Instruksar for rettleiing og sensur av 尘补蝉迟别谤辞辫辫驳氓惫别r ved Det juridiske fakultet

Masteroppgave

Instruksar for rettleiing og sensur av 尘补蝉迟别谤辞辫辫驳氓惫别r ved Det juridiske fakultet

Her finn du instruksar for rettleiing og sensur av 尘补蝉迟别谤辞辫辫驳氓惫别emna JUS390, JUS392, JUS396 og JUS399 ved Det juridiske fakultetet. For JUS397 Forskarlina gjeld eigne instruksar. Du finn ogs氓 karakterbeskriving for sensur av 尘补蝉迟别谤辞辫辫驳氓惫别r

Hovedinnhold

Instrukser og retningsliner for JUS390 惭补蝉迟别谤辞辫辫驳氓惫别

Instruks for rettleiarar

Vedteke av Fakultetsstyret 24. januar 2025

Rettleiaren skal gjere seg kjent med , s忙rleg punkta 芦Arbeids- og undervisningsformer禄 og 芦Obligatorisk undervisningsaktivitet禄. Her g氓r det mellom anna fram at dei tildelte rettleiingstimane omfattar tida som rettleiaren bruker til lesing og godkjenning av prosjektnotat, lesing av utkast, utarbeiding av kommentarar, telefonkontakt, korrespondanse og samtale med studenten/studentane. I tillegg g氓r det fram at det 氓 ta imot rettleiing er eit arbeidskrav som studenten m氓 oppfylle for at masteroppg氓va skal bli sensurert.

Rettleiaren skal vidare gjere seg kjent med l忙ringsm氓la og bidra til 氓 skape ei forst氓ing hos studenten for korleis masteroppg氓va kan vise at ulike moment i l忙ringsm氓la er n氓dd.

Kort tid etter at prosjektnotatet er godkjent, skal rettleiaren invitere studenten til ein oppstartssamtale. F酶rem氓let med samtalen er 氓 hjelpe studenten vidare i arbeidet og 氓 gjere avtale om framdriftsplan fram mot innleveringsfristen. Framdriftsplanen b酶r tilpassast Retningslinjer for handheving av mottatt rettleiing som arbeidskrav, slik at f酶rste gongs levering av tekst til rettleiar skjer f酶r den ordin忙re fristen for godkjenning av arbeidskravet.

I den grad det er behov for avgrensing eller justering av problemstillinga(ne) som skal behandlast i oppg氓va, b酶r rettleiaren ta opp temaet i oppstartssamtalen. Rettleiaren kan d氓 gi r氓d om kva som st氓r fram som fagleg interessant, kva som vil gi best f酶resetnader for 氓 vise at l忙ringsm氓la er n氓dd og kva som realistisk sett kan omhandlast innanfor rammene som ordgrensa og innleveringsfristen set for oppg氓va. Rettleiaren b酶r likevel s酶kje 氓 inspirere studenten til 氓 finne problemstillingar som studenten sj酶lv opplever som viktige og fagleg interessante. Det er eit siktem氓l at studenten i st酶rst mogleg grad skal ha eigarskap til oppg氓va.

Fellesundervisninga p氓 JUS390 tar opp ei rekkje tema innanfor forskingsetikk, s忙rleg bruk av andre sine arbeid og KI-verkt酶y, krav til kjeldetilvisingar og tekstkvalitet meir allment. Det er ikkje forventa at rettleiaren driv aktiv oppl忙ring av studentane om slike tema. Rettleiaren m氓 likevel vere f酶rebudd p氓氓 gi tilbakemelding og r氓d ogs氓 om slike forhold. Dette gjeld s忙rleg dersom den konkrete oppg氓va aktualiserer s忙reigne forskingsetiske problemstillingar, eller gjer bruk av andre kjelder enn dei mest vanlege.

Rettleiaren m氓 vere merksam p氓 at tekst som er skapt av KI-verkt酶y, ikkje blir rekna som studentens eigen tekst, jf. Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet 搂 4-1. Dersom slik tekst utgjer 芦en ikke ubetydelig del av det samlede arbeidet禄, vil kravet til sj酶lvstendigheit ikkje vere oppfylt, jf. 搂 4-1 nr. 2. Ein kvar bruk av KI-generert tekst blir rekna som fusk dersom det ikkje er sitert p氓 reieleg m氓te, jf. 搂 4-1 nr. 1.

Dersom rettleiaren mottar tekst fr氓 studenten som heilt eller delvis st氓r fram som KI-generert, skal rettleiaren ta opp temaet med studenten og framheve ovanst氓ande. Sj氓 elles Retningslinjer for handheving av mottatt rettleiing som arbeidskrav om konsekvensar for h酶vet til 氓 godkjenne arbeidskravet.

Der masteroppg氓va er eit gruppearbeid, b酶r rettleiaren sj氓 til at begge studentane i gruppa deltar i arbeidet med oppg氓va. Begge studentane skal ogs氓 vere til stades under rettleiingsm酶ta.

Rettleiinga er knytt til den skriftlege oppg氓va. Det er ikkje forventa at rettleiaren hjelper studenten med f酶rebuing til den justerande munnlege pr酶ven.

Rettleiaren har ikkje ansvar for det endelege resultatet; studentane si faglege rekkjevidde varierer, og dette vil naturleg reflekterast ogs氓 i 尘补蝉迟别谤辞辫辫驳氓惫别ne. Rettleiaren si rolle er 氓 hjelpe studenten til 氓 kunne yte sitt beste.

