Projekter og publikasjoner tilknyttet forskergruppen
Forskningsgruppens medlemmer har de siste ti årene publisert en lang rekke prosjekter, redigerte bøker, lærebøker og avhandlinger, om tema relatert til rettskultur, rettshistorie og komparativ rett. I tillegg har flere medlemmer, alene eller i fellesskap, publisert artikler i anerkjente tidsskrift, både nasjonalt og internasjonalt.

Hovedinnhold
Ìý
Disse fabelaktige publikasjonene og projektene har bidratt til å etablere rettskulturstudier som et eget fagfelt i Norge, i tillegg til å bidratt til den internasjonale diskursen om temaet. Nesten samtlige av publikasjonene er et resultat av samarbeid mellom to eller flere medlemmer i forskergruppen.
Forskningsprosjekter
Satsing - NFR-projektet: bygge et fremragende internasjonalt miljø for komparativ rett og rettskulturelle studier
Forskergruppen for rettskultur har søkt om nettverksstøtte til å sette i gang en utvidelse og forsterking av gruppens internasjonale nettverk, og å gjøre Bergen til en aktiv og attraktiv møteplass for forskere innenfor komparativ rett og rettskultur. Gjennom å invitere eksperter til arrangement, samle kunnskap og ferdigheter og formidle disse nasjonalt og internasjonalt, ønsker vi å oppnå faglig utvikling og kunnskapsmessig og metodisk fornyelse.
Ìý
Sentralt i miljøets faglige utvikling står arbeidet med et konkret forskningsprosjekt om 'rettsrealisme som regulatorisk fundament for norsk og skandinavisk rett'. Målet er utforme en NFR-prosjektsøknad. Under prosjektets oppstartsfase (2023-24) skal nasjonale og internasjonale eksperter samles i to seminarer (det første finner sted 15.12) for å bidra til å spisse problemformuleringen, utvikle et klart design og en tilpasset metode for å evaluere og sammenligne effekter av rettsrealistisk tenkning på regulatorisk utfordringer i møte med tre spesifikke samfunnsutfordringer: det grønne skiftet, internasjonal konflikthåndtering og menneskeverd ved livets slutt. Forskergruppens nettverk skal danne grunnlag for rekruttering av eksperter som sikrer kvaliteten av søknadsprosessen og forankrer prosjektet internasjonalt og på tvers av fagdisipliner (sosiologi, rettshistorie, rettsteori, komparativ rett). I andre fasen (2025-26) skal vi teste designet og finjustere metodiske modeller og verktøy. Foreløpige funn skal presenteres på en metode-workshop og en internasjonal konferanse. Ekspertenes bidrag til workshop skal gå inn i fagartikler, og bidrag til konferansen skal publiseres i en antologi hos en gull-standard publisher (open access). Prosjektets tredje fase, sluttfasen (2026-27), skal brukes til utformingen av en søknad til NFR.
Du kan lese mer om satsingen i til Norges forskningsråd.
Oversikt over bevarte juridiske forelesninger mv. fra 1800-tallet
AvÌýMarius Mikkel Kjølstad, som er stipendiat i rettshistorie ved Det juridiske fakultet, UiB.
- Fullført i 2023.Ìý
Se mer om projektet her.
Natural Rights and the Rights of Nature
National Rapporteur for the Convention of Comparative Law. ProfessorÌýSören Koch, sammen med Esmeralda Colombo and Catalina Vallejo Piedrahita.
Recyling Medieval Law
Et tverrfaglig samarbeid medÌýInstitutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier.
Tverrfaglig forskningsprosjekt om Hanseatiske Domsprotokoller fra Kontoret i Bergen
Forskningsprosjektet er et tverrfaglig samarbeid mellom Statsarkivet i Lübeck, Hanseatisk Museet i Bergen, Humanistisk fakultet og Juridiske fakultet.
Early modern forms of Global Governance – New perspectives on the intellectual and institutional structures of the Hanseatic League
Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Høyskolen i Innlandet, Universitetet i Lund, Universitetet i Tartu, UniversitätHamburg og Georg-August-Universität Göttingen.
