´óÏó´«Ã½

Hjem
Det psykologiske fakultet
Dekanvalg 2025

Stiller til valg ved Det psykologiske fakultet

Stine Lehmann, Torbjørn Torsheim, Frøydis Morken og Elisabeth Flo-Groeneboom stiller som dekanteam for valget 2025.

Dekankandidat Stine Lehmann og hennes dekanat.
F.v.: Elisabeth Flo-Groeneboom, Stine Lehmann, Torbjørn Torsheim, Frøydis Morken.
Foto/ill.:
Theodor Flo-Groeneboom

Hovedinnhold

VÃ¥ren 2025 skal det holdes dekanvalg ved fakultetet.ÌýDet skal velges dekan og prodekan for perioden 01.08.2025-31.07.2029. Valget holdes i fakultetsstyret som valgforsamling 8.mai.Ìý

De foreslÃ¥tte kandidatene er professor fra Institutt for klinisk psykologi som dekan, og professor fra Institutt for samfunnspsykologi som prodekan. Dersom Stine Lehmann og Torbjørn Torsheim blir valg, vil førsteamanuensis og professorÌýÌýutpekes som henholdsvis visedekan for utdanning og visedekan for profesjonsutdanning i psykologi. Fra august til desember 2025 vil Flo-Groeneboom fungere som visedekan for utdanning. Morken tiltrer som visedekan for utdanning 1.1.2026, ogÌýElisabeth Flo-Groeneboom gÃ¥r da over i funksjon som visedekan for profesjonsutdanning i psykologi.Ìý

Dekanatteamet Lehmann, Torsheim, Morken og Flo-Groeneboom sin valgplattform

Det psykologiske fakultet har sterke fagmiljøer med stor bredde, tilbyr samfunnsrelevante studieprogram, og produserer forskning av høy kvalitet. Som fakultet oppnÃ¥r vi gode resultater, men vi har hatt et overforbruk av ressurser. Den økonomiske situasjonen ved fakultetet er alvorlig, med akkumulert underskudd over tid.Ìý VÃ¥rt team ønsker Ã¥ bevare og styrke fakultetets posisjon i perioden som kommer. Som del av Universitetet i Bergen har vi et langsiktig og helhetlig perspektiv. For Ã¥ sikre fremtidig handlingsrom ved fakultetet mÃ¥ vi videreutvikle vÃ¥r faglige aktivitet samtidig som vi oppnÃ¥r økonomisk balanse.ÌýDenne plattformen er et arbeidsdokument som beskriver sentrale omrÃ¥der for aktiviteten i kommende periode.

VERDIGRUNNLAG

Dekanatteamet stiller til valg i en krevende periode. Hele fakultetet er i gang med en nødvendig kursendring for Ã¥ sikre at vi ogsÃ¥ i fremtiden leverer pÃ¥ vÃ¥rt samfunnsoppdrag med høy kvalitet og integritet.Ìý Et dekanat mÃ¥ ta ansvar for hele fakultetets virksomhet, og skal balansere posisjoner og interesser. VÃ¥re kjerneverdier er involvering, samarbeid mellom sterke fagmiljøer, akademisk frihet, og ansvarlig langsiktig forvaltning av ressurser. Vi mÃ¥ sikre trygghet og engasjement for egen arbeidsplass gjennom involvering og utvikling av en felles forstÃ¥else av utfordringene vi stÃ¥r overfor. Økt samhandling og samarbeid pÃ¥ tvers av fagmiljøer og enheter vil være viktig for Ã¥ sikre fortsatt høy kvalitet i undervisning og forskning. Akademisk frihet innebærer faglig autonom undervisning og uavhengig forskning som grunnlag for oppfylling av vÃ¥rt samfunnsoppdrag.