Dersom rettleiaren 酶nskjer 氓 bruke KI-verkt酶y som hjelpemiddel i arbeidet med studentens tekstar, skal studenten informerast om dette. Dersom bruken av KI-verkt酶yet medf酶rer fare for at studentens opphavsrett til eigen tekst blir krenka, gjeld det eit krav om informert f酶rehandssamtykke fr氓 studenten.

Alle studentprosjekt som behandlar personopplysningar skal vere registrert i UiBs prosjektoversyn RETTE, jf. n忙rmare om dette i Retningslinjer for 氓 ivareta forskingsetikk og personvern i masterprosjekt ved Det juridiske fakultet.

Rettleiaren skal elles gjere seg kjent med Instruks for sensur i JUS390 惭补蝉迟别谤辞辫辫驳氓惫别, Krav til skriftlige arbeider p氓 masterprogrammet i rettsvitenskap ved UiB og for relasjonen mellom veileder og student eller kandidat ved Universitetet i Bergen.

Instruks for sensorar

Instruks for vurdering av skriftleg oppg氓ve i JUS390 惭补蝉迟别谤辞辫辫驳氓惫别

Vedteke av Fakultetsstyret 2. februar 2025

Denne instruksen gjeld vurderinga av skriftleg 尘补蝉迟别谤辞辫辫驳氓惫别 og fastsetting av forel酶pig karakter. Det er gitt separat Instruks for gjennomf酶ring og vurdering av justerande munnleg pr酶ve.

Masteroppg氓va blir sensurert av to sensorar. Rettleiaren skal ikkje delta som sensor.

Dersom sensorane ikkje blir samde om forel酶pig karakter, skal den emneansvarlege utnemne ein tredje sensor til 氓 delta ved sensuren.

惭补蝉迟别谤辞辫辫驳氓惫别emnet har som overordna f酶rem氓l 氓 gi studentane trening i 氓 analysere eit sj酶lvvald problem p氓 ein sj酶lvstendig m氓te og i samsvar med faglege ideal. Det finst ingen fasit eller standard for korleis oppg氓va skal sj氓 ut, og studentane har stor fridom for s氓 vidt gjeld tiln忙rming og struktur. Det avgjerande for vurderinga er om, og i kva grad, oppg氓va viser at l忙ringsm氓la i er n氓dd.

For at masteroppg氓va skal vurderast til greidd (E eller betre), m氓 studenten ha vist evne til 氓 identifisere og formulere ei problemstilling som er eigna for analyse i ei rettsvitskapleg oppg氓ve, og evne til 氓 l酶yse denne p氓 ein fagleg forsvarleg m氓te. I tillegg m氓 studenten ha vist avansert materiell kunnskap innan temaet som er vald, eller deler av dette.

Ved fastsetting av forel酶pig karakter skal vurderinga knytast n忙rt til l忙ringsm氓la, og bygge p氓 den kvalitative karakterskildringa og dei f酶lgjande retningslinjene:

Det skal leggast vekt p氓 om studenten har funne fram til ei eller fleire problemstillingar som er veleigna for analyse i ei rettsvitskapleg oppg氓ve. I denne vurderinga er det mellom anna relevant om problemstillinga st氓r fram som uavklart, kor god dekning problemstillinga har i litteraturen og om problemstillinga eller tiln忙rminga til denne inneber at KI-verkt酶y ikkje kan tilby ei adekvat l酶ysing.
Evne til 氓 skilje mellom ulike problemstillingar, forst氓ing for forholdet mellom ulike problemstillingar og evne til 氓 setje dei inn i ein st酶rre, fagleg samanheng skal leggast vekt p氓.
Evne til 氓 dr酶fte problemstillingar p氓 ein fagleg forsvarleg og skj酶nnsam m氓te, og til 氓 utnytte tilgjengelege kjelder i samsvar med anerkjente metodiske prinsipp, skal leggast vekt p氓. Til dette h酶yrer ogs氓 blikk for kva som er vesentleg og kva som er uvesentleg eller irrelevant, evne til 氓 skilje mellom det sikre og det tvilsame og evne til 氓 dimensjonere dei ulike delane av oppg氓va p氓 ein f酶rem氓lstenleg m氓te.
Moment knytt til metode og kjeldebruk skal leggast st酶rre vekt p氓 enn dei materielle momenta.
Det skal leggast vekt p氓 tekstkvaliteten i oppg氓va, under dette om problemstillingar, argumentasjon og konklusjonar er formulert p氓 ein presis m氓te og om oppg氓va b氓de i dei einskilde delane og i sin heilskap er strukturert p氓 ein f酶rem氓lstenleg og ryddig m氓te.
Det skal leggast vekt p氓 om kjeldetilvisingane i oppg氓va er presise, etterpr酶vbare og elles ryddige. Ulike referansestilar kan oppfylle krava til presisjon og etterpr酶vbarheit og s氓leis vere like gode, men studenten b酶r vere konsekvent i utforminga.
Moment som avdekker sj酶lvstende og fagleg kreativitet skal givast utteljing, f酶resett at tiln忙rminga eller analysen mv. er fagleg forsvarleg.
Det skal givast utteljing for moment som viser at studenten har vore i stand til 氓 sj氓 faglege eller metodiske samanhengar som ikkje kan lesast direkte ut av litteratur eller andre kjelder.
Det skal givast utteljing for blikk for rettspolitiske dimensjonar innanfor temaet i oppg氓va, s氓 lenge studenten samtidig viser forst氓ing for forholdet (og grensa) mellom reelle omsyn som rettskjelde og rettspolitiske vurderingar.
Rammene for masteroppg氓va inneber at studenten kan m氓tte gjere visse avgrensingar. Dersom ei avgrensing er gjort eksplisitt og er velgrunna, skal det ikkje trekkjast for manglande behandling av temaet som det er avgrensa mot.

