大象传媒

Prosjektet SNOWISO har en s氓kalt 芦high risk/high gain禄-status听i ERC-systemet. Det betyr at ERC med sin st酶tte til prosjektet vurderer det slik at man tar en risiko ang氓ende om hypotesen stemmer,听men听den solide faglige bakgrunnen for prosjektets leder, og den potensielle gevinsten om man lykkes, er stor听nok til at prosjektet er verdt 氓 st酶tte. Om hypotesen blir verifisert, vil SNOWISO-prosjektet gi et nytt og nyttig perspektiv innen klimaforskningen.

Et sp酶rsm氓l听det vil knyttes stor spenning til gjennom de fem 氓rene prosjektet varer,听er om man kan bruke analyser av s氓kalte isotoper fra iskjerner til 氓 skape en bedre forst氓else av fortidens听klimavariasjoner, og dermed bedre klimamodeller.

SNOWISO

Isotoper er听forenklet sagt听atomer som har en bestemt type sammensetning. Sammensetningen i isotopene varierer, f.eks. ut i fra temperatur, og isotopene inneholder slik et "bilde" av hvordan klimaet er p氓 et gitt tidspunkt. N氓r forskere unders酶ker iskjerner som har ligget bevart under overflaten, er tanken at man slik kan gjenskape bildet av hvordan klimaet var p氓 den tiden nedb酶ren la seg p氓 overflaten.

De siste 50 氓rene听har bruken av iskjerner i klimaforskning听bygget p氓 antagelsen om at klimaet avgj酶r hva slags isotopisk "avtrykk" man finner i nedb酶r. Dersom dette legger seg som is, har man听芦fanget禄 avtrykket fra nedb酶ren som falt.听SNOWISO-prosjektet utfordrer dette etablerte synet, ved 氓 fremme en hypotese om at det foreg氓r en utveksling mellom vanndamp-isotoper i atmosf忙ren og isotoper p氓 sn酶overflaten, som har stor p氓virkning p氓 avtrykket听man senere finner igjen i iskjernene.

Hans Christian Steen-Larsen 酶nsker med SNOWISO 氓 unders酶ke prosessene i den hydrologiske syklusen听som danner ulike sammensetninger i isotoper,听noe som vil gi en mer presis tolkning av dataene man kan lese fra iskjerner. I prosjektet vil Steen-Larsen og teamet blant annet gj酶re听feltarbeid p氓 Gr酶nland og Antarktis. Derfra vil de听analysere iskjerner fra langt tilbake i tid, kanskje s氓 langt tilbake som 1,5 millioner 氓r, dersom det nye Horisont 2020-prosjektet Beyond EPICA - Oldest Ice, f氓r st酶tte.

笔氓惫颈谤办别谤

Steen-Larsen lar blikket hvile en stund p氓 verdenskartet som henger p氓 kontoret p氓 Geofysisk institutt ved UiB.

- Kartet minner meg om hvor sm氓 vi egentlig er som individer. Og hvor viktig det er 氓 forst氓 at vi m氓 se utenfor v氓r egen 芦bakg氓rd禄, for 氓 forst氓 at v氓re handlinger p氓virker mennesker og samfunn langt utenfor v氓re egne grenser, sier han.

Han mener klimaforskere har et ansvar for 氓 opplyse allmenheten om status og konsekvenser av klimaendringene. Derfor trenger forskerne ogs氓 et best mulig grunnlag for sitt arbeid. P氓 jakten etter 氓 forbedre dagens klimamodeller, har Steen-Larsen tidligere gjort feltarbeid p氓 noen av de mest ugjestmilde omr氓dene p氓 kloden; fra Antarktis til Mount Everest, men forskningen har ogs氓 tatt ham til Bermuda, der han har forsket p氓 vanndamp.

Steen-Larsen mener alt dette henger tett sammen.

- Jeg 酶nsker 氓 utvikle forst氓elsen av avtrykkene听man finner i iskjerner med utgangspunkt i den hydrologiske syklusen, og danne et holistisk bilde som kombinerer klimamodeller med klimaforskning p氓 iskjerner, sier han, og legger til:

- M氓let er at vi, n氓r SNOWISO-perioden er over,听ikke听tenker p氓 analyse av isotoper i iskjerner og klimamodellering separat, men at vi听bygger en bro mellom disse grenene. Det vil f酶re til nye m氓ter 氓 forst氓 tidligere klima, klimadynamikk og hvilke prosesser som er i sving.

Samarbeid i Bergen

Selv om forskningen bygger p氓 mange 氓r med feltarbeid og analyser, begynte selve SNOWISO-prosjektet i听starten av 2018. Det听skal vare de kommende fem 氓rene, og prosessen med 氓 ansette听doktorgradsstipendiater til听prosjektet er godt i gang.

Steen-Larsen setter pris p氓 det听sterke milj酶et som allerede eksisterer innen klimaforskning ved Universitetet i Bergen og .听

- Det er et sterkt fagmilj酶听for dette ved UiB, og flere grupper jeg ser for meg gode听samarbeid med. Det听er en av hovedgrunnene til at jeg valgte 氓 flytte SNOWISO til Bergen, sl氓r han fast.

Klimaforskeren ser n氓 frem til 氓 g氓 l酶s p氓 utfordringene som venter de kommende fem 氓rene.

- Det kanskje mest spennende med 氓 ha f氓tt et ERC-stipend,听blir 氓 bygge opp et听team og unders酶ke disse sp酶rsm氓lene, som potensielt kan f氓 store ringvirkninger, sammen med dem, sier han.

Han legger听vekt p氓 ordet "potensielt", da man ikke har noen garanti for at hypotesen stemmer.

- Vi har ingen sikkerhet for at det vi vil unders酶ke er riktig, men om hypotesen听viser seg 氓 stemme, kan det bli starten p氓 noe virkelig spennende, sier han.