Cycle Ius Commune at Borders: Borders of Ius Commune
Eldre prosjekter
Nordic and Germanic Legal Methods – AÌýLegal Comparative Analysis 2012-2014
Prosjektet er finansiert med støtte fra Meltzer-fondet, FU-UiB,ÌýE-On Ruhrgas og Deutsch-Nordischer Juristenbund. Prosjektet var med i vurderingen til Juristforbundets pris i 2015. Contributers: Ingvill Helland, Johan Bouch, Sören Koch, Dag Michalsen, Hans Peter Haferkamp, Jørn Øyrehagen Sunde, og flere andre – samlet sett ble det holdt treÌýinternasjonale workshops.ÌýResulterte i bokenÌýÌýskrevet avÌýIngvill Helland og Sören Koch.
Ìý
Fordom og forventning: ei handbok i rettshistorisk metode
Grunnloven i skjæringspunktet mellom erfaring og visjon
Retten og det norske - Rettslig grunnlag for fremveksten av en norsk identitet mellom 1814 og 2014
µþø°ì±ð°ù
Gruppens seneste samarbeidsprosjekt er bokenÌýComparing Legal Cultures,Ìýsom har blitt den ledende læreboken innenfor komparativ rett i norsk sammenheng. Grunnet bokens universale tilnærming, og omfattende fremstilling av femten ulike rettskulturer, er boken ogsÃ¥ i økende grad anvendt internasjonalt. Ni av gruppens medlemmer birdo til boken med sin unike kunnskap om eksempelvis norsk, tysk, engelsk og italiensk rettskultur (Se ogsÃ¥Ìý). I 2019 bidro forskergruppens medlemmer tilÌýRett i VestÌýi anledning 50Ã¥rs jubileet til det juridiske fakultet med seks artikler og et volum pÃ¥ 130 sider.
Sören Koch og Jørn ØyrehagenÌýSunde (red.).Ìý


AvÌýSören Koch og (red.), nyeste utgave fra 2020.
ble først utgitt i 2017, før det i 2020 ble publisert en ny, utvidet utgave. Comparing Legal Cultures er Norges nyeste og mest brukte lærebok i komparativ rett, og viser den sterke koblingen mellom forskning og utdanning. BÃ¥de medlemmer og assosierte medlemmer av forskergruppen har bidratt i utviklingen av boken, og den er dermed et av mange produkter som følger av forskergruppens samarbeid.ÌýBoken identifiserer og forklarer rettshistorisk betingede særtrekk i femtenÌýutvalgte rettskulturer, med formÃ¥l omÌýÃ¥ skape forstÃ¥else for utfordringerÌýknyttet til blant annet rettens internasjonalisering, rettspluralisme og motstand mot slike tendenser i samfunnet og blant jurister.
Marius Mikkel Kjølstad (red.).

AvÌýMarius Mikkel Kjølstad, i 2023.
Frederik Stang var en av de mest sentrale politiske skikkelsene i Norge på 1800-tallet, først og fremst som statsråd i nærmere 30 år. Hvordan mente Stang at samfunnet burde se ut? Hans forelesninger i naturrett fra 1830 til 1831 gir oss et godt innblikk. I denne boken utgis forelesningene i transkribert versjon. Vi får vite hva Stang tenkte om blant annet filosofi, menneskets vesen, rettens oppgave, eiendom, kontrakter, ekteskap og familie, straff, statens formål, maktfordeling og demokrati. Forelesningene kaster nytt lys over Stangs tenkning, men også over naturrettstradisjonen i Norge og måten historikerne har fremstilt Stang på i ettertid. I innledningen argumenterer bokas redaktør Marius Mikkel Kjølstad for en ny forståelse av forelesningene.
Frederik Stang (1808–1884) var dosent og lektor i lovkyndighet fra 1830 til 1834. Han utga en statsrettsbok i 1833, som i flere tiår sto som den ledende fortolkningen av Grunnloven. Som statsråd drev han viktig reformarbeid på mange samfunnsområder. Stang bidro til å styrke regjeringens politiske posisjon, og i 1873 ble han den første statsminister i Norge etter at stattholderembetet ble fjernet.
For mer informasjon se .
Sören Koch og Marius Mikkel Kjølstad.

