Aftenposten vs. Dagbladet
Dette er eit pressehistorisk prosjekt. Det knyter saman to medium og er oppteke av det relasjonelle, framfor det den spesifikke historia til det enkelte mediet. Det er Aftenposten og Dagbladets forhold til den norske politiske historia som meir presist er fokuset. Gjennom dette vil relasjonar mellom avisene, relasjonen til journalistikken og pressa si utvikling og til andre sentrale felt i samfunnet kunna visast
Main content
Prosjektleder: F酶rsteamanuensis
Inntak til forst氓ing av avisenes politiske rolle i det 20. hundre氓ret: Aftenposten mot Dagbladet gjennom (nesten) 150 氓r
Dei trykte avisene har gjerne hatt si stordomstid, men til gjengjeld var den rolla avisene spelte i forhold til politikken til tider stor, til andre tider formidabel i perioden fr氓 avisene blei (parti-)politiserte og dei f酶lgjande om lag hundre 氓ra. Samtidig har den politiske dimensjonen vore sv忙rt sentral i norsk pressehistorie 鈥� og meir sentral enn i mange andre land.
Andre aviser har spelt mindre og st酶rre roller i delar av denne perioden. To aviser har hatt etter m氓ten sentrale roller i heile perioden: Aftenposten og Dagbladet. I tillegg har dei to avisene vore politiske og ideologiske motpolar i store delar av denne perioden. Formulert annleis kan dette kallast ein konkurranse gjennom pressa om politikk og ideologi.
Aftenposten kom med si f酶rste utg氓ve 14. mai 1860, Dagbladet med si 2. januar 1869. Og fr氓 slutten av 1860-氓ra var institusjonaliseringa av det politiske landskapet her i landet i full gang, b氓de p氓 Stortinget og mellom politiske akt酶rar utanfor, der pressa etter kvart fekk ei kjernerolle. F酶rstninga av andre halvdelen av 1800-talet innebar ogs氓 auka aviskonkurranse. Eit resultat av den auka konkurransen var 鈥漝en ide at avisen tjente et form氓l og skulle fylle en rolle i den offentlige debatt utover det forretningsmessige鈥� (H酶yer 1995: 220). Aftenposten hadde inga eksplisitt politisk posisjonering ved starten i 1860, d氓 den politiske institusjonaliseringa her i landet var heilt i starten. D氓 Dagbladet starta opp i 1869 inntok avisa ei eksplisitt politisk posisjonering fr氓 f酶rste stund, 1869 innebar ogs氓 det ein kan kalla starten p氓 klimakset til den politiske institusjonaliseringa her i landet.
Prosjektet kan sj氓ast p氓 som eit politisk-relasjonelt prosjekt om Aftenposten og Dagbladet si politiske rolle gjennom nesten 150 氓r. Det handlar om avisenes sentrale politiske posisjoneringar i norsk pressehistorie. Eit d酶me som kan belysa forholdet mellom Dagbladet og Aftenposten, er haldningane og tankegangen mellom Aftenposten sine eigarar i sp酶rsm氓let midt p氓 1960-talet om 氓 kj酶pa og overta middagsavisa Verdens Gang (VG). Det vart gjort ei rekkje overlegningar om dette mulege oppkj酶pet i fasen f酶r overtakinga, men 茅in viktig faktor var den politiske. Akt酶rarar i og rundt Aftenposten 酶nskte at Verdens Gang kunne nyttast som ei politisk og ideologisk motvekt til det Dagbladet stod for:
Det mer dyptg氓ende motiv for beslutningen om 氓 g氓 over til middagsavis, skrev Sjur Lindebr忙kke til skipsreder Anders Jahre i oktober 1951, 鈥漞r at Verdens Gang mer vil kunne fylle sin samfunnsmessige oppg氓ve ved 氓 ta opp konkurransen med Dagbladet, hvis innflytelse p氓 folkeopinionen dog er blitt ganske stor鈥�. I den 酶konomiske politikken ble Dagbladet, av borgerlige politiske akt酶rer, sl氓tt i hartkorn med arbeiderpressen og Arbeiderpartiet. Og det var denne politikken det gjaldt om 氓 bekjempe; en politikk Lindebr忙kke beskrev som 鈥漣kke den ortodokse form for sosialisme med krav om statseie av alle private bedrifter, - men den gjennomf酶rte reguleringspolitikk som Lex Thagaard鈥︹�� (Eide 1998: 196)
Martin Eide skriv om VG som fekk nye eigarar og nye og forbetra 酶konomiske rammevilk氓r til 氓 veksa seg stor og sterk, slik at avisa verkeleg kunne ta opp konkurransen med Dagbladet. I praksis blei dette likevel i st酶rre grad ein laussals- og marknadskonkurranse og i langt mindre grad ein presseideologisk eller politisk konkurranse. Delvis skuldast dette den felles popul忙rjournalistiske plattforma som laussalsaviser arbeider fr氓 og delvis skuldast det at den politiske fasen i norsk pressehistorie er annleis og gradvis mindre framtredande i peroden etter 1967. Odd Raaum peikar, til d酶mes, ut 1972 som det symbolsterke snunads氓ret f酶r partipressa i Norge (Raaum 1999: 12f.).
