´óÏó´«Ã½

Foto/ill.:

Fagbokforlaget

´¡±¹ÌýSören KochÌý´Ç²µÌý, nyeste utgave fra 2020.

Comparing Legal Cultures er Norges nyeste og mest brukte lærebok i komparativ rett, og viser den sterke koblingen mellom forskning og utdanning. BÃ¥de medlemmer og assosierte medlemmer av forskergruppen har bidratt i utviklingen av boken, og den er dermed et av mange produkter som følger av forskergruppens samarbeid.ÌýBoken identifiserer og forklarer rettshistorisk betingede særtrekk i femtenÌýutvalgte rettskulturer, med formÃ¥l omÌýÃ¥ skape forstÃ¥else for utfordringerÌýknyttet til blant annet rettens internasjonalisering, rettspluralisme og motstand mot slike tendenser i samfunnet og blant jurister.

For mer informasjon se .

Foto/ill.:

Pax Forlag

AvÌýÌýogÌýEirik Holmøyvik, fra 2015.

Lærebok i forfatningshistorieÌýer skrevet av Eirik Holmøyvik og Dag Michalsen.ÌýBoken er skrevet som lærebok i forfatningshistorie for juridiske studenter,Ìýmen kan leses av alle som ønsker innsikt i norsk forfatningshistorie.ÌýTeksteneÌýbygger pÃ¥ de siste Ã¥renes forfatningshistoriske forskning.Ìý

Lærebok i forfatningshistorieÌýgir en grundig innføring i norsk forfatningshistorieÌýfra 1814 og frem til i dag. En viktig ambisjon er Ã¥ fremstille denÌýnorske forfatningsutviklingen i lys av internasjonale kontekster og tendenser.ÌýUtgangspunktet er den moderne forfatningen og dens fremvekstÌýrundt 1800 pÃ¥ grunnlag av naturretten og opplysningstidens forfatningsteorier.ÌýDen norske grunnloven av 1814 var del av denne internasjonaleÌýforfatningsbevegelsen. I boken blir Grunnlovens tilblivelse og innholdÌýforklart historisk og komparativt. Den norske forfatningsutviklingen etterÌý1814 belyses gjennom Grunnlovens endringer og skiftende tolkinger pÃ¥Ìýsentrale omrÃ¥der som maktfordelingen og statssuvereniteten, de politiskeÌýog statsrettslige konsekvensene av unionen med Sverige mellom 1814 ogÌý1905, fremveksten og utviklingen av domstolenes prøvingsrett overforÌýloverÌýog Grunnlovens betydning ved krise og unntakstilstand.Ìý

For mer informasjon se .

Foto/ill.:

Fagbokforlaget

´¡±¹Ìý, fra 2005.

Speculum legale - Rettsspegelen siktarÌýmot Ã¥ vera ei lærebok om den norske rettskulturen si historie i eit europeisk perspektiv ved Ã¥ presentera rettshistoria som ein spegel som gjer det mogleg Ã¥ reflektera over retten slik den er i dag, og retten sitt framtidige endringspotensial.

Ein lærer gjennom erfaring. Rettshistorie er retten og rettsvitskapen sitt kollektive minne, som gjer det mogeleg for rettssubjekta og for retten sine profesjonelle aktørar Ã¥ dra vekslar pÃ¥ tidlegare erfaringar. Slik sett er rettshistoria det stødige fundamentet til ein rett som stadig endrar seg pÃ¥ alle nivÃ¥. Retten kan samanliknast med eit hav: PÃ¥ overflata finn ein lov- og rettsreglar, pÃ¥ eit mellomnivÃ¥ finn ein rettslege prinsipp som at avtalar skal haldast, medan ein pÃ¥ havbotnen finn rettslege grunnførestillingar som det autonome individet. Samla sett utgjer desse tre nivÃ¥a rettskulturen. Gjennom Ã¥ gjera rettskultur til objektet for rettshistoria kan ein setja retten inn i ein heilskapleg struktur slik at samanhengen mellom retten som intellektuell aktivitet og handverk, mellom dei store filosofiske ideane og dei konkrete rettsavgjerdene trer klart fram.Intellektuelt gods, som idear og førestillingar, reiser like lett over geografiske avstandar som materielt gods, og nye metodiske grep spreier seg like raskt som tekniske nyvinningar. Det er innanfor rammene av nasjonen at retten fÃ¥r si form gjennom at rettssubjekta skapar sedvane, gjennom at rettspraksis skapar presedens og prejudikat, og gjennom lovgjeving. Dette gjer at retten mÃ¥ forstÃ¥ast innanfor bÃ¥de ein nasjonal og ein internasjonal kontekst.Ìý

