´óÏó´«Ã½

Hjem
HMS-portalen
Stoffkartotek, eksponeringsregister, faremerking, sikkerhetsdatablad

Stoffkartotek, eksponeringsregister og faremerking

Informasjon om stoffkartotek og eksponeringsregister, i tillegg til informasjon om faremerking, merking av kjemikalier, sikkerhetsdatablad og eksponeringsscenario.

Hovedinnhold

For at ansatte og studenterÌýskal kunne vurdere helserisiko og sikkerhet, samt risiko for skade pÃ¥ det ytre miljø, skal alle kjemikalier og biologiske faktorerÌýved UiB registreres i stoffkartoteket.ÌýÌýsikrer at UiB følger krav gitt av myndighetene.

Stoffkartotek

Opplæringsvideo for stoffkartoteket

Det ble gjennomført digial opplæringswebinar i stoffkartoteket 24 april 2025, video fra dette webinaret er tekstet og inndelt med kapitler. Se opptak av webinaretÌý.

Fordeler med stoffkartoteket:

  • Alltid oppdaterte og kvalitetssjekkede sikkerhetsdatablader.
  • Brukere vil lett holde oversikt over forekomst av kjemikalier og biologiske faktorerÌýnoe som har betydning bÃ¥de for sikkerhet og økonomi.
  • Et selvskrevet utgangspunkt for risikovurdering av kjemikalier eller biologisk materiale.
  • Gode rapportmuligheter.
  • Mulighet for eksponeringsregister overÌýansatte som arbeider med gitte kjemikalier som kreftfremkallende og arvestoffskadelige kjemikalier, bly, biologiske faktorer, asbest og ioniserende strÃ¥lingÌý
  • Et verktøy for utarbeidelse av beredskapsplaner.

Lokalt Stoffkartotek og pålogging

Et velfungerende register med oversikt overÌýstoffer som oppbevares og brukes forutsetter at alle produkter blir registrert med mengde og lokasjon. For Ã¥ holde registeret oppdatert, mÃ¥ oppdateringsrutiner integreres i lokale innkjøpsrutiner.Ìý

For Ã¥ logge pÃ¥ UiB's stoffkartotek gÃ¥ til Ìý(pÃ¥logging via Feide).Ìý

Sikkerhetsdatablad

Helse, miljø og sikkerhetsdatablad inneholder informasjon blant annet om hvilke faremomenter som er knyttet til bruk, lagring, avhending og transport av det aktuelle kjemikaliet eller denÌýbiologiske faktoreren. Sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalierÌýeller biologiske faktorer som benyttes ved enheten skal samles i et stoffkartotek. Ved avhending av kjemikalier er det en arkiveringsplikt pÃ¥ sikkerhetsdatabladÌýpÃ¥ 10 Ã¥r (REACH).Ìý

Dersom sikkerhetsdatabladet ikke finnes i stoffkartoteket

Dersom du ikke finner sikkerhetsdatabladet (SDS) i stoffkartoteket, ta kontakt med stoffkartotek koordinator på din enhet.

Merking av kjemikalier

Det er nødvendig at alle kjemikalier merkes for å ivareta sikkerheten på laboratoriet. Flasker, kolber, glass og lignende som brukes til oppbevaring av kjemikalier, skal være merket med innhold, dato, navn og eventuell advarselmerking. Etiketter kan lett hentes ut fra stoffkartoteket. Etikettene kan skrives ut på for eksempel selvklebende etiketter og fås hos blant andre

Farlige kjemikalier som importeres, produseres og/eller omsettes i Norge skal merkes i henhold til . Enhver som produserer, importerer og/eller omsetter farlige kjemikalier skal sørge for at forskriftens krav oppfylles. Det finnes imidlertid unntak for visse kjemikalier som medisin, radioaktive stoffer, kosmetikk med flere.

Merk om kjemikalier med gammel etikett

Alle kjemikalier som kjøpes innÌýskal være merket ihht CLP (Classificcation, Labbelling and Packaging).ÌýArbeidstilsynetÌýanbefaler at alle eldre kjemikalier byttes ut. Som et minimum mÃ¥ disse kjemikalieneÌýmerkesÌýmed nye farpiktogrammer. Det vil si at nye etiketter mÃ¥ klistres pÃ¥ den eldre emballasjen.

