Gammalnorsk og norrønt
Ei stor samling ordbokssetlar, diplomavskrifter og ein del administrativt materiale frå det tidlegare Gammelnorsk Ordboksverk er tilgjengeleg gjennom Språksamlingane. Setelmaterialet dokumenterer norsk språk i den klassiske norrøne tida, basert på litterære tekstar. Diplommaterialet er avtaletekstar og liknande, som er kjelde til språket i tida etter norrønt - òg kallat mellomnorsk tid. Ut over dette er fleire norrøne ordbøker tilgjengelege.
Main content
Menota
er eiÌýopen ressurs for alle.ÌýEin stor del av tekstane i arkivet til Gammalnorsk ordboksverk har i løpet dei siste tiÃ¥ra blitt digitalisert og gjort tilgjengeleg gjennom det fellesnordiske Menota-prosjektet. Gjennom Menota kan materialet brukast pÃ¥ til dømes følgjande forskingsomrÃ¥de:
- gammalnorsk språkstruktur
- morfologi og syntaks
- ortografisk variasjon
- leksikalske studiar
Samlingane er ein ressurs for undervisning pÃ¥ høgare nivÃ¥. Dei gammalnorske samlingane vil spele ei viktig rolle i sprÃ¥khistoriske studiar, namnegransking og diakrone sprÃ¥kendringsstudiar.Ìý
Diplomatarium Norvegicum
er ei stor norsk historisk kjeldeutgÃ¥ve. Diplomatariet inneheldÌýbrev og aktstykke frÃ¥ ca. 1000-talet til ca. 1570.
Norrøne ordbøker
I Språksamlingane er desse norrøne ordbøkene digitalt tilgjengelege:
Ìýer ei ordbok frÃ¥ norrønt (gammalnorsk og gammalislandsk) til norsk utarbeidd av den norske presten Johan Fritzner. Det er den største komplette ordbok over det gammalnorske sprÃ¥ket. Fritzners ordbok inneheld foruten ordforklaringar ogsÃ¥ relevante sitat frÃ¥ norrøn litteratur og norrøne kjeldeskrift som lover og brev (for eksempel Diplomatarium Norvegicum) med kjeldehenvisningar.
Ìýer ei større islandsk-engelsk ordbok som dekker heile den islandske sprÃ¥kperioden.
Ìýer ei gammalislandsk-engelsk handordbok.
Alle ordbøkene kan søkast i anten enkeltvis eller i eit .
Trykplater i Språksamlingane
Det er til saman 223 trykkplater i samlinga som viser anten einskilde manuskript, diplom, kart eller planar.
Attgjeving av manuskript i samlinga er trykkplater som ikkje er monterte opp på ein treblokk. Det er Gammalnorsk Homiliebok i AM 619 4to frå ca. 1200-1225 i 100 plater og Oslos bylov i AM 305 fol. (hand. c) frå rundt 1300 i 72 plater som finst i samlinga. Manuskripta er fullstendige og vart laga i samanheng med den prenta utgåva i Corpus codicum Norvegicorum medii aevi. Utgåva til Homilieboka vart utgitt av Trygve Knudsen i 1952, og utgåva til Oslo bylov av Didrik Arup Seip i 1950.
Diplomplatene i samlinga inneheld 51 klisjear - alle monterte opp på treblokker - i eit tidsrom frå 1225 (DN 1:8) til 1383 (DN 1:481), og ein god del av dei vart laga i samanheng med arbeidet til Finn Hødnebø (1960: Norske diplom til og med år 1300), òg prenta i serien Corpus codicum Norvegicorum medii aevi.
I tillegg finst det eit kart av Solum Herad, prenta i Lydverket i Solumsmålet. I: Skrifter frå Norsk Målførearkiv (III) av Halvor Dalene (1953), eit Lut-brev frå 1804 laga til 17. mai, to graduale-plater og ein plan over eit skip.