolle i strafferettens beregning av tilregnelighetssp酶rsm氓let har ligget der konstant. Men hva psykiatrien sier, og grunnlaget for det den sier, forandret seg helt klart ganske mye p氓 1900-tallet.
鈥� I dag er聽rettspsykiatrien klar p氓聽at de driver med klassifisering, og ikke forklaring eller unders酶kelse av 氓rsaker, og det kan man se sl氓 ut i strafferetten.聽Men, for eksempel i聽perioden da psykoanalysen stod veldig sterkt, var man聽mye mer opptatt av 氓聽forst氓 og forklare hvorfor folk gjorde som de gjorde. Det hadde noen litt聽uklare konsekvenser for strafferetten, som ikke helt聽visste hva den skulle gj酶re med de vitnem氓lene, forklarer f酶rsteamanuensen.
Egen studietid
厂办氓濒别惫氓驳, som opprinnelig er fra Karm酶y, kom til Bergen for 氓 studere i 1991. Han forteller at det mest minneverdige fra egen studietid, var da han reiste p氓 utveksling til Normandie i Frankrike.
鈥� Jeg聽kunne altfor lite fransk til聽氓 forst氓 i begynnelsen, men l忙rte meg spr氓ket聽til slutt. Jeg synes det聽er kjempeviktig, ogs氓 akademisk, at noen fremdeles l忙rer seg andre spr氓k enn engelsk. Vi luller oss inn i en tro p氓 at internasjonal publisering betyr engelsk, men slik er det ikke i Frankrike, Tyskland, Spania og Italia. Og derfor mener jeg det er viktig 氓 l忙re seg andre spr氓k som forsker, slik at man kan forst氓 et聽bredere utvalg at vitenskapelig tekster. Det veldig fint at det oppfordres til utveksling p氓 UiB, mener han.
Etter at han hadde returnert til det som den gang het Historisk institutt ved UiB, gikk veien videre som stipendiat ved Rokkansenteret, hvor han ogs氓 var ansatt noen 氓r etter disputasen i 2002. F酶r 厂办氓濒别惫氓驳聽kom til AHKR for seks 氓r siden, tilbrakte han ogs氓 et 氓r som postdoktor i Italia. F酶rst i februar i 氓r, ble han fast ansatt som f酶rsteamanuensis.
鈥撀燩氓 en m氓te er聽dette mitt 芦hjemmeinstitutt禄. Jeg tok jo hovedfag p氓 Historisk institutt i Bergen. S氓nn sett er mine erfaringer med instituttet ganske langvarige,聽og siden AHKR ble opprettet i 2007, har jeg hatt en tett relasjon med det. Men det er klart at det聽var en veldig stor forandring聽da AHKR ble til, forteller 厂办氓濒别惫氓驳.
Det er ikke bare navnet p氓 instituttet som har endret seg siden 厂办氓濒别惫氓驳 f酶rst spaserte聽opp 芦p氓 H酶yden禄 p氓 begynnelsen av 90-tallet. Studiehverdagen聽er radikalt forandret, f酶rst og fremst p氓 grunn av internett og andre digitale hjelpemidler.
鈥撀燯lempen er at det kanskje blir fremmed 氓 skulle lese en hel bok. Men det er jo definitivt fordeler med det ogs氓. Mulighetene det gir til raskt 氓 f氓 en f酶ling med et mye st酶rre tekstkorpus eller kildemateriale聽gj酶r at det er enorme tidsbesparelser聽i det. Men det krever mer disiplin. Det krever at man holder litt igjen p氓 surfe-impulsen, sier han og utdyper:聽
鈥� Det er noe med den typen lesing som gj酶r at man alltid blir oppfordret til 氓 lese noe annet. Det er alltid en lenke, eller noe som kan f酶lges opp. Hvis man sitter der fysisk med en bok, s氓 er det annerledes, og man kan enklere聽fokusere p氓 det som er foran en.
Viktig fordi...
Til slutt f氓r聽厂办氓濒别惫氓驳 muligheten til 氓 utbrodere聽hva slags egenverdi han mener historie har som fag. Vi ber han fullf酶re f酶lgende setning: historie er viktig fordi...
鈥� Historisk kunnskap har relevans for veldig聽mange politiske prosesser. Men om de gj酶r politiske beslutninger bedre, er jeg litt mer usikker p氓. Jeg tenker at en viktig oppgave for historiefaget er 氓 opprettholde en slags kunnskapsbase om fortiden og 氓 holde liv i den. Hvis ingen studerer fortiden, s氓 blir den en myte for oss. En myte som vi ikke vet, men bare tror, noe om.