Sensorane kan ikkje bruke KI-verkt酶y i samband med sensur av 尘补蝉迟别谤辞辫辫驳氓惫别r. Dette inneber at sensorane ikkje kan bruke KI-verkt酶y som eit hjelpemiddel for 氓 utforme grunngiving til studentane. Sensorane skal heller ikkje bruke KI-verkt酶y for 氓 identifisere om ei 尘补蝉迟别谤辞辫辫驳氓惫别 heilt eller delvis er utforma ved hjelp av KI-verkt酶y.

Dersom sensorane vurderer det som sannsynleg at det ligg f酶re brot p氓 Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet 搂 4-1, skal dei melde ifr氓 om dette til masteroppgave.jurfa@uib.no.

Instruks for gjennomf酶ring og vurdering av justerande munnleg pr酶ve

Vedteke av Fakultetsstyret 2. februar 2025

I emnet JUS390 惭补蝉迟别谤辞辫辫驳氓惫别 (20 sp) blir karakter fastsett p氓 grunnlag av masteroppg氓va og ein justerande munnleg pr酶ve. I er den munnlege pr酶ven omtalt i punktet 芦vurderingsformer禄. I det f酶lgjande blir det gitt supplerande instruks for gjennomf酶ringa av pr酶ven og fastsetting av endeleg karakter.

Sensorane si f酶rebuing av munnleg pr酶ve

Innan 3 veker og 5 dagar etter innleveringsfristen, skal sensorane bli samde om forel酶pig karakter og legge denne inn i Inspera. Etter konferanse om forel酶pig karakter, skal sensorane legge ein plan for gjennomf酶ringa av den munnlege pr酶ven, under dette kva for sp酶rsm氓l studenten skal f氓. Begge sensorane skal delta under den munnlege pr酶ven, men dei kan bli samde om at 茅in av dei skal ha hovudansvaret for 氓 stille sp酶rsm氓l. 聽聽

Dersom sensorane vurderer det som klart sannsynleg at det ligg f酶re brot p氓 Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet 搂 4-1 om fusk, skal dei melde ifr氓 til masteroppgave.jurfa@uib.no. I slike tilfelle vert gjennomf酶ring av munnleg pr酶ve utsett. 聽

Kontakt med student og tidspunkt for gjennomf酶ring av munnleg pr酶ve

Etter at forel酶pig karakter er lagt inn i [鈥, skal ein av sensorane opprette eit digitalt m酶te i betalt versjon av Teams eller Zoom, og innkalle medsensor og studenten til dette. Innkalling og m酶telenke skal sendast til studenten per e-post, med medsensor i kopi. E-posten skal vere i tr氓d med ein gitt mal som sensorane f氓r tilsendt fr氓 fakultetet. Den munnlege pr酶ven skal finne stad 2-4 veker etter innleveringsfristen, og tidlegast to arbeidsdagar etter at sensorane har meldt inn forel酶pig karakter. Den munnlege pr酶ven skal gjennomf酶rast innanfor normal arbeidstid p氓 kvardagar (kl. 8-16), med mindre sensorane og studenten avtalar noko anna. Sensorane avtalar seg imellom kven som skal opprette digitalt m酶te og sende m酶teinnkalling. Utover den kontakten som er n酶dvendig for 氓 avklare tidspunkt og f氓 sett opp det digitale m酶tet, skal det ikkje vere kontakt mellom studenten og sensorane f酶r den munnlege pr酶ven.

Dersom masteroppg氓va er levert som gruppearbeid, skal e-posten med innkalling og m酶telenke sendast til begge studentane samtidig.

Varigheit

Den munnlege pr酶ven skal som hovudregel vare i om lag 30 minuttar, eller om lag 45 minuttar dersom oppg氓va er levert som gruppearbeid.听Ved gruppearbeid skal sensorane s酶rge for at tida blir fordelt om lag likt mellom dei to studentane.

Gjennomf酶ringa av munnleg pr酶ve

B氓de sensorane og studenten m氓 ha kamera p氓 under heile den munnlege pr酶ven. Det skal ikkje gjerast opptak av pr酶ven.听F酶r pr酶ven startar, skal sensorane gjennomf酶re ID-kontroll av studenten. Sensorane har p氓 f酶rehand mottatt studenten sitt studentnummer fr氓 fakultetet. ID-kontrollen blir gjennomf酶rt ved at studenten viser fram studentbeviset sitt.

Sensorane si utsp酶rjing skal ta utgangspunkt i oppg氓va som er levert og l忙ringsutbyteskildringa for emnet. Studenten kan bli spurt om problemstillinga(r) som oppg氓va omhandlar, tilgrensande problemstillingar innanfor det same eller tilknytte fagomr氓de og om relevante metodiske problemstillingar. Studenten kan i ogs氓 bli bedt om 氓 fortelje om framgangsm氓te ved kjeldes酶k og om 氓 reflektere over eigen arbeidsprosess. Den munnlege pr酶ven kan i tillegg brukast for 氓 kontrollere at oppg氓va er eit sj酶lvstendig arbeid fr氓 studenten og i samsvar med grunnleggande krav til reielegheit, under dette gjennom sp酶rsm氓l knytt til studentens bruk av andre sine arbeid og eventuell bruk av KI-verkt酶y.

Karaktervurdering og grunngiving

Etter at den munnlege pr酶ven er avslutta, skal studenten sendast ut av det digitale m酶terommet mens sensorane diskuterer seg fram til endeleg karakter (inntil eitt steg opp eller ned p氓 karakterskalaen).