For innkjøp av nye piktogrammer pÃ¥ klistremerker kan en avÌýdisse leverandørene kontaktes:

Mer informasjon:

Kjemikalier og faremerking

Kjemikalier merkes i dag med H-setninger og farepiktogrammer som beskriver kjemikalienes iboende egenskaper.

H -og P-setninger

Bruk av CLP medfører at R- og S-setninger skal erstattes med H- og P-setninger.

Faresetninger ) beskriver arten (f.eks brannfarlig)Ìýav fare ved et stoff eller en stoffblanding, der ogsÃ¥ gradenÌýÌýav fare (f.eks meget brannfarlig)Ìýer relevant.

KodeFaresetninger
H200-H299¹ó²â²õ¾±²õ°ìÌý´Ú²¹°ù±ð
H300-H399Helsefare
H400-H499²Ñ¾±±ôÂáø´Ú²¹°ù±ð

Sikkerhetssetningene () gir råd om hvordan skadevirkninger av stoffer eller stoffblandinger kan forhindres eller reduseres.

KodeSikkerhetssetninger
P100Generelle
P200Forebyggende
P300¹óø°ù²õ³Ù±ð³óÂá±ð±ô±è
P400Lagring
P500Avfall

Farepiktogrammer

Det erÌýinnført tre nye farepiktogrammer hvorav to for helsefare og et for gassbeholdere. Dødninghodet brukes kun for akutt helsefare i CLP og det innføres et nytt farepiktogram for kronisk helsefare.

illustrativt bilde
Foto/ill.:
www.uib.no

Eksponeringsregister

UiB er pliktig til Ã¥ føre register over ansatte og studenter som er eller kan bli eksponert for stoffer som kan gi alvorlige sykdommer over tid.ÌýI stoffkartoteket kan man registrere eksponeringer.

Hvem skal registreres i eksponeringsregisteret?

For Ã¥ kunne dokumentere eventuelle yrkessykdommer eller skader er det avgjørende at opplysninger knyttet til sykehistorie og arbeidsmiljøopplysninger er samlet og at de er tilgjengelige for ansatte. Dersom man for eksempelÌýjobber med et kreftfremkallende stoff i et laboratorium, kan eksponeringen registreres automatisk en fast dag arbeidet pÃ¥gÃ¥r. Man velger selv kriteriene i loggføringen, som varighet og hyppighet.

Det er lovpålagt register for ansatte og studenter som:

  • Er eller kan bli eksponert for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier (Carc. 1A, Carc. 1B, Muta. 1A eller Muta. 1B ). Tilsvarer CLPÌýH-setningene H340, H350, H350i og alle H360-setningene.
  • Arbeider med ioniserende strÃ¥ling
  • Er eller har vært eksponert for biologiske faktorer (smitterisikogruppe 3 og 4)
  • Arbeider med bly/blyforbindelser
  • Har vært eller kan bli eksponert for støv med asbestfiber
  • Utsatt for helsefarlige stoffer ved bergarbeid

Gjesteforskere

Det er hovedarbeidsgiver sitt ansvar å registrere eksponering. UiB skal registrere eksponering på gjesteforskere som har et D-nummer tildelt av skatteetaten.

NÃ¥r er man eksponert?

Arbeider man med ioniserende strÃ¥ling ellerÌýbly, skal man registreres i eksponeringsregisteret.

DetÌýbør alltidÌýforetas en risikovurdering angÃ¥ende eksponering i forkant av registreringen. PÃ¥ grunn av ordlyden i forskriften er det vanskelig Ã¥ utelukke eksponering sÃ¥ lenge man arbeiderÌýmed kreftfremkallende, arvestoffskadeligeÌýeller forplantningsskadelige kjemikalier (H340, H350, H350i og alle H-360 setningene).

ManÌýkan bliÌýeksponert:

  • selv omÌýman jobber med personlig verneutstyr (PVU)
  • selv om man jobber i/med spesialventilasjon
  • nÃ¥r man foretar annen hÃ¥ndtering av forhÃ¥ndsdefinerte stoffer, for eksemel: fyller drivstoff pÃ¥ bilen

Bruk av personlig verneutstyr skal ikke tillegges vekt ved vurdering av om ansatte/studenter skal registreres.

Hvem skal foreta registreringen?

Den enkelte skal selv foreta registreringene. Ved spørsmÃ¥l om registrering i registeret, ta kontakt med din stoffkartotek koordinator.Ìý

Hvem kan ha tilgang til registeret?