Involvering gir gode beslutninger og godt arbeidsmiljø for ansatte og studenter.ÌýVÃ¥r økonomiske situasjon krever fleksibilitet blant medarbeidere. For Ã¥ oppnÃ¥ økonomisk balanse er endringer i mÃ¥ten vi arbeider pÃ¥ nødvendig. Alle medarbeidere ved fakultetet har verdifull kompetanse som kan bidra til Ã¥ at vi oppnÃ¥r mÃ¥lsetningen om et styrket fakultet. Studentenes engasjement og involvering for sin studiehverdag er ogsÃ¥ en viktig ressurs. Det er avgjørende Ã¥ ivareta et trygt og inkluderende, motiverende og kreativt arbeidsmiljø for ansatte og studenter. I møte med de utfordringene vi stÃ¥r overfor, vil vi tilstrebe transparens og forutsigbarhet i beslutningsprosesser gjennom en Ã¥pen og inkluderende dialog med grunnenhetene. Medarbeidere og studenter mÃ¥ ha en forsvarlig arbeidshverdag, og vi tilstreber arbeidsro og arbeidsglede innenfor forutsigbare rammer.

Sterke fagmiljøer i tverrfaglig samarbeid om forskning og undervisning.ÌýVi vil verne om bredden av fagmiljøer og kompetanse ved fakultetet. For Ã¥ løse samfunnsutfordringene som faller inn under vÃ¥rt fakultets fagomrÃ¥der, trenger vi større rom for samhandling og tverrfaglig arbeid bÃ¥de i undervisning og forskning. Vi vil legge til rette for flere arenaer for samhandling pÃ¥ tvers av fag og enheter med mÃ¥l om Ã¥ øke tverrfaglig prosjektutvikling og søknadsarbeid. Faglig eierskap har vært en drivkraft i utviklingen undervisningsprogrammene, og vil være viktig premiss ogsÃ¥ for videre fagutvikling. Vi vil legge til rette for økt tverrfaglig utviklingsarbeid som kan resultere i styrket undervisningsaktivitet.

Akademisk frihet er grunnleggende for all vår virksomhet. Autonomi og egenstyrt forskningsaktivitet der tematikk og forskningsområde springer ut av fagmiljøenes interesser er et grunnpremiss. Nysgjerrighet og deltakelse i forskning og utdanning stimulerer til formidling og deltakelse i samfunnsdebatten. Akademisk frihet inkluderer også frihet til å ytre seg, og det skal være stor takhøyde for konstruktiv meningsbrytning internt og i det offentlige rom.

Ansvarlig og langsiktig forvaltning av ressurser. Handlingsrom forutsetter god økonomisk styring og balansert drift. Fakultetet har i sin økonomiske rammeplan 2025-2034 en prognose om nedgang i antall faste stillinger frem til 2033. Nedgangen vil innebære nødvendige justeringer i vårt samlede aktivitetsnivå. Vi vil etablere prinsipper og grunnlag for beslutningsprosesser som er åpent tilgjengelige og skaper forutsigbarhet. Vi vil kommunisere tydelig, og lede i dialog med enhetene.

Ìý

HVA ER STATUS OG HVOR VIL VI

Det psykologiske fakultet har et tydelig samfunnsoppdrag som strekker seg inn i utdanning, forskning og samfunnsdebatt. Fakultetet har sterke fagmiljøer, tilbyr samfunnsrelevante studieprogram, og produserer forskning av høy kvalitet.ÌýOverordnet har vi god søking til programmene, god studiepoengproduksjon, og høy fullføringsgrad. Vi er inne i en tid der fakultetet blir utfordret pÃ¥ ressursene vi har til Ã¥ opprettholde disse aktivitetene pÃ¥ dagens nivÃ¥.

Handlingsrommet i forskning og undervisning blir snevret inn av et økende akkumulert underskudd som må tilbake i balanse. Den vedtatte økonomiske rammeplanen søker å skape balanse mellom inntekter og kostnader innen 2027, og nedbetaling av akkumulert underskudd innen 2035. Rammeplanen er en økonomisk stram realitet, men gir oss også en motivasjon for å se på virksomheten med en større åpenhet for endring. Vi må fortsatt identifisere og respondere på samfunnets behov, samtidig som vi opprettholder høy kvalitet i vår faglige virksomhet. Våre studenter må få alle muligheter til å lykkes.

Vi må forholde oss til tydelige signaler om mindre vekst i bevilgninger til høyere utdanning. Ny finansieringsmodell for høyere utdanning fremhever lavere grads- og kortere ikke-gradsgivende tilbud på bekostning av masterutdanninger, og gir mindre differensiering mellom integrerte masterutdanninger. Endringene i finansiering påvirker alle våre studieprogram, og er særlig ugunstig for profesjonsprogrammet i psykologi. Samtidig vil generelle demografiske trender gi mindre årskull, og færre studenter. Vi vil oppleve større konkurranse om studenter.

