大象传媒

Kroppsfettet som lagres rundt organene i buken, det 鈥渧iscerale fettet鈥�, er forbundet med 酶kt risiko for en rekke livsstilssykdommer og utgj酶r et 酶kende helseproblem i befolkningen. Til tross for et sammensatt 氓rsaksbilde, kan visceral fedme i stor grad reduseres gjennom kostholdsendring. Parallelt med den kraftige 酶kningen i forekomsten av fedme de siste ti氓rene har inntaket av prosessert mat med et h酶yt innhold av bearbeidede karbohydrater 酶kt. Vi har derfor unders酶kt om karbohydratmengde og -kvalitet kan v忙re av betydning for reduksjon av visceral fedme.

I en randomisert kontrollert studie unders酶kte vi effekten av tre ulike kosthold p氓 endringer i visceralt fett blant 192 personer med fedme i Bergensomr氓det. Alle de tre kostholdene hadde likt kalori- og proteininnhold, men hadde ulik karbohydratmengde og -kvalitet. Hovedm氓let med studien var 氓 avgj酶re hvilket av de tre kostholdene som ga st酶rst reduksjon i visceralt fett, m氓lt med CT-unders酶kelser av mageregionen, etter 6 og 12 m氓neder. Alle de tre kostholdene resulterte i en tilsvarende og klinisk relevant reduksjon i visceralt fett etter b氓de 6 og 12 m氓neder (hhv. 14鈭�18% og 12鈭�17%). Videre unders酶kte vi effekten av de tre ulike kostholdene p氓 sultf酶lelse siden kosthold med et lavt karbohydratinnhold potensielt kan forhindre 酶kningen i sultf酶lelse som man ellers ser ved vekttap. Til tross for store forskjeller i inntatt mengde av karbohydrater, rapporterte ikke personene ulik grad av sultf酶lelse p氓 de tre kostholdene.

Funnene v氓re st酶tter at ulike kosthold av h酶y kvalitet, men uten store energirestriksjoner, kan f酶re til reduksjon i visceral fedme p氓 lengre sikt. V氓re funn kan bidra til at personer med visceral fedme f氓r flere alternativ innen kostholdsbehandling og kan velge basert p氓 personlige preferanser og 酶vrig medisinsk tilstand. 脴nsker man imidlertid 氓 forhindre 酶kningen i sultf酶lelse som oftest f酶lger vekttap, ser det ut til at karbohydratmengden m氓 v忙re enda lavere enn i kostholdene i v氓r studie.

Personalia

Cathrine Horn (f.1990) er utdannet klinisk ern忙ringsfysiolog med en bachelor i human ern忙ring (2012) og master i klinisk ern忙ring (2014) fra Universitetet i Bergen. Doktorgradsarbeidet utg氓r fra Mohn ern忙ringsforskningslaboratorium, Senter for ern忙ring, Klinisk institutt 1 og 2 ved Universitetet i Bergen. Hovedveileder var f酶rsteamanuensis Simon N. Dankel, med professor Jutta Dierkes og professor Gunnar Mellgren som biveiledere.