Vurderinga av studenten sin prestasjon under den munnlege pr酶ven skal skje med utgangspunkt i l忙ringsutbyteskildringa for emnet. Av s忙rleg tyding for den munnlege pr酶ven, er at studentane skal vere i stand til聽氓芦gi ein munnleg presentasjon av hovudproblemstilling(ar) og funn i oppg氓va, og delta i ein fagleg samtale om desse og om tilgrensande problemstillingar禄, og vidare at dei skal kunne 芦formidle omfattande sj酶lvstendige arbeid p氓 en ryddig og presis m氓te禄. Sensorane skal legge vekt p氓 om studenten har vist evne til sj酶lvstendig refleksjon, s忙rleg for s氓 vidt gjeld metodiske problemstillingar.

Studenten skal deretter inviterast inn igjen i det digitale m酶terommet. Sensorane informerer om resultatet og gir ei grunngiving for den samla vurderinga av masteroppg氓va og den munnlege pr酶ven. Sensorane blir samde om kven som skal f酶re ordet, men begge m氓 vere til stades. Studenten vil ikkje ha rett til 氓 krevje ytterlegare grunngiving.

Dersom sensorane ikkje blir samde om karakter etter munnleg pr酶ve, skal studenten informerast om dette og om at det vil bli oppnemnt ein tredje sensor, i tr氓d med fakultetet sine retningslinjer for slike situasjonar.

Dersom sensorane etter den munnlege pr酶ven vurderer det som klart sannsynleg at det ligg f酶re brot p氓 Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet 搂 4-1, skal dei informere studenten om dette og melde ifr氓 til masteroppgave.jurfa@uib.no.

Instrukser og retningslinjer for JUS392听惭补蝉迟别谤辞辫辫驳补惫别

Instruks for rettleiarar

Instruks for rettleiing i JUS392 惭补蝉迟别谤辞辫辫驳氓惫别 (30 studiepoeng)

Vedteke av Studieutvalet, 30. april 2025

JUS392 惭补蝉迟别谤辞辫辫驳氓惫别 er masteroppg氓va i MAJUR-2, som er eit to氓rig masterprogram i rettsvitskap for studentar med bachelor i rettsvitskap fr氓 ein annan institusjon. Emnet krev at studentane leverer ei skriftleg oppg氓ve og gjennomf酶rer ein justerande munnleg pr酶ve, sj氓 n忙rmare i emneskildringa under 芦Vurderingsformer禄.

Masteroppg氓va p氓 MAJUR-2 er p氓 30 studiepoeng, jf. Forskrift om krav til mastergrad 搂 6. Oppg氓va er st酶rre enn masteroppg氓va p氓 det ordin忙re masterprogrammet i rettsvitskap, JUS390 惭补蝉迟别谤辞辫辫驳氓惫别 (20 sp). Rettleiande ordgrense p氓 JUS392 er 15 000 ord, mot 12鈥�000 ord p氓 JUS390. Oppg氓ver p氓 JUS392 kan vere inntil 18 000 ord, mot 15鈥�000 p氓 JUS390.听

30 studiepoeng er eit heilt semester. Omrekna i timar skal 30 studiepoeng innebere 750-900 arbeidstimar for studentane. Til samanlikning skal JUS390 惭补蝉迟别谤辞辫辫驳氓惫别 innebere 500-600 arbeidstimar for studentane.

Rettleiaren skal gjere seg godt kjent med emneskildringa, s忙rleg punkta 芦Arbeids- og undervisningsformer禄 og 芦Obligatorisk undervisningsaktivitet禄. Her g氓r det mellom anna fram at dei tildelte rettleiingstimane omfattar tida som rettleiaren bruker til lesing og godkjenning av prosjektnotat, lesing av utkast, utarbeiding av kommentarar, telefonkontakt, korrespondanse og samtale med studenten/studentane. I tillegg g氓r det fram at det 氓 ta imot rettleiing er eit arbeidskrav som studenten m氓 oppfylle for at masteroppg氓va skal bli sensurert.

Rettleiaren skal ogs氓 gjere seg godt kjent med l忙ringsm氓la og bidra til 氓 skape ei forst氓ing hos studenten for korleis masteroppg氓va kan vise at ulike moment i l忙ringsm氓la er n氓dd.

Somme studentar vil ha behov for ein kort, innleiande samtale f酶r prosjektnotatet blir levert. Det er 酶nskjeleg at rettleiaren pr酶ver 氓 im酶tekomme eit slikt 酶nske, og rettleiaren kan d氓 be om at studenten sender prosjektskissa i forkant av samtalen.

Kort tid etter at prosjektnotatet er godkjent, skal rettleiaren og studenten gjennomf酶re ein oppstartssamtale. F酶rem氓let med samtalen er 氓 hjelpe studenten vidare i arbeidet og 氓 gjere avtale om framdriftsplan fram mot innleveringsfristen.

I den grad det er behov for avgrensing eller justering av problemstillinga(ne) som skal behandlast i oppg氓va, b酶r rettleiaren ta opp temaet i oppstartssamtalen. Rettleiaren kan d氓 gi r氓d om kva som vil gi best f酶resetnader for 氓 vise at l忙ringsm氓la er n氓dd og kva som realistisk sett kan behandlast innanfor rammene som ordgrensa og innleveringsfristen set for oppg氓va. Rettleiaren b酶r likevel s酶kje 氓 inspirere studenten til 氓 formulere problemstillingar som studenten sj酶lv opplever som fagleg interessante og handterbare. Det er eit siktem氓l at studenten i st酶rst mogleg grad skal ha eigarskap til oppg氓va.

