Studiekvalitetsprisen til emne i sammenlignende politikk
Årets studiekvalitetspris ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet går til et emne ved Institutt for sammenlignende politikk: SAMPOL223 Democratic Transformations in Europe: Trends and Implications.

Main content
Det ble vedtatt i fakultetsstyret tirsdag formiddag.
«Det er (…) svært spennende hvordan emnet har gitt studentene mulighet til Ã¥ bli aktiv koblet pÃ¥ forskning allerede pÃ¥ bachelornivÃ¥. Muligheten studentene fÃ¥r til Ã¥ arbeide med konkrete data gjør kurset arbeidsrelevant og faglig utfordrende. Tilbudet har slik stor overføringsverdi til andre fagmiljø,» skriver innstillingskomiteen til prisen.Â
SAMPOL223 er et emne pÃ¥ bachelornivÃ¥ som har som mÃ¥lsetting Ã¥ kartlegge, forklare og forstÃ¥ sentrale utviklingstrekk i Europa og hvordan disse pÃ¥virker vÃ¥re demokratiske systemer. Kurset er bygget rundt boken «Democratic Transformations in Europe. Challenges and Opportunities» (Peters og Tatham, red 2016, Routledge), der 16 av 17 forskere som bidro til boken hadde tilknytning til instituttet.Â
Institutt for sammenlignende politikk mener dette har bidratt til et felles analytisk rammeverk for de mange ulike bidragsyterne til emnet, samt tett tilknytning til forskningen ved instituttet. Emnet har fokus pÃ¥ «constructive alignment» mellom læringsutbyttebeskrivelse, undervisnings- og læringsaktiviteter og vurderingsform.Â
— Dette er en fin anerkjennelse til alle som har vært involvert i SAMPOL223 over flere Ã¥r, og særlig emneansvarlig Michaël Tatham. SAMPOL223 er basert pÃ¥ et kollektivt prosjekt som startet med et bokprosjekt som SAMPOL223 ble bygget rundt, og emnet viser at faglig samarbeid om undervisning kan fremme studiekvalitet. Emnet har ogsÃ¥ vært innovativt særlig med tanke pÃ¥ vurderingsformen som inviterer studenter pÃ¥ BA-nivÃ¥ til Ã¥ drive forskning. Det er ogsÃ¥ kjekt at et emne som ogsÃ¥ har virket faglig integrerende pÃ¥ instituttet, fÃ¥r en slik anerkjennelse, sier Leiv Marsteintreet, instituttleder ved Institutt for sammenlignende politikk.Â
Flere involvert i undervisningen
— Europa er et av områdene i verden hvor man finner den høyeste konsentrasjonen av avanserte demokratier. Dette emnet ser på hvordan disse har endret seg over tid, hovedsakelig siden andre verdenskrig, sier professor Michaël Robert Tatham, som star bak emnet.
— Det føles veldig flott Ã¥ fÃ¥ annerkjennelse for dette arbeidet – ogsÃ¥ for instituttet. Vi ønsket Ã¥ finne en mÃ¥te Ã¥ mate forskningsresultater inn i læringsaktiviteter. BÃ¥de boken og emnet er et samarbeidsprosjekt. Jeg er ansvarlig for det, men fem, seks andre kolleger er ogsÃ¥ involvert i undervisningen, sier Tatham.Â
Han forteller at man fra starten av sÃ¥ for seg at boken Democratic Transformations in Europe, Challenges and Opportunities kunne munne ut i et emne for studenter.Â
— SÃ¥ vi hadde allerede noen pedagogiske mÃ¥l da vi skrev boken, sier Tatham.Â
Fordyper seg i selvvalgt tema
I SAMPOL223 blir studentene vurdert ved en semesteroppgave, der de fÃ¥r fordype seg i et selvvalgt tema. Her fÃ¥r studentene en introduksjon til det Ã¥ forske, gjennom datainnsamling, databehandling, visualisering og analyse.Â
Innstillingskomiteen skriver dette i sin begrunnelse:
«·¡³¾²Ô±ð³Ù SAMPOL223 Democratic Transformations in Europe: Trends and Implications er nyskapende og fremmer utdanningskvalitet pÃ¥ en forbilledlig mÃ¥te. Emnet har en solid faglig kjerne, noe som kan være en utfordring i samarbeidsemner. Aktuelle tema som klimaendringer, terrorisme, nasjonalisme, populisme, privatisering og regionalisering knyttes sammen gjennom et felles demokratibegrep som analytisk rammeverktøy. Emnet er studentaktivt og forskningsnært og lar studenter allerede pÃ¥ 200-nivÃ¥ i bachelorgraden forske pÃ¥ og visualisere eget materiale. Komiteen ser for seg hvordan dette samarbeidet mellom lærer og student kan resultere i samskrevne artikler. Organiseringen av emnet er til inspirasjon for andre fagmiljø».Â
Komiteen har bestått av visedekan for utdanning Kristine Jørgensen, studiesjef Hilde Marie Rognås, student Matias Pommier Melbye (Studentutvalget), visedekan for utdanning Sigrunn Eliassen (Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet) og seniorrådgiver Lise Kristiansen (sekretær).
Hva er studiekvalitetsprisen?
Studiekvalitetsprisen skal premiere fagmiljøer som jobber aktivt med Ã¥ utvikle kvaliteten pÃ¥ sine utdanninger. FormÃ¥let er Ã¥ stimulere til og belønne gode studiekvalitetstiltak.Â
Prisen skal lyses ut Ã¥rlig og deles ut etter følgende kriterier:Â
•    Tiltaket skal bidra til vesentlig til utvikling av utdanningskvaliteten og kan være nyskapende.Â
•    Overføringsverdi til andre fagmiljø/studieprogram vektlegges.Â
•    Tiltaket bør vise til samarbeid mellom studenter, fagpersonale og andre aktører bÃ¥de i planleggings-, gjennomførings- og oppfølgingsfasen.Â
•    Under ellers like vilkÃ¥r vil tiltak som omfatter flere fagmiljø bli prioritert.Â
Vinneren av fakultetets pris mottar kr. 25 000,-. Midlene skal brukes i videre arbeid med studiekvalitet. Vinneren nomineres videre til Ugleprisen, UiBs pris for utdanningskvalitet.Â
Institutter, fagmiljø, prosjekter, studieprogram og emner ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet kan nomineres som kandidater til prisen. Fagutvalg, studentgrupper, studentorganisasjoner og institutter ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet kan foreslÃ¥ kandidater.Â