For mer informasjon se .

Foto/ill.:

Pax Forlag

´¡±¹Ìý, nyeste utgave fra 2023.

Rett er et internasjonalt fenomen. Hvordan utviklet rett seg i forskjellige samfunn over tid?

I denne boken viser professor i rettshistorie Dag Michalsen de lange linjene i rettens internasjonale historie fra antikken til i dag. Han tar for seg romersk rett, islamsk rett, kongelig lovgivning i middelalderen, naturrett og forfatninger på alle kontinenter frem til dagens EU-rett.

Hvilke rettslige trekk hadde middelalderkongedømmet eller folkeretten fra 1600-tallet? Og hvilken rolle spilte oppfinnelsen av det moderne aksjeselskapet for utviklingen av moderne økonomi? Slike og mange andre spørsmål drøftes. Norsk rettshistorie er skrevet inn i den internasjonale rettshistorien.

For mer informasjon se .

Foto/ill.:

Pax Forlag

´¡±¹ÌýÌý(red.), fra 2019.

Tema for boken er kontekstualisering, begrepshistorie, historisk komparasjon og intertekstuell lesing som metodiske grep ved bruk av rettshistoriske kilder. Disse temaene er behandlet pÃ¥ bakgrunn av refleksjonene til Ã¥tte rettshistorikereÌýrundt egen metodebruk.Ìý

BokenÌýer myntetÌýsærlig pÃ¥ jurister og historikereÌýved sida av rettshistorikere, fordi den behandler bÃ¥de utfordringenÌýmed Ã¥ forstÃ¥Ìýdet historiske og det rettslige nÃ¥r en skal fÃ¥ rettshistoriske kilder i tale.

For mer informasjon se .

Foto/ill.:

Fagbokforlaget

´¡±¹ÌýÌý´Ç²µÌýÌý(red.), fra 2010.

Boken Rendezvous of European Legal CulturesÌýer utviklet i et samarbeid mellom Jørn Øyrehagen Sunde og Knut Einar Skodvin, skrevet særlig forÌýstudenterÌýi komparativ rett.

Rett er kultur gjennom at den ikke bare er et spørsmÃ¥l om lover og hÃ¥ndhevingsorgan, men òg om forestillinger og forventninger. Disse blir endretÌýkontinuerlig gjennom observasjoner av fremmed rett. Slik kan man siÌýat alle europeiske rettskulturer egentlig er sammenblandede rettskulturer, og at møtet mellom det fremmede og kjenteÌýutgjør selveÌýkjernen i en rettskultur. Dette gjør at internasjonaliseringenÌýav retten ikke er noe nytt. Samtidig er omfanget og tempoet sjelden stort fordi ulike rettskulturer møtesÌýi Menneskeretts- og EF-domstolen. Det er tema iÌýRendezvous of European Legal Cultures, sammen med hvordanÌýden nordiske og samiske rettskulturen plasserar seg i forholdÌýtil deÌýnasjonale og den europeiske rettskulturen.

For mer informasjon se .

Foto/ill.:

Springer International Publishing

´¡±¹ÌýSören Koch og Marius Mikkel Kjølstad, fra 2023.

Sören Koch og Marius Mikkel Kjølstad har sammen skrevet bokenÌýSpringer Handbook for Legal Cultures.ÌýA Selection of the World's Legal Cultures. Den førsteÌýutgave ble publisert av Springer Nature i 2023.