Studentane p氓 JUS392 f酶lgjer undervisningsopplegget for JUS390. Fellesundervisninga tar opp ei rekkje tema innanfor forskingsetikk, s忙rleg bruk av andre sine arbeid og KI-verkt酶y, krav til kjeldetilvisingar og tekstkvalitet meir allment. Det er ikkje forventa at rettleiaren driv aktiv oppl忙ring av studentane om slike tema. Rettleiaren m氓 likevel vere f酶rebudd p氓氓 gi tilbakemelding og r氓d ogs氓 om slike aspekt. Dette gjeld s忙rleg dersom den konkrete oppg氓va aktualiserer s忙reigne forskingsetiske problemstillingar, eller gjer bruk av andre kjelder enn dei mest vanlege.

Rettleiaren m氓 vere merksam p氓 at tekst som er skapt av KI-verkt酶y, ikkje blir rekna som studentens eigen tekst, jf. Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet 搂 4-1. Dersom slik tekst utgjer 芦en ikke ubetydelig del av det samlede arbeidet禄, vil kravet til sj酶lvstende ikkje vere oppfylt, jf. 搂 4-1 nr. 2. Bruk av KI-generert tekst utan at det er oppgitt, blir rekna som fusk, jf. 搂 4-1 nr. 1.

Dersom rettleiaren mottar tekst fr氓 studenten som heilt eller delvis st氓r fram som KI-generert, skal rettleiaren ta opp temaet med studenten og framheve innhaldet i 搂 4-1. Levering av KI-generert tekst til rettleiaren kan ogs氓 medf酶re at arbeidskravet om mottatt rettleiing ikkje kan godkjennast, sj氓 retningslinjene for handheving av arbeidskravet.

Rettleiinga er knytt til den skriftlege oppg氓va. Det er ikkje forventa at rettleiaren hjelper studenten med f酶rebuing til den justerande munnlege pr酶ven.

Dersom rettleiaren 酶nskjer 氓 bruke KI-verkt酶y som hjelpemiddel i arbeidet med studenten sine tekstar, skal studenten informerast om dette. Dersom bruken av KI-verkt酶yet medf酶rer fare for at studenten sin opphavsrett til eigen tekst blir krenka, gjeld det eit krav om informert f酶rehandssamtykke fr氓 studenten. Rettleiaren skal berre bruke trygge KI-verkt酶y.

Rettleiaren skal elles gjere seg kjent med

Instruks for vurdering av skriftleg oppg氓ve i JUS392 惭补蝉迟别谤辞辫辫驳氓惫别
Krav til skriftlige arbeider p氓 masterprogrammet i rettsvitenskap ved UiB
UiB: Reielegheit og fusk
Etiske retningslinjer for relasjonen mellom veileder og student eller kandidat ved Universitetet i Bergen.

Instruks for sensorar

Instruks for vurdering av skriftleg oppg氓ve i JUS392 惭补蝉迟别谤辞辫辫驳氓惫别

Vedteke av Studieutvalet, 30. april 2025

Masteroppg氓va blir sensurert av to sensorar. Rettleiaren skal ikkje delta som sensor.

For at masteroppg氓va skal vurderast til greidd (E eller betre), m氓 studenten ha vist evne til 氓 identifisere og formulere ei problemstilling som er eigna for analyse i ei rettsvitskapleg oppg氓ve, og evne til 氓 l酶yse denne p氓 ein fagleg forsvarleg m氓te. I tillegg m氓 studenten ha vist god materiell kunnskap innan temaet som er vald, eller deler av dette.

Ved fastsetting av forel酶pig karakter skal vurderinga knytast n忙rt til l忙ringsm氓la, og bygge p氓 den kvalitative karakterskildringa og dei f酶lgjande retningslinjene:

Det skal leggast vekt p氓 om studenten har funne fram til ei eller fleire problemstillingar som er veleigna for analyse i ei rettsvitskapleg oppg氓ve. I denne vurderinga er det mellom anna relevant om problemstillinga st氓r fram som uavklart, kor god dekning problemstillinga har i litteraturen og om problemstillinga eller tiln忙rminga til denne inneber at KI-verkt酶y ikkje kan tilby ei adekvat l酶ysing.
Evne til 氓 skilje mellom ulike problemstillingar, forst氓ing for forholdet mellom ulike problemstillingar og evne til 氓 setje dei inn i ein st酶rre, fagleg samanheng skal leggast vekt p氓.
Evne til 氓 dr酶fte problemstillingar p氓 ein fagleg forsvarleg og skj酶nnsam m氓te, og til 氓 utnytte tilgjengelege kjelder i samsvar med anerkjente metodiske prinsipp, skal leggast vekt p氓. Til dette h酶yrer ogs氓 blikk for kva som er vesentleg og kva som er uvesentleg eller irrelevant, evne til 氓 skilje mellom det sikre og det tvilsame og evne til 氓 dimensjonere dei ulike delane av oppg氓va p氓 ein f酶rem氓lstenleg m氓te.
Moment knytt til metode og kjeldebruk skal leggast st酶rre vekt p氓 enn dei materielle momenta.
Det skal leggast vekt p氓 tekstkvaliteten i oppg氓va, under dette om problemstillingar, argumentasjon og konklusjonar er formulert p氓 ein presis m氓te og om oppg氓va b氓de i dei einskilde delane og i sin heilskap er strukturert p氓 ein f酶rem氓lstenleg og ryddig m氓te.
Det skal leggast vekt p氓 om kjeldetilvisingane i oppg氓va er presise, etterpr酶vbare og elles ryddige. Ulike referansestilar kan oppfylle krava til presisjon og etterpr酶vbarheit og s氓leis vere like gode, men studenten b酶r vere konsekvent i utforminga.
Moment som avdekker sj酶lvstende og fagleg kreativitet skal givast utteljing, f酶resett at tiln忙rminga eller analysen mv. er fagleg forsvarleg.
Det skal givast utteljing for moment som viser at studenten har vore i stand til 氓 sj氓 faglege eller metodiske samanhengar som ikkje kan lesast direkte ut av litteratur eller andre kjelder.
Det skal givast utteljing for blikk for rettspolitiske dimensjonar innanfor temaet i oppg氓va, s氓 lenge studenten samtidig viser forst氓ing for forholdet (og grensa) mellom reelle omsyn som rettskjelde og rettspolitiske vurderingar.
Rammene for masteroppg氓va inneber at studenten kan sj氓 det som n酶dvendig 氓 gjere visse avgrensingar. Dersom ei avgrensing er gjort eksplisitt og er velgrunna, skal det ikkje trekkjast for manglande behandling av temaet som det er avgrensa mot.