Ìý
AvÌýSören Koch og Marius Mikkel Kjølstad, fra 2023.
Sören Koch og Marius Mikkel Kjølstad har sammen skrevet bokenÌýSpringer Handbook for Legal Cultures.ÌýA Selection of the World's Legal Cultures. Den førsteÌýutgave ble publisert av Springer Nature i 2023.
Boken gir en den første systematiske oversikten over utvalgte rettskulturer. Boken bygger på et annet klassifiseringssystem enn det klassiske skilles mellom common og civil law, og muliggjør dermed rettskulturell komparasjon.
For mer informasjon om boken seÌý.
Jørn Øyrehagen SundeÌýogÌýBrage Thunestvedt Hatløy.

AvÌýÌýogÌýBrage Thunestvedt Hatløy, fra 2022.Ìý
ÌýogÌý har skrevet bokenÌýEidsivatinget. Den norske tingtradisjonen gjennom 1000 Ã¥r, som ble utgitt av Cappelen Damm Akademisk i 2022.
Eidsivatinget ble ifølge sagaen satt på Eidsvoll i år 1022 av Olav 2 Haraldsson, bedre kjent som Olav den hellige. Eidsivatinget var ett av fire lagting i Norge, og ble holdt på Eidsvoll frem til 1620. De norske lagtingene fra mellomalderen ble avskaffet i 1797, men etablert på nytt i 1887, og Eidsivating har siden den gang vært en av de norske appelldomstolene.
Går det en linje fra det middelalderske tinget til det moderne lagtinget i Norge i dag? Spørsmålet blir i denne boken utforsket gjennom en rekke bidrag som til sammen dekker 1000 år av norsk rettshistorie. Tingtradisjonen blir ført fra tidlig middelalder til den blir en sentral del av det norske styringssystemet i høymiddelalderen. Den beholdt sin posisjon i flere hundre år for deretter å bli gravis nedbygget fra 1600- og særlig på 1700-tallet. Fra 1814 fikk tingtradisjonen langsomt en renessanse, men med ganske andre funksjoner og former enn i middelalderen. I møte med en digital hverdag vil nye forandringer komme, og tingtradisjonens historie kan spille inn i utformingen av tingets framtid.
For mer informasjon seÌý.
Giertsen mfl.Ìý

Ìýmarkerer at det er 50 Ã¥r siden juristutdanningen startet ved Universitetet i Bergen. Samtidig ble det for første gang etablert et rettsvitenskapelig forskningsmiljø utenfor Oslo. Festskriftet gir et bredt innblikk i utviklingen av utdanning og forskning i disse femti Ã¥rene. Festskriftet inneholder ogsÃ¥ en rekke vitenskapelige artikler fra ansatte ved Det juridiske fakultet, herunder fra medlemmer fra forskningsgruppe for rettskultur.Ìý
Eirik Holmøyvik og Dag Michalsen.

Ìýer skrevet av Eirik Holmøyvik og .ÌýBoken er skrevet som lærebok i forfatningshistorie for juridiske studenter,Ìýmen kan leses av alle som ønsker innsikt i norsk forfatningshistorie.ÌýTeksteneÌýbygger pÃ¥ de siste Ã¥renes forfatningshistoriske forskning.Ìý
Lærebok i forfatningshistorieÌýgir en grundig innføring i norsk forfatningshistorieÌýfra 1814 og frem til i dag. En viktig ambisjon er Ã¥ fremstille denÌýnorske forfatningsutviklingen i lys av internasjonale kontekster og tendenser.ÌýUtgangspunktet er den moderne forfatningen og dens fremvekstÌýrundt 1800 pÃ¥ grunnlag av naturretten og opplysningstidens forfatningsteorier.ÌýDen norske grunnloven av 1814 var del av denne internasjonaleÌýforfatningsbevegelsen. I boken blir Grunnlovens tilblivelse og innholdÌýforklart historisk og komparativt. Den norske forfatningsutviklingen etterÌý1814 belyses gjennom Grunnlovens endringer og skiftende tolkinger pÃ¥Ìýsentrale omrÃ¥der som maktfordelingen og statssuvereniteten, de politiskeÌýog statsrettslige konsekvensene av unionen med Sverige mellom 1814 ogÌý1905, fremveksten og utviklingen av domstolenes prøvingsrett overforÌýloverÌýog Grunnlovens betydning ved krise og unntakstilstand.Ìý
Ingvill Helland og Sören Koch.

