Kronprinsen analyserte egne snøprøver
Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon besøkte Bjerknessenteret for å lære mer om klimaforskning - og å analysere snøprøvene han selv tok på Grønland sist sommer.

Hovedinnhold
– Dette er fascinerende forskning, sa Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon under omvisningen ved Bjerknessenteret for klimaforskning 15. mars.
Der undersøkte han blant annet snøprøver som han selv samlet inn på i fjor sommer.
På EastGrip har et internasjonalt forskerteam sakte, men sikkert boret seg dypere og dypere ned gjennom den rundt 2500 meter tykke isen. Til sommeren er det forventet å nå bunnen. Iskjernene som hentes opp inneholder et klimaarkiv bestående av nedbør og luftbobler, så mye som 100.000 år tilbake i tid.
Under besøket pÃ¥ Bjerknessenteret møtte Kronprinsen UiB- og Bjerknessenter-forskerne Kerim Nisancioglu,ÌýHans Christian Steen-Larsen og ph.d.-stipendiatene Karita Kajanto ´Ç²µÌýLaura Dietrich. De jobber alle med ulike sider av den store iskappen pÃ¥ Grønland.
Assisterte på laben
Da Kronprinsen besøkte Grønland sist sommer møtte han Nisanciolgu og Steen-Larsen og bidro da også til forskningsprosjektet SNOWISO. Kronprinsen tok 10 snøprøver som inngikk i prøvematerialet som ble sendt tilbake til Bjerknessenteret.
På Bjerknessenteret sitt avanserte isotop-laboratorium, lå snøprøvene Kronprinsen var med å hente inn på EastGrip klare til analyse.
– Har Kronprinsen pippetert før, spurte prosjektleder Hans Christian Steen-Larsen ved Geofysisk institutt og Bjerknessenteret.
– Nei, det tror jeg ikke, svarte kronprinsen, før han kastet seg ut i arbeidet som laboratorieassistent.
Prøvene brukes til å forbedre klimamodeller som kan brukes til å rekonstruere tidligere klima. Stipendiat Laura Dietrich viste Kronprinsen hvordan forskningen fra Grønland allerede har bidratt til å forbedre eksisterende modeller, og fikk flere oppfølgingsspørsmål av den klimainteresserte kronprinsen.

Stipendiat Laura Dietrich i samtale med H.K.H. Kronprins Haakon om hennes forskning på variasjoner av vannmolekyler i snø og is.
زâ±ð±¹¾±³Ù²Ô±ð
– Snø er en av de beste kildene til å rekonstruere en nøyaktig temperaturlinje bakover i tid. Det er som å lese i en bok, forteller Steen-Larsen.
Prøvene kan fortelle oss hvilken temperatur det var på jorden for mer enn hundre tusen år siden og kan blant annet brukes til å finne perioder som ligner nåtiden for å forstå klimaendringene bedre.
– Det har vært en fornøyelse å jobbe med Kronprinsen. Han er veldig interessert i forskningen, og vi kan takke ham i neste publisering for hjelp med prøvetaking, sier Steen Larsen.

H.K.H. Kronprins Haakon og Hans Christian Steen-Larsen med prøvene Kronprinsen samlet inn på Grønland, og som går inn i datasettet til Steen-Larsen sitt ERC-prosjekt SNOWISO. Datasettet består av mer enn 10 000 unike prøver tatt på ulike dybder, og gir klimadata 100 000 år tilbake i tid.
Direktør for Bjerknessenteret, Kikki Kleiven, mener at Kronprinsens klimaengasjement og interesse for klimaforskning er viktig.
– Han har vært øyevitne til klimaendringene på Grønland, og for oss forskere er det gull verdt at han oppsøker kunnskap på denne måten. Kronprinsen har stor påvirkningskraft i det norske samfunnet, sier hun.