Innan fire veker etter innleveringsfristen, skal sensorane bli samde om forel酶pig karakter og registrere denne i Inspera, jf. Instruks for gjennomf酶ring og vurdering av justerande munnleg pr酶ve i JUS392.

Dersom sensorane ikkje blir samde om forel酶pig karakter, skal dei straks melde ifr氓 om dette til masteroppgave.jurfa@uib.no. Den emneansvarlege vil d氓 utnemne ein tredje sensor til 氓 delta ved sensuren.

Dersom sensorane vurderer det som klart sannsynleg at det ligg f酶re fusk, jf. Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet 搂搂 4-1 og 4-2, skal dei straks melde ifr氓 om dette til masteroppgave.jurfa@uib.no.

Instruks for gjennomf酶ring og vurdering av justerande munnleg pr酶ve

Vedteke av Studieutvalet, 30. april 2025

I emnet JUS392 惭补蝉迟别谤辞辫辫驳氓惫别 (30 sp) blir karakter fastsett p氓 grunnlag av masteroppg氓va og ein justerande munnleg pr酶ve. I emneskildringa er den munnlege pr酶ven omtalt i punktet 芦Vurderingsformer禄. I det f酶lgjande blir det gitt supplerande instruks for gjennomf酶ringa av pr酶ven og fastsetting av endeleg karakter.

Hovudf酶rem氓let med den justerande munnlege pr酶ven er 氓 avgjere endeleg karakter i tvilstilfelle og 氓 unders酶kje om inntrykket som den skriftlege oppg氓va gir av studenten sin sj酶lvstendige innsats, er i samsvar med realitetane.

Registrering av forel酶pig karakter og f酶rebuing av munnleg pr酶ve
Innan fire veker etter innleveringsfristen, skal sensorane bli samde om forel酶pig karakter og registrere denne i Inspera. Etter samtale om forel酶pig karakter, skal sensorane legge ein plan for gjennomf酶ringa av den munnlege pr酶ven, under dette kva for sp酶rsm氓l studenten skal f氓. Begge sensorane skal delta under den munnlege pr酶ven, men dei kan bli samde om at 茅in av dei skal ha hovudansvaret for 氓 stille sp酶rsm氓l.

Tidspunkt for gjennomf酶ring av munnleg pr酶ve og protokollfrist
Etter at forel酶pig karakter er lagt inn i Inspera, skal ein av sensorane opprette eit digitalt m酶te i sikker versjon av Teams eller Zoom, og kalle inn medsensoren og studenten til dette. Innkalling og m酶telenke skal sendast til studenten per e-post, med medsensoren i kopi. E-posten skal vere i tr氓d med ein gitt mal som sensorane f氓r tilsendt fr氓 fakultetet. Innkallinga til studenten og medsensoren skal sendast seinast to arbeidsdagar f酶r den munnlege pr酶ven skal gjennomf酶rast.

Fristen for 氓 registrere endeleg karakter (protokollfristen) er seks veker etter innleveringsfristen.

Den munnlege pr酶ven skal finne stad i l酶pet av dei siste tre vekene f酶r protokollfristen. For oppg氓ver levert i haustsemesteret skal den munnlege pr酶ven ikkje gjennomf酶rast tidlegare enn veke 2.

Den munnlege pr酶ven skal som hovudregel gjennomf酶rast innanfor normal arbeidstid p氓 kvardagar (kl. 8-16). Sensorane kan likevel kalle inn til munnleg pr酶ve med starttidspunkt mellom kl. 16-20 p氓 kvardagar, men skal d氓 opplyse studenten om at han eller ho kan krevje gjennomf酶ring innanfor normal arbeidstid. Studenten kan ikkje avvise eit tidspunkt innanfor normal arbeidstid p氓 kvardagar utan i tilfelle av gyldig fr氓v忙r.

Sensorane avtalar seg imellom kven som skal opprette digitalt m酶te og sende m酶teinnkalling. Utover den kontakten som er n酶dvendig for 氓 fastsetje tidspunkt for munnleg pr酶ve og f氓 sett opp det digitale m酶tet, skal det ikkje vere kontakt mellom studenten og sensorane f酶r den munnlege pr酶ven.

Dersom masteroppg氓va er levert som gruppearbeid, skal e-posten med innkalling og m酶telenke sendast til begge studentane samtidig.