: Introducing and comparing different theories of legal sources and principles of interpretation in their legal cultural context, this volume deals with similarities and differences in legal argumentation as obstacles to and facilitators of harmonisation of law in Europe.
Eirik Holmøyvik.ÌýÌý

Ìýer skrevet av Eirik Holmøyvik og gjer greie for opphavet til maktfordelingsprinsippet og viser korleis det blei eit sentralt prinsipp i statsretten og grunnlovene frÃ¥ slutten av 1700-talet. Hovuddelen i boka er ein historisk og Maktfordelingsprinsippet er eit av dei grunnleggjande prinsippa i statsretten. Det seier at den lovgjevande, den utøvande og den dømmande makta mÃ¥ haldast Ã¥tskilde og plasserast hos ulike personar og organ. FøremÃ¥let med ei slik deling av statsmakta er Ã¥ hindre maktmisbruk og sikre eit styre etter.
Jørn Øyrehagen Sunde ogÌýKnut Einar Skodvin (red.). Ìý

Boken er utviklet i et samarbeid mellom og Knut Einar Skodvin, skrevet særlig forÌýstudenterÌýi komparativ rett.
Rett er kultur gjennom at den ikke bare er et spørsmÃ¥l om lover og hÃ¥ndhevingsorgan, men òg om forestillinger og forventninger. Disse blir endretÌýkontinuerlig gjennom observasjoner av fremmed rett. Slik kan man siÌýat alle europeiske rettskulturer egentlig er sammenblandede rettskulturer, og at møtet mellom det fremmede og kjenteÌýutgjør selveÌýkjernen i en rettskultur. Dette gjør at internasjonaliseringenÌýav retten ikke er noe nytt. Samtidig er omfanget og tempoet sjelden stort fordi ulike rettskulturer møtesÌýi Menneskeretts- og EF-domstolen. Det er tema iÌý, sammen med hvordanÌýden nordiske og samiske rettskulturen plasserar seg i forholdÌýtil deÌýnasjonale og den europeiske rettskulturen.
Sören Koch,ÌýLeidulf Melve, Anna Elisa Tryti. Eigedom og HistorieÌý
Fagbokforlaget 2024 (pågående).
Mer informasjon kommer.
Sören Koch. The Norwegian Legal System and Culture in a nutshell
Gjennom Gyldendal forlag 2023.
Mer informasjon kommer.
Sören Koch.ÌýEn naturlig rettsorden for det dansk-norske kongeriket
En naturlig rettsorden for det dansk-norske kongeriket - En rettshistorisk analyse av Ludvig Holbergs lærebok i natur- og folkerett, fra 2015.
Artikler
2024
Frede Castberg (1893–1977): A Call for Moderate Constructivism in Nordic and International law - av , iÌýÌý21.06.2024.
«Er livet et uavhendelig gode?» Norsk regulering av medvirkning til selvvalgt livsavslutning i lys av nasjonale og internasjonale utviklinger - av , i Ìý18.06.2024.
2023
Naturrett i Norge ca. 1814–1840. OgsÃ¥ en historie - av Marius Mikkel Kjølstad,Ìýi ,Ìýs. 3-89.
Da pensum var hÃ¥ndskrevetÌý- avÌýMarius Mikkel Kjølstad, iÌýÌý24. august 2023.
Legal Culture - diversity and structure - av Sören Koch og Marius Mikkel Kjølstad, i Springer Handbook for Legal Cultures 2023.Ìý
Vi holder pÃ¥ med Ã¥ bøte noe pÃ¥ de fleste lovbøker i landetÌý- avÌýBrage Thunestvedt Hatløy,ÌýPrologen til Landslova,ÌýiÌýLandslova av 1274. Rett, politikk og samfunn i norsk høgmellomalder, Dreyer Forlag A/S 2023.
