Realfagene er nøkkelen
Realfagenes helt sentrale rolle i Norges fremtidige verdiskaping og omstillingsbehov, var tema da Erna Solberg og Høyre besøkte Fakultet for naturvitenskap og teknologi.
Main content
Norge har et stort behov for omstilling og utvikling av nye næringer og arbeidsplasser. For Ã¥ fÃ¥ til dette mener Høyres partileder Erna Solberg at det mÃ¥ investeres i forskning, utvikling, kunnskap og infrastruktur, noe hun blant annet løftet i sin tale til NHOs Ã¥rskonferanse.Â
- Dessverre ser vi at offentlig finansiert forskning som andel av BNP faller, at infrastrukturinvesteringer stagnerer, og at vi ikke utdanner nok av den kompetansen som bedriftene trenger, sa Solberg. Â
Universitetet i Bergen (UiB) er et realfagstungt universitet. Med over 4000 studenter, og med mer en tredjedel av de faglige Ã¥rsverkene ved universitet, er Fakultet for naturvitenskap og teknologi(NT-fakultetet), en realfaglig motor pÃ¥ Vestlandet. Fagmiljøene ved NT-fakultetet stÃ¥r ogsÃ¥ for nær 40 prosent av UiBs eksternfinansiering. I sin Ã¥pning løftet rektor Margareth Hagen viktigheten av innovasjonskraft i møte med omstillingsbehovene vi stÃ¥r ovenfor.Â
- Vi mÃ¥ ha et utdanningssystem som sørger for at næringslivet fÃ¥r den kompetansen de trenger. Â
- Etter mange Ã¥r med vekst i produktivitet og velferd, sÃ¥ har bildet blitt mer komplisert. Vi ser det i perspektivmeldingen nasjonalt, og i Draghi-rapporten internasjonalt. Vi trenger mer innovasjonskraft for Ã¥ møte omstillingsbehovet i fremtiden, sa Hagen. Â

Linken mellom fremragende forskning og innovasjon pÃ¥ den ene siden, og verdiskaping og arbeidsplasser pÃ¥ den andre, var helt sentralt under Solberg og Høyres NT besøk.  Solberg fikk blant annet se topp internasjonal forsking innen karbonfangst og -lagring, robotiserte kjemilaboratorier, banebrytende chipproduksjon, diamantforskning og fakultetas nye Mattestue. Â
Besøket var inspirerende og spennend, noe Solberg ga klart utrykk for, i et lengre innlegg pÃ¥ sosiale medier i ettertid. Â
- Hvordan sammenhengen mellom grunnforskning de driver og det som næringsutvikling og muligheter fremover. Det er utrolig spennende. NÃ¥r jeg ser hvordan nanoteknologi kan bidra til helt nye løsninger og bidra til at vi pÃ¥ chip-siden, kan være konkurransedyktig og ikke være sÃ¥ avhengig av Kina, og levere gode og bedre chiper fremover. Det kommer ut fra et institutt og en dame, pÃ¥ Fysikk instituttet i Bergen, nemlig Bodil Holst, sÃ¥ syntes jeg det er spennende Ã¥ se pÃ¥.Â
- Eller nÃ¥r jeg treffer forsker som snakker om hvordan det arbeidet de har gjort med karbonfangst og lagring pÃ¥ fysikk og matematikk, viser hvordan vi faktisk kunne overtale mange skeptiske politikere pÃ¥ hvorfor fysikken er sÃ¥nn at det er sikkert Ã¥ lagre karbon i Nordsjøen. Jeg lærte nemlig at over noen hundre Ã¥r sÃ¥ blir det sÃ¥nn at karbonen gÃ¥r til bunns isteden for Ã¥ gÃ¥ opp.Â
- Jeg lærte ogsÃ¥ mye der om en av de tingene jeg syntes vi mÃ¥ diskutere mye fremover. Altfor fÃ¥ ungdommer tar realfagsfordypning. Alt for fÃ¥ ungdommer kvalifiserer seg til de tunge studiene, som igjen er de studiene vi kommer til Ã¥ trenge fremover.  Â