Boken gir en den første systematiske oversikten over utvalgte rettskulturer. Boken bygger på et annet klassifiseringssystem enn det klassiske skilles mellom common og civil law, og muliggjør dermed rettskulturell komparasjon.

For mer informasjon om boken seÌý.

Foto/ill.:

Kagge Forlag

´¡±¹Ìý, fra 2023.

Kong Magnus 6. er ein av dei mest fasinerande norske kongane. Han levde i eit spanande hundreÃ¥r, der Norge utvikla seg i stor fart og fekk – som eit av fÃ¥ land i Europa – ei lovbok som vart nytta i heile landet. I dag er han difor kjent som Magnus Lagabøter.Ìý

Magnus Lagabøter er likevel kanskje den av dei norske mellomalderkongane vi veit minst om. MedÌýKongen, lova og landetÌýhar Jørn Øyrehagen Sunde skrive eit formidabelt verk. Med stor kunnskap og suveren formidlingsevne skriv han fram ein mann og ei tid som er overraskande attkjenneleg og moderne, internasjonalt orientert og jordnær pÃ¥ same tid.

Eigentleg skulle han ikkje bli konge.Ìý

Storebror hans skulle overta trona etter kong HÃ¥kon 4., medan den unge prins Magnus vart utdanna hos dei fattige fransiskanarmunkane. DÃ¥ han likevel vart krona som kong Magnus 6. i 1261, vart han den einaste kongen i norsk mellomalder som ikkje førte krig. I staden skapte han Landslova, som vart ein grunnstein i norsk politikk, rett og samfunn. Han vart heller ikkje grav lagt saman med andre norske kongar, men hos munkane i fransiskanarklosteret der han gjekk i skule.Ìý

For mer informasjon se .

Foto/ill.:

Dreyers forlag.

´¡±¹Ìý, fra 2023.

"Korleis vert det norske rettssystemet endra av kunstig intelligens?ÌýSvaret ligg i historia."

1000 Ã¥r med norsk rettshistorieÌýviser korleis norsk rett har vorte endra av ny kommunikasjonsteknologi det siste millenniet. Retten gjekk frÃ¥ Ã¥ vera munnleg til skriftleg pÃ¥ 1100- og 1200-talet, og den handskrivne retten vart erstatta av trykt rett pÃ¥ 1600- og 1700-talet. FrÃ¥ 1983 vart norsk rett digitalisert. Det vil seia at lover, høgsterettsdommar og juridisk litteratur vert søkte opp pÃ¥ internett og lesne pÃ¥ ein datamaskin. Digitaliseringa av norsk rett har no kome sÃ¥ langt at sjølv grunnleggjande strukturar som rettferdsidealet og juridisk metode er i endring. Difor stÃ¥r rettsstaten overfor like store utfordringar i dag som dÃ¥ kommunikasjonsteknologien endra seg med skriven og trykt rett.

I denne situasjonen må vi læra av historia, ikkje minst korleis rettstryggleik og rettsstaten kan sikrast. For den nye kommunikasjonsteknologien kan gjera retten både undertrykkjande og frigjerande, alt etter kva val vi tek i åra som kjem.

For mer informasjon se .

Foto/ill.:

Pax Forlag.

´¡±¹ÌýMarius Mikkel KjølstadÌý(red.), fra 2023.

Frederik Stang var en av de mest sentrale politiske skikkelsene i Norge på 1800-tallet, først og fremst som statsråd i nærmere 30 år. Hvordan mente Stang at samfunnet burde se ut? Hans forelesninger i naturrett fra 1830 til 1831 gir oss et godt innblikk. I denne boken utgis forelesningene i transkribert versjon. Vi får vite hva Stang tenkte om blant annet filosofi, menneskets vesen, rettens oppgave, eiendom, kontrakter, ekteskap og familie, straff, statens formål, maktfordeling og demokrati. Forelesningene kaster nytt lys over Stangs tenkning, men også over naturrettstradisjonen i Norge og måten historikerne har fremstilt Stang på i ettertid. I innledningen argumenterer bokas redaktør Marius Mikkel Kjølstad for en ny forståelse av forelesningene.