Livet er et uavhendelig gode.ÌýNorsk regulering av medvirkning til selvvalgt livsavslutning i lys av internasjonale utviklingerÌý- av Sören Koch, iÌýTidskrift for Rettsvitenskap 2023 (pÃ¥gÃ¥ende).
How to teach comparative law. A new approach based on interactive learning-strategies - av Sören Koch, i Rabel Journal for Comparative LawÌý2023 (pÃ¥gÃ¥ende).
2022
Ingunn Elstad: TvangsevakueringaÌý- av Jørn Wangensten Ruud,ÌýiÌýHistorisk tidsskriftÌý2022, s. 375-378.
"Eg gÃ¥r med pÃ¥ det tingmennene kallar lov" -ÌýTingets rolle i Magnus Lagabøters landslov av 1274Ìý- av Brage Thunestvedt Hatløy,ÌýiÌýEidsivatinget: Den norske tingtradisjonen gjennom 1000 Ã¥r, av Jørn Øyrehagen Sunde og Brage Thunestvedt Hatløy (red.), Cappelen Damm 2022.
Pluralistische Governance: Die Erforschung hansischer Kooperation jenseits von klassischen StaatskonzeptenÌý- av Sören Koch, Ulla Kypta og Johann Ruben Leiss, iÌýHansische Geschichtsblätter,ÌýCallidus 2022.
National Laws and Contract InterpretationÌý- av Yuliya Chernykh, i Contract Interpretation in Investment Treaty Arbitratrion 2022, s. 73-110.
Male offenders and convicted females: Sexual crimes and infanticide in Norway during the 17th and 18th century - av Siri Elisabeth Bernssen, i Rechtskultur - Zeitschrift für Europäische RechtsgeschichteÌý2020, s.Ìý29-48.
Ulv og bjørn i norsk natur – ein rettsleg regulert konflikt i over 1000 Ã¥r - av Siri Elisabeth Bernssen, iÌýLov og Rett 2020, s. 521-534.
2021
Natural Law and the struggle with pietism in eighteenth-century Denmark-Norway - Ludvig Holberg (1684-1754)Ìý- avÌýSören Koch,ÌýiÌýLaw and The Christian Tradition in Scandinavia. The Writings of Great Nordic Jurists,ÌýRoutledge 2021. Se .
Konfliktlösung in West-SkandinavienÌý- avÌýSören Koch,ÌýiÌýKonfliktlösung in der Frühen Neuzeit, Handbuch zur Geschichte der Konfliktlösung in Europa 2021. Se .
2020
Grotius’s Impact on the Scandinavian Theory of Contract LawÌý- avÌýSören Koch, Grotiana 2020. Se .
Pant i norsk mellomalder - avÌýBrage Thunestvedt Hatløy,Ìýi , Nasjonalbiblioteket 2020.
The EnlightenmentÌý- avÌýSören KochÌýog Kristjan Mejrup, iÌýLaw and The Christian Tradition in Scandinavia. The Writings of Great Nordic Jurists, Routledge 2020. Se .
Norway - av Anine Kierulf ogÌýMarius Mikkel Kjølstad,Ìýi 2019 Global Review of Constitutional Law,ÌýICONnect and the Clough Center for the study of Constitutional Democracy, Boston College 2020, s. 254-258.Ìý
Anne Larsdatter. Det døde barnet ved Fjell kirke - av Siri Elisabeth Bernssen, i Lokalhistorisk magasinÌý2020 (1), s. 20-24.
Seksuelle overgrep mot barn i norsk rettshistorie - av Siri Elisabeth Bernssen, iÌýSlekt og dataÌý2020.Ìý
Eldre
2019 Den 'moderne resepsjonen' - Internasjonaliseringen i undervisning og forskning mellom 1969 og 2003 - av Sören Koch,ÌýiÌýRett i Vest. Festskrift til 50-Ã¥rsjubileet for jurist-utdanningen ved Universitetet i Bergen, Fagbokforlaget 2019, .
2019 Komparativ mellomalderrett - Eit døme pÃ¥ rettshistorisk komparativ metode - avÌýBrage Thunestvedt Hatløy,ÌýiÌýFordom og forventning, Akademisk Publisering 2019, .
