大象传媒

Home
Global Health Priorities
Priorities in Norway

Open and just - priorities in the Norwegian healthcare services

On November 12th, the Norwegian Commission on Priority Setting in Health Care, handed over their report to the Norwegian Minister of Health, Bent H酶ie. The Commission is lead by Professor Ole Frithjof Norheim of Global Health Priorities, University of Bergen.

Priorities in Norway
New Commission on Priority Setting in Norwegian Health Care
Photo:
Ministry of health and care services

Main content

The following press release is in Norwegian:

鈥漊tvalget har v忙rt bredt sammensatt med helsepersonell, andre fagfolk, brukere og politikere. Jeg er derfor meget forn酶yd med at vi kan legge fram en enstemmig utredning鈥 uttaler utvalgsleder Ole Frithjof Norheim.


脜pent og rettferdig

Prioritering vekker f酶lelser og debatt. Med s氓 mye p氓 spill er god prioritering helt grunnleggende. Idealet om 氓penhet tilsier at prioritering b酶r skje i 氓pne prosesser hvor all kjent kunnskap blir vurdert, alle argumenter blir lagt fram, alle parter blir h酶rt, brukerne har innflytelse og relevante hensyn blir veid mot hverandre. Idealet om rettferdighet tilsier at prioritering m氓 bygge p氓 likebehandling og vektlegge dem vi kan hjelpe mest og som er d氓rligst stilt.

God prioritering krever forutsigbarhet. Vanskelige valg b酶r f酶lge prinsipper, kriterier og prosedyrer vi p氓 forh氓nd har kommet frem til i felleskap. Disse er mer enn veiledende. De binder beslutningstakeren til masten og b酶r f酶lges, nettopp n氓r det stormer som verst.


Fire prinsipper for god prioritering

Utvalget mener prioriteringsarbeidet i Norge b酶r bygge p氓 fire hovedprinsipper:

1.听听听听听 Prioriteringer b酶r bidra til 芦flest mulig gode leve氓r for alle, rettferdig fordelt禄

2.听听听听听 Prioriteringer b酶r f酶lge av klare kriterier

3.听听听听听 Prioriteringer b酶r gj酶res systematisk, 氓pent og med brukermedvirkning

4.听听听听听 Prioriteringer b酶r gjennomf酶res med et helhetlig sett av effektive virkemidler


Flest mulig gode leve氓r for alle, rettferdig fordelt

M氓let er b氓de 氓 skape flest mulig gode leve氓r og 氓 sikre at disse blir rettferdig fordelt. Rettferdig fordeling av gode leve氓r bygger p氓 likebehandling og vektlegger s忙rlig gode leve氓r som tilfaller de d氓rligst stilte.


Nye prioriteringskriterier

Prioriteringsarbeidet kan styrkes gjennom nye og oppdaterte kriterier. I tillegg er det behov for tydeligere innhold. Utvalget foresl氓r f酶lgende overordnede kriterier:听

1.听听听听听 Helsegevinst: Et tiltaks prioritet 酶ker med forventet helsegevinst og annen relevant velferdsgevinst fra tiltaket

2.听听听听听 Ressursbruk: Et tiltaks prioritet 酶ker desto mindre ressurser det legger beslag p氓

3.听听听听听 Helsetap: Et tiltaks prioritet 酶ker med forventet helsetap over livsl酶pet hos den eller de som f氓r helsegevinst

Kriteriene b酶r alltid ses i sammenheng med hverandre og gjelde i hele helsetjenesten.


Prioriteringer b酶r gj酶res systematisk, 氓pent og med brukermedvirkning

Det oppst氓r ofte uenighet om fordelingssp酶rsm氓l. Dette er b氓de legitimt og en styrke ved v氓rt 氓pne, demokratiske system. En sentral demokratisk verdi er at politiske sp酶rsm氓l m氓 underkastes 氓pen, offentlig debatt for 氓 sikre at saken blir tilstrekkelig opplyst. Denne ideen er ogs氓 grunnleggende for prioriteringssp酶rsm氓l. 脜penhet kan p氓 lengre sikt sikre legitimitet.听听

脜pne prosesser muliggj酶r sterkere brukermedvirkning. Brukermedvirkning er en demokratisk rettighet og en del av helsetjenestens verdigrunnlag. Utvalget anbefaler at brukerne inkluderes i prioriteringsprosesser p氓 alle niv氓er.


Prioriteringer b酶r gjennomf酶res med et helhetlig sett av effektive virkemidler

Retningslinjer og veiledere

Det store potensialet for prioritering med st酶tte av faglige retningslinjer og prioriteringsveiledere har ikke v忙rt tilstrekkelig erkjent og utnyttet i Norge. Dette er det viktigste virkemiddelet for systematisk forbedring av hverdagsprioritering. Prioriteringsveiledere b酶r blant annet utvikles for diagnostikk og behandling av brystkreft og prostatakreft, radiologisk utredning for rygg- og leddsmerter, sortering av pasienter i akuttmottak og prioritering av pasienter med behov for intensiv overv氓king.

Gradert egenbetaling

Utvalget foresl氓r ogs氓 endringer i egenbetalingsordningene. For 氓 begrense bruk av lavt prioriterte tjenester kan det v忙re riktig 氓 ta i bruk gradert egenbetaling. Hensikten er ikke 氓 酶ke omfanget av egenbetaling, men 氓 innrette egenbetalingsordningene slik at de bidrar til riktigere prioriteringer. Utvalget har vurdert to typer tiltak. Det f酶rste er tiltak som gir store forventede helsegevinster i forhold til ressursbruken, og som er rettet mot tilstander med store helsetap. Her kan det v忙re grunnlag for 氓 redusere eller fjerne all egenbetaling. Det andre er tiltak som gir sm氓 eller usikre helsegevinster i forhold til ressursbruken, og som er rettet mot tilstander med sm氓 helsetap. Her kan det v忙re grunnlag for 氓 innf酶re gradert eller full egenbetaling.

En ordning med gradert egenbetaling etter prioritet m氓 knyttes direkte til faglige retningslinjer og prioriteringsveiledere fordi gradering m氓 skje innad i hver tilstandsgruppe. Effekten av gradert egenbetaling b酶r overv氓kes n酶ye b氓de med hensyn til effektivitet og fordelingseffekter.听

Endringer og oppdateringer av regelverket

Utvalget mener at dagens lov og forskriftsverk p氓 prioriteringsomr氓det er fragmentert. Det er viktig at lovverket underst酶tter bruk av overordnede prioriteringskriterier i hele helsetjenesten. Kriteriene knyttet til helsegevinst, ressursbruk og helsetap b酶r framkomme tydelig i all relevant lov- og forskriftstekst.

Organer med s忙rlig ansvar for prioritering

Alle som jobber i helsetjenesten har ansvar for god prioritering, men det er ogs氓 behov for organer som har dette som sitt s忙rlige ansvarsomr氓de. Utvalget anbefaler 氓 videref酶re dagens nasjonale r氓dgivende organ, samtidig som det gj酶res tydelige endringer i r氓dets form氓l, mandat, arbeidsform, st酶rrelse og sammensetning. I de regionale helseforetakene blir det nyopprettede Beslutningsforum en viktig arena for prioritering. Prosessene b酶r v忙re 氓pne, med brukermedvirkning og f酶lge de tre hovedkriteriene. 脜penhet krever ikke n酶dvendigvis at allmennheten og media skal kunne delta direkte i alle beslutningsfora der enkeltbeslutninger tas, men det skal v忙re 氓penhet om begrunnelser.

-Pressemelding fra prioriteringsutvalget 12.11.2014.