Frederik Stang (1808–1884) var dosent og lektor i lovkyndighet fra 1830 til 1834. Han utga en statsrettsbok i 1833, som i flere tiår sto som den ledende fortolkningen av Grunnloven. Som statsråd drev han viktig reformarbeid på mange samfunnsområder. Stang bidro til å styrke regjeringens politiske posisjon, og i 1873 ble han den første statsminister i Norge etter at stattholderembetet ble fjernet.

For mer informasjon se .

Foto/ill.:

Cappelen Damm Akademisk

´¡±¹ÌýÌýogÌýBrage Thunestvedt HatløyÌý(red.), fra 2022.

Ìý´Ç²µÌý har skrevet bokenÌýEidsivatinget. Den norske tingtradisjonen gjennom 1000 Ã¥r, som ble utgitt av Cappelen Damm Akademisk i 2022.

Eidsivatinget ble ifølge sagaen satt på Eidsvoll i år 1022 av Olav 2 Haraldsson, bedre kjent som Olav den hellige. Eidsivatinget var ett av fire lagting i Norge, og ble holdt på Eidsvoll frem til 1620. De norske lagtingene fra mellomalderen ble avskaffet i 1797, men etablert på nytt i 1887, og Eidsivating har siden den gang vært en av de norske appelldomstolene.

Går det en linje fra det middelalderske tinget til det moderne lagtinget i Norge i dag? Spørsmålet blir i denne boken utforsket gjennom en rekke bidrag som til sammen dekker 1000 år av norsk rettshistorie. Tingtradisjonen blir ført fra tidlig middelalder til den blir en sentral del av det norske styringssystemet i høymiddelalderen. Den beholdt sin posisjon i flere hundre år for deretter å bli gravis nedbygget fra 1600- og særlig på 1700-tallet. Fra 1814 fikk tingtradisjonen langsomt en renessanse, men med ganske andre funksjoner og former enn i middelalderen. I møte med en digital hverdag vil nye forandringer komme, og tingtradisjonens historie kan spille inn i utformingen av tingets framtid.

For mer informasjon seÌý.

Foto/ill.:

Fagbokforlaget

Av , fra 2015.

Ìýer skrevet av Jørn Øyrehagen Sunde.ÌýHøgsteretts historie 1965-2015Ìýer ei endringshistorie. Det er historia om ein domstol som lenge stritta imot endring, men som særleg etter Berlinmuren sitt fall vart riven med av samfunnsutviklinga og av ivrige einskildpersonar som staka ut ein ny kurs for den fremste representanten for den tredje statsmakta i Noreg. I dag er Høgsterett kanskje meir ei statsmakt enn nokosinne i si 200ÌýÃ¥r lange historie. For domstolen har ein nesten uavgrensa kompetanse, er ein nesten rein prejudikatsdomstol, er premissleverandør for den juridiske metoden, kan pÃ¥verka tilsetjinga av nye høgsterettsdommarar, og er ein dialogpartnar i det transnasjonale rettsregimet. Dette er historia om korleis det vart slik.

For mer informasjon se .

Foto/ill.:

Edinburgh University Press

Av ogÌýAndrew Simpson (red.), fra 2023.

Boken handler om skottisk og norsk rett, og foretar bÃ¥de en rettshistorisk og komparativ analyse av de to rettskulturene.Ìý

For mer informasjon se .

Foto/ill.:

Mohr Siebeck forlag

Av og Sören KochÌý(red.), fra 2014.

Ìýgir en introduksjon og sammenligning av ulike teorier om rettskilder og tolkningsprinsipper i Europa, i lys av en rettskulturell kontekst.

For mer informasjon se .

Foto/ill.:

Fagbokforlaget

´¡±¹ÌýEirik Holmøyvik, fra 2012.