Dersom studenten ikkje m酶ter til den munnlege pr酶ven, skal studieadministrasjonen straks underrettast om dette. Studenten har ansvar for 氓 kontakte studieadministrasjonen og dokumentere gyldig fr氓v忙r. B氓de ved gyldig og ikkje-gyldig fr氓v忙r skal studenten finne et nytt tidspunkt for pr酶ve i samr氓d med sensorane. Dersom det ikkje er tale om gyldig fr氓v忙r, skal fr氓v忙ret i seg sj酶lv telje negativt i endeleg sensur etter at munnleg pr酶ve er gjennomf酶rt. Det skal ikkje treffast sensurvedtak utan at munnleg pr酶ve er gjennomf酶rt, jf. emneskildringa under 芦Vurderingsformer禄.

Varigheit
Den munnlege pr酶ven skal som hovudregel vare i inntil 30 minuttar, eller inntil 45 minuttar dersom oppg氓va er levert som gruppearbeid.听Ved gruppearbeid skal sensorane s酶rge for at tida blir fordelt om lag likt mellom dei to studentane.

Gjennomf酶ringa av munnleg pr酶ve
B氓de sensorane og studenten m氓 ha kamera p氓 under heile den munnlege pr酶ven. Det skal ikkje gjerast opptak av pr酶ven.

F酶r pr酶ven startar, skal sensorane gjennomf酶re ID-kontroll av studenten. Sensorane har p氓 f酶rehand mottatt studenten sitt studentnummer fr氓 fakultetet. ID-kontrollen blir gjennomf酶rt ved at studenten viser fram studentbeviset sitt.

Pr酶ven skal innleiast med at studenten gir ein kort presentasjon p氓 maksimalt fem minuttar av (hovud)problemstilling, kvifor studenten valde 氓 skrive om denne og kva studenten vurderer som sitt viktigaste funn. Dersom oppg氓va er levert som gruppearbeid, kan presentasjonen vare i inntil 10 minuttar, og dei to studentane skal dele tida mellom seg.

Sensorane si utsp酶rjing skal ta utgangspunkt i oppg氓va som er levert og l忙ringsutbyteskildringa for emnet. Studenten kan bli spurt om problemstillinga(r) som oppg氓va omhandlar, tilgrensande problemstillingar innanfor det same eller tilknytte fagomr氓de og om relevante metodiske problemstillingar. Den munnlege pr酶ven skal s氓leis ikkje vere ein test av generell kunnskap innanfor det valde fagomr氓det. Studenten kan ogs氓 bli bedt om 氓 fortelje om framgangsm氓te ved kjeldes酶k og om 氓 reflektere over eigen arbeidsprosess. Den munnlege pr酶ven kan i tillegg brukast for 氓 kontrollere at oppg氓va er eit sj酶lvstendig arbeid fr氓 studenten og i samsvar med grunnleggande krav til reielegheit, under dette gjennom sp酶rsm氓l knytt til studentens bruk av andre sine arbeid og eventuell bruk av KI-verkt酶y.

Karaktervurdering og grunngiving
Etter at den munnlege pr酶ven er avslutta, skal studenten forlate det digitale m酶terommet mens sensorane blir samde om endeleg karakter (inntil eitt steg opp eller ned p氓 karakterskalaen) og hovudtrekka i grunngivinga.

Dersom sensorane ikkje blir samde om karakter etter munnleg pr酶ve, skal dei informere studenten om at sensurvedtak er utsett, og melde ifr氓 til masteroppgave.jurfa@uib.no. I slike tilfelle vil det bli oppnemnt ein tredje sensor, i tr氓d med fakultetet sine retningslinjer for slike situasjonar.

Dersom sensorane etter den munnlege pr酶ven vurderer det som klart sannsynleg at det ligg f酶re fusk, jf. Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet 搂搂 4-1 og 4-2, skal dei informere studenten om at sensurvedtak er utsett, og melde ifr氓 til masteroppgave.jurfa@uib.no.

Instruksar og retningsliner for JUS399 惭补蝉迟别谤辞辫辫驳氓惫别 og JUS396 惭补蝉迟别谤辞辫辫驳氓惫别

Instruks for rettleiarar

Instruks for rettleiing og sensur av JUS399 og JUS396 尘补蝉迟别谤辞辫辫驳氓惫别

Vedtatt i Fakultetsstyret 9. juni 2015 og tr氓dte i kraft 1. august 2015.

L忙ringsm氓lene det vises til i teksten nedenfor st氓r i聽emnebeskrivelsen.

Veiledningen skal f酶lge studenten(e) gjennom alle momentene i l忙ringsm氓lene.

Veileder m氓 v忙re forberedt p氓氓 introdusere studenten(e) for element忙re krav til skriftlige arbeider, som krav til kildehenvisninger. Ogs氓 etiske betraktninger kan v忙re ukjent for studenten(e), men forutsettes 氓 v忙re innarbeidet i l酶pet av skriveprosessen.

Veileder skal i innledningsfasen v忙re behjelpelig med 氓 formulere og avgrense problemstillingen som behandles i oppgaven, herunder ogs氓氓 veilede om hva som realistisk kan omhandles innenfor ordgrensen.

Veileder har ikke ansvar for det endelige resultatet; studenten(e)s faglige rekkevidde vil variere, og det er ingen grunn til at ikke dette skal gjenspeiles ogs氓 i masteroppgaven. Veilederens rolle er 氓 hjelpe studenten(e) til 氓 kunne yte sitt beste.

Veileder kan bist氓 i utformingen av tema for oppgaven dersom studenten(e) ber om det. Det gjelder b氓de med hensyn til omfang og med hensyn til faglig relevans - er det noe interessant 氓 skrive om her innenfor de rammer som gjelder for en masteroppgave? Likevel b酶r veilederen mest mulig inspirere studenten(e) til 氓 finne temaer og problemstillinger som studenten selv kan se er viktige og faglig interessante.