2019 Dei første jusstudentane i Bergen -ÌýavÌýBrage Thunestvedt Hatløy,Ìýi Rett i Vest. Festskrift til 50-Ã¥rsjubileet for jurist-utdanningen ved Universitetet i Bergen, Fagbokforlaget 2019, .
2019 Det rettsvitenskaplige kloster - av Marius Mikkel Kjølstad,Ìýi Rett i Vest. Festskrift til 50-Ã¥rsjubileet for jurist-utdanningen ved Universitetet i Bergen,ÌýFagbokforlaget 2019, s. 41-58.
2019 Transkriberte tingbøker som utgangspunkt for rettshistorisk forsking - av Siri Elisabeth Bernssen, i Fordom og forventning: Ei handbok i rettshistorisk metode, Akademisk Publisering 2019, s. 165-183.Ìý
2018ÌýBesovede Qvindfolks Børn som døde findis: Relasjonelt og sosialt utgangspunkt for barnedrapstiltalte i Hordaland 1642–1799. Barnedrap og skjulte barnefødslar pÃ¥ 1600- og 1700-talet - av Siri Elisabeth Bernssen, iÌýÌý- Lokal og regional historie 2018, Volum 55.(1), s. 62-77
2018ÌýCourts of Appeal in NorwayÌý- avÌýSören Koch,ÌýiÌýSuum Cuique Tribuere. Legal Contexts, Judicial Archetypes and Deep-Structures regarding Courts of Appeal and Judiciaries from Early Modern to Late Modern Europe, Institutet för Rättshistorisk Forskning 2018.
2017ÌýPrecedents in the 21st century: the evolution of case law in the Norwegian Supreme Court 1970-2016Ìý- av Morten Nadim, Universitet i Bergen 2017. Se .
2017ÌýLiability Assessments and Criminal Responsibility in Norwegian Legal History - av Siri Elisabeth Bernssen, iÌýBergen Journal of Criminal Law & Criminal Justice 2017, s. 59-76.
2017ÌýPeter Høilund: Naturret som samfundskritik - avÌýSören Koch,Ìýi 2017, Volum 130, s.Ìý115-121.
2016ÌýJus naturae methodo scientifica pertractatumÌý(Natural Law considered according to the Scientific Method) 1740-1748 Christian Freiherr VON WOLFF (1679-1754)Ìý- avÌýSören Koch,ÌýiÌýThe Formation and Transmission of Western Legal Culture. Books that made the Law in the Western World,ÌýSpringer Publishing Company 2016.
2016ÌýLøfte og aksept - Naturrettens innflytelse pÃ¥ fortolkningen av NL 5-1-1 og 5-1-2 pÃ¥ 1700-tallet - av Sören Koch, iÌýÌý2016,ÌýVolum 129, s. 337-371.
2015ÌýEn naturlig rettsorden for det dansk-norske kongeriket – en rettshistorisk analyse av Ludvig Holbergs lærebok i natur- og folkerettÌý- avÌýSören Koch, Universitetet i Bergen 2015. Se .
2015ÌýConsequences of changing expectations to law and its institutions Illustrated by the role and background of judges in NorwayÌý- avÌýSören Koch,Ìýi Legal History ReviewÌý2015. Se .
Doktoravhandlinger
Pågående PhD-projekter
Axel Hjo.ÌýNordic styles of constitutional preview – different institutions, similar conversations?Ìý
Axel Hjo skriver en PhD-avhandling (2022–2026) om statsrettslig forhåndsvurdering av parlamentsvedtak i de nordiske land.
Marius Mikkel Kjølstad.Ìý"Forestillinger om statens formÃ¥l i norsk statstenkning fra 1814 til første verdenskrig"
Marius Mikkel KjølstadÌýsin doktorgradsavhandling undersøker forestillinger om statens formÃ¥l i norsk statstenkning fra 1814 til første verdenskrig. Prosjektet ser nærmere pÃ¥ hvilke grunnleggende ideer man hadde i denne perioden om hvilke oppgaver staten skulle – eller ikke skulle – ta seg av. Avhandlingen tar ogsÃ¥ sikte pÃ¥ Ã¥ avklare hvilke funksjoner slike forestillinger hadde innenfor rettstenkningen. Den overordnede ambisjonen er Ã¥ kaste nærmere lys over statstenkningen i en helt sentral periode av moderne norsk historie.