Ìýer skrevet av Eirik Holmøyvik og gjer greie for opphavet til maktfordelingsprinsippet og viser korleis det blei eit sentralt prinsipp i statsretten og grunnlovene frÃ¥ slutten av 1700-talet. Hovuddelen i boka er ein historisk og Maktfordelingsprinsippet er eit av dei grunnleggjande prinsippa i statsretten. Det seier at den lovgjevande, den utøvande og den dømmande makta mÃ¥ haldast Ã¥tskilde og plasserast hos ulike personar og organ. FøremÃ¥let med ei slik deling av statsmakta er Ã¥ hindre maktmisbruk og sikre eit styre etter.

Foto/ill.:

Fagbokforlaget

Av , fra 2007.

Den juridiske komedien. Ein antologi over tanke og praksis i den norske rettskulturen si historie:ÌýInternasjonaliseringa av alle samfunnsomrÃ¥de har aktualisert spørsmÃ¥let om kultur. Retten er ikkje noko unnatak verken nÃ¥r det gjeld internasjonalisering eller nÃ¥r det gjeld ei aukande interesse for det kulturelle grunnlaget for gjeldande rett, metode og rettsforstÃ¥ing. Den norske rettskulturen er ei samansett eining og forma i møtet mellom rettsfilosofi og allmenn rettsforstÃ¥ing, mellom lov og sedvane, og mellom Høgsterettspraksis og allmenn praksis. Avhandlingane, artiklane og essaya iÌýDen juridiske komedienreflekterer denne mangefasetterte skapingsprosessen gjennom Ã¥ handsama tema som ein rettskultur sin karakter, rett som førestilling og iscenesetjing, internasjonaliseringa av retten, normskaping, metode, sekularisering, nasjonalisering og profesjonalisering. Slik kan antologien vonleg opna opp for nye perspektiv bÃ¥de pÃ¥ historia, pÃ¥ retten i samfunnet i dag, og pÃ¥ kultur. Jørn Øyrehagen Sunde er professor ved Det juridiske fakultet i Bergen og rÃ¥dgjevar i historiske spørsmÃ¥l ved Museet Baroniet Rosendal.

For mer informasjon se .

Foto/ill.:

Marius Mikkel Kjølstad

´¡±¹ÌýMarius Mikkel Kjølstad, fra 2023.

Ved norske arkiv-, biblioteks- og utdanningsinstitusjoner er det oppbevart mange hÃ¥ndskrevne juridiske forelesningsmanuskripter fra 1800-tallet. Slike manuskripter kan være en viktig kilde for rettshistorisk forskning. Denne oversikten inneholder et register over manuskripter som er oppbevart, inkludert manuskriptreferanser og informasjon om materiale som er digitalisert og transkribert. Oversikten er utarbeidet i 2023 av Marius Mikkel Kjølstad, stipendiat i rettshistorie ved Det juridiske fakultet, Universitet i Bergen.Ìý

Oversikten er strukturert kronologisk etter forelesere fra 1814 til og med de som begynte sin forelesningsvirksomhet før år 1900. Manuskripter med ukjent foreleser er samlet mot slutten av oversikten.

Hele oversikten kan ogsÃ¥ lastes ned som eget dokument, vedlagt nedenfor.Ìý

(NB = Nasjonalbiblioteket, RA = Riksarkivet, UiO UJUR = Juridisk bibliotek)

Lorents Lange

Henrik Steenbuch

Claus Winter Hjelm

Ulrik Anton Motzfeldt

Frederik Stang d.e.

Anton Martin Schweigaard

Georg Frederik Hallager

Peter Jonas Collett

Frederik Christian Stoud Platou

Torkel Halvorsen Aschehoug

Frederik Brandt

L.M.B. Aubert

Marcus Pløen Ingstad

Ebbe Hertzberg

Bernhard Getz

Francis Hagerup

Johannes Bergh

Bredo Morgenstierne

Herman Scheel

Oscar Platou

Absalon Taranger

Fredrik Stang d.y.

Ukjent foreleser

Ìý

Ìý

Ìý