  • Ansatt/student (Den eksponerte, kun innsyn i egen eksponering)
  • Bedriftshelsetjeneste
  • Verne og helsepersonale
  • Verneombud
  • ´¡°ù²ú±ð¾±»å²õ³¾¾±±ôÂáø³Ü³Ù±¹²¹±ô²µ±ð³Ù
  • Arbeidstilsynet
  • Arbeidsgiver (fordi arbeidsgiver har ansvar for registreringen)

Ansatt/student som er oppført i registeret skal gjøres kjent med dette og ha adgang til opplysningene som gjelder egen person.

Hvor lenge skal dataene lagres?

Data skal lagres i 60 år (40 år for biologiske faktorer) etter at eksponeringen har opphørt.

Sikkerhetsdatablad og eksponeringsscenario

Gjennom sikkerhetsdatabladÌý(SDS) vil brukerne skaffe seg den informasjonen de trenger for Ã¥ kunne arbeide forsvarlig uten Ã¥ bli utsatt for helsefare. SDS skal ogsÃ¥ sikre riktig lagring og ²¹±¹´Ú²¹±ô±ô²õ³óÃ¥²Ô»å³Ù±ð°ù¾±²Ô²µ av kjemikalie.

SDS består av 16 punkter: Egenskaper ved stoffet og tiltak.

Leverandøren er forpliktet, gjennom REACH forordningen, til å levere SDS til brukerne, unntaket gjelder bl. a. medisinske produkter og radioaktive kjemikalier. Dersom det foreligger nye opplysninger om stoffet, har leverandøren ansvaret for å oppdatere SDS. Arbeidsgiver skal sørge for at SDS finnes tilgjengelig og at brukerne forstår innholdet. Alle som skal bruke stoffer har plikt til å lese SDS før arbeidsoppstart.

  1. Produktinformasjon

  2. Fareidentifikasjon/piktogrammer/setninger forÌýeksponeringsregister
  3. Sammensetning/opplysning om bestanddeler
  4. ¹óø°ù²õ³Ù±ð³óÂá±ð±ô±èstiltak
  5. Brannslukningstiltak
  6. Tiltak ved utilsiktede utslipp
  7. HÃ¥ndtering og lagring
  8. Eksponeringskontroll/verne- og sikkerhetstiltak
  9. Fysiske og kjemiske egenskaper
  10. Stabilitet/reaktivitet/inkompatibilitet
  11. Toksikologiske opplysninger
  12. Økologiske opplysninger
  13. Instrukser om disponering
  14. Transportopplysninger
  15. Opplysninger om regelverk og bestemmelser
  16. Andre opplysninger

Eksponeringsscenario

Et eksponeringsscenario (ES) skal gi informasjon om hvordan brukere skal hÃ¥ndtere etÌýstoff forsvarlig. ES og registreringsnummer legges ved SDS for etÌýstoff nÃ¥r det er farlig og registrert i REACH i ti tonn eller mer.

Dersom du mottar et SDS med ES så må du se etter om din bruk av kjemikaliet samsvarer med bruksområdene spesifisert i ES.

  1. Se etter «Identifiserte bruksomrÃ¥der.»-ÌýDersom det stÃ¥r «Bruk: Brukes som laboratoriereagens» sÃ¥ dekker det vÃ¥r bruk.
  2. Se deretter om dine sikkerhetstiltak samsvarer med tiltakene beskrevet i eksponeringsscenariet.-ÌýVentilasjon, avtrekk, personlig verneutstyr, opplæring, etc.

Dersom vi mottar et SDS med registreringsnummer og ES som ikke dekker vårt bruksområde/vår bruksmåte, finnes det flere tiltak vi kan iverksette:

  • Tilpasse bruken til det eksisterende ES.
  • Be om nytt ES fra leverandør.
  • Bytte leverandør/ bytte stoff.
  • Utarbeide egen kjemikaliesikkerhetsrapport som skalÌýsendes . Dette kan unngÃ¥sÌýhvis bruken er mindre enn 1 tonn i Ã¥ret eller brukes i produkt – og prosessorientert forskning. ÌýVed eventueltÌýfritak mÃ¥ det likevel meldes fraÌýtil ECHA innen 6 mÃ¥neder etter mottak av SDS.

Ìý