Aurora Laugerud.ÌýUtviklingen av den strafferettslige skyldvurderingen og bevisvurderingen pÃ¥ 1600- og 1700-talletÌý
Aurora Laugerud er doktorgradstipendiat i strafferettshistorie og startet på avhandlingen sin i 2023.
Tarjei Ellingsen Røsvoll.Ìý"Delegeringsreglene i norsk forvaltningsrett"
Tarjei Ellingsen Røsvoll sinÌýdoktoravhandling undersøker delegeringsreglene i norsk forvaltningsrett. Som et sentralt ledd i dette ser avhandlingen pÃ¥ fremveksten av delegeringsreglene som en del av etableringen av den moderne forvaltningsretten, og studerer hvordan delegeringsreglenes rolle innenfor det forvaltningsrettslige systemet har forandret seg. Den overordnede ambisjonen er Ã¥ forstÃ¥ nÃ¥tidens delegeringsregler gjennom Ã¥Ìý analysere de historiske betingelsene for deres fremvekst.
Andreas Heian Slettevold.ÌýOm klimarelatert risiko og endring av kontraktsforpliktelser grunnet etterfølgende omstendigheter
Andreas Heian Slettevold er stipendiat ved Universitetet i Bergen.Ìý
¹ó³Ü±ô±ô´Úø°ù³Ù±ðÌýPhD-projekter
Siri Elisabeth Bernssen.Ìý"Barn som offer i seksuelle relasjoner"
Siri Elisabeth Berntsen leverte i 2023 avhandlingen sin og er nÃ¥ gjesteforeleser ved UiB. Det overordnede temaet for PhD-prosjektet var seksuellÌýomgang medÌýbarn i norsk strafferettshistorie.ÌýGjennom undersøkinger av bÃ¥de rettslige og utenomrettslige kilder gir avhandlingen ikke bare ei fremstillimg avÌýhvordan retten har endret seg, men drøfter ogsÃ¥ hvorfor denne utviklingen har skjedd. I tillegg til ei rettshistorisk fremstilling, var et av hovedformÃ¥lene Ã¥ identifisere og bidra til større forstÃ¥else og kunnskap om de grunnleggende verdiene ogÌýnormative forestillingene som dagens strafferettslig regulering av seksuell omgang med barn er et produkt av.
Ph.D.-prosjektet ble startet juni 2019 og var tilknyttetÌýforskergruppa familie-, barne-, arve-, og personrett, forskergruppa for rettskultur og forskergruppa for strafferett og straffeprosess. Siri ble veiledet av Jørn Jacobsen og . Hun jobber nÃ¥ i Oslo, men er fortsatt medlem av forskergruppen for rettskultur, veileder for UiB-studenter og gjesteforeleser.
Brage Thunestvedt Hatløy. "Kontinuitet og endring i formueretten i Magnus Lagabøters landslov av 1274"
Brage Thunestvedt Hatløy disputerte i 2021 for Ph.D.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Kontinuitet og endring i formueretten i Magnus Lagabøters landslov av 1274".ÌýHan har i sin avhandling studert hvordan Landslova ligner pÃ¥ og skiller seg fra eldre sammenlignbare rettskjelder, og innholdet i Kjøpebolken ble sammenlignet med reglene fra Den eldre Gulatingslova, Frostatingslova og Bjarkøyretten for Nidaros. Kjøpebolken omhandler tema som vi i dag vil kalle formuerettslig: gjeldskrav, kjøp og salg, handelsreisende, pantsetting med mer. Veileder varÌý, som nÃ¥ er ansatt ved Universitetet i Oslo. Brage er postdoktor og leder Forskergruppen for rettskultur sammen med professor Sören Koch.
Sören Koch. "Natur- og folkerett hos Ludvig Holberg"
Professor Sören Koch avla sin andre doktorgraden i 2015. Han er professor ved UiB og underviser blant annet i de retthistoriske- og komparative emnene, og leder Forskergruppen for rettskultur sammen med Brage Thunestvedt Hatløy.