Der masteroppgaven er et gruppearbeid, b酶r veileder p氓se at begge/alle studentene i gruppen deltar i prosessen.

Instruks for sensorer

Masteroppgave sensureres av to sensorer. Dersom sensorene ikke blir enige om vurderingen, skal leder av Studieutvalget utnevne en tredje sensor til 氓 delta ved sensuren.

Veileder deltar som hovedregel ikke i sensur av masteroppgaver p氓 30 studiepoeng, og aldri i sensur av masteroppgaver p氓 60 studiepoeng.

Vurderingen av masteroppgaven skal knyttes n忙rt til l忙ringsm氓lene.

Momenter knyttet til metode og kildebruk skal tillegges st酶rre vekt 鈥� i begge retninger 鈥� enn de materielle momentene. For best氓tt karakter er det likevel et krav at masteroppgaven avdekker avansert kunnskap innen temaet, eller innen deler av det.

Evne til 氓 finne frem til og formulere rettslige problemstillinger, herunder skille mellom ulike problemer, prinsipale og subsidi忙re sp酶rsm氓l, samt evne til 氓 sette sp酶rsm氓lene inn i sin rette sammenheng vektlegges i begge retninger.

Momenter som avdekker selvstendighet skal bel酶nnes. Det gjelder for eksempel der studenten(e) behandler et tema som ikke har god dekning i litteraturen, forutsatt at det gj酶res p氓 en faglig forsvarlig m氓te, eller der studenten reiser eller belyser problemstillinger p氓 interessante m氓ter, forutsatt at det gj酶res p氓 en faglig forsvarlig m氓te.

Momenter som viser at studenten(e) har v忙rt i stand til selv 氓 se faglige eller metodiske sammenhenger som ikke leses direkte ut av litteratur eller andre kilder, bel酶nnes. Herunder ogs氓 blikk for rettspolitiske dimensjoner innenfor oppgavens tema, dog uten 氓 tape av syne grensen mellom vurderingers betydning de lege lata og de lege ferenda.

Evne til 氓 dr酶fte sp酶rsm氓l p氓 en faglig forsvarlig og skj酶nnsom m氓te, og utnytte det foreliggende rettsstoff og faktum i samsvar med fagets metodiske prinsipper, har ogs氓 betydning for bed酶mmelsen. Til dette h酶rer ogs氓 blikk for hva som er vesentlig i forhold til det som er uvesentlig eller irrelevant, 氓 skille mellom det sikre og det tvilsomme, samt 氓 dimensjonere stoffvalg og proporsjoner i besvarelsen fornuftig.

Der avgrensing er gjort eksplisitt og godt begrunnet, skal det ikke trekkes for manglende behandling av temaer det er avgrenset mot. Dette henger sammen med de begrensinger som ligger i rammen for masteroppgaven.

Evne til framstilling og formidling er et selvstendig m氓l med oppgaven: spr氓kbeherskelse, fremstillingsevne, klarhet, oversiktlighet, presisjon og systematisk ryddighet, herunder ryddige kildehenvisninger vektlegges i begge retninger.

Gjelder JUS399 Masteroppgave:

Det skal ikke avholdes muntlig pr酶ve uten at sensorene finner grunn til det. Ved den muntlige pr酶ven eksaminerer begge sensorene studenten(e) i tema som har tilknytning til oppgaven eller til det tema oppgaven gjelder. Muntlig pr酶ve kan ogs氓 brukes til 氓 kontrollere at oppgaven er et selvstendig arbeid fra studenten(e).

Gjelder JUS396 Masteroppgave:

Det avholdes justerende muntlig pr酶ve. Momentene som kan inng氓 i justerende muntlig pr酶ve fremg氓r av emnebeskrivelsen til emnet.

Karakterbeskrivingar for sensur av 尘补蝉迟别谤辞辫辫驳氓惫别r

Alle momenta i l忙ringsm氓la skal vurderast, med mindre enkelte unntaksvis er mindre relevante i enkelte typar oppg氓ver.

A. Ein framifr氓 prestasjon. Alle aktuelle moment i l忙ringsm氓la er dokumentert n氓dd, oppg氓va representerer overtydande argumentasjon og sv忙rt god forst氓ing av fagfeltets tradisjonar. Oppg氓va er prega av konsistens, god oversikt og spr氓kleg klarleik.

B. Ein sv忙rt god prestasjon. Alle aktuelle moment i l忙ringsm氓la er dokumentert n氓dd. Oppg氓va representerer god argumentasjon og innsikt i fagfeltets forskingstradisjonar. Oppg氓va er oversiktleg og prega av spr氓kleg klarleik.

C. Ein god prestasjon. Dei fleste momenta i l忙ringsm氓la er dokumentert n氓dd, og det er ingen alvorlege manglar i forhold til dei 酶vrige.

D. Ein prestasjon som er prega av manglar med omsyn til sj酶lvstende og evne til 氓 sj氓 samanhengar. Det kan vere manglar ved alle momenta i l忙ringsm氓la, men ingen av dei m氓 vere alvorlege.

E. Ein prestasjon prega av alvorlege manglar, men der det likevel er dokumentert kunnskapar, forst氓ing og ferdigheiter over eit visst minimum i alle l忙ringsm氓la.

F. Ein prestasjon som ikkje oppfyller minstekrava i eitt eller fleire av l忙ringsm氓la.

JUS397 Forskarlina

Instruks for sensorar som skal sensurere 尘补蝉迟别谤辞辫辫驳氓惫别r p氓 forskarlina ved Det juridiske fakultet finn du her.

02.05.2025

大象传媒