Parallelt med politiske og demografiske endringer skjer det en raskt teknologisk utvikling som påvirker alle deler av virksomheten, og som sprangvis forandrer hvordan vi underviser, forsker, veileder, vurderer, administrerer og studerer. Vi må ta en aktiv rolle i denne utviklingen, og fortsette å gjøre erfaringer med hvordan KI kan understøtte læring innenfor rammene av akademisk integritet og rettferdighet i undervisning og vurdering.

En økonomi i balanse hviler på både finansierte studieplasser med høy gjennomføring, og inntjening ved økning i eksternfinansiert forskning. I tillegg vil det være vesentlig å utvikle tilbud innen etter- og videreutdanning. Vi vil prioritere grep og legge til rette for initiativer fra grunnenhetene som bidrar til å ivareta og styrke fagmiljøene, og som samtidig sikrer fakultetet fremtidig større handlingsrom. Vi skal støtte administrativ ledelse i arbeidet med å sikre hensiktsmessige administrative strukturer og rutiner ved fakultetet. Vi trenger et oppdatert beslutningsgrunnlag for å vurdere aktuelle virkemidler, og fortsatt endringsarbeid vil være nødvendig.

Ìý

FORSKNING OG FORSKERUTDANNING

Forskning av høy kvalitet. Fakultetet skal legget til rette for at fagmiljøene har rammer til å utføre ambisiøs forskning av høy samfunnsrelevans, både finansiert av grunnbevilgningen, og av ekstern finansiering. Vårt fakultet ligger over gjennomsnittet for UiB i publiseringspoeng per ansatt, og langt over landsgjennomsnittet for øvrig. Vi skal fortsette å drive frem nysgjerrighetsdrevet forskning av høy internasjonal kvalitet, forankret i verdien om akademisk frihet og integritet. Fagmiljøene definerer tematiske og metodiske valg innen de forskningstradisjoner de er en del av.

Fakultetet har sterke sentre, enten organisert som egne enheter eller som integrerte deler av instituttene. Sentrenes vekst og kompetansebygging bidrar allerede positivt både innen utvikling av forskningsprosjekter, forskerutdanning og EVU-tiltak for hele fakultetet, og vi vil i dialog med sentrene arbeide for at slike ringvirkninger kan fortsette.

Virkemidler

  1. Vi vil fremme forskning som skjer ved grunnenhetene gjennom å legge til rette for forskningsgrupper som en faglig og sosial struktur for forskning. Dette innebærer blant annet å styrke rollen som forskningsgruppeleder ved å sørge for at nye gruppeledere tilbys lederutviklingsprogram så langt det er økonomisk mulig.
  2. Fakultetet vil systematisk følge opp tilrådningene den nasjonale rapporten fra fagevaluering av medisin og helsefag har gitt i sin vurdering av kvalitet, rammevilkår og samfunnsrelevans av forskningen ved fakultetet. Rapporten danner et grunnlag for strategiske prioriteringer og utvikling av forskningskvalitet.
  3. Fakultetet vil arbeide med pågående prosesser og strategiske beslutninger knyttet til fakultetets forskningsinfrastruktur med særlig vekt på å etablere gode modeller for vedlikehold og utvikling.
  4. Vi vil støtte opp under forskningstermin og skjerme den individuelle forskningstiden som en ressurs for etablering og videreutvikling av forskningsaktivitet, og som langsiktig motivasjonsbevarende tiltak. Med stillingsstopp medfører dette at vi må legger til rette for økt planlegging og samkjøring av aktivitet på og mellom grunnenhetene.

Ekstern forskningsfinansiering. I en situasjon med strammere budsjett innen grunnbevilgning fÃ¥r ekstern finansiering av forskningsaktivitet stor betydning, bÃ¥de som kilde til vitenskapelige stillinger, drift av forskningsprosjekter, og for dekning av indirekte kostnader. I tillegg til Ã¥ skape økt aktivitet kan eksternfinansierte prosjekter være et viktig bidrag til Ã¥ skape raskere balanse i fakultetets drift. Vi skal være konkurransedyktige i søknader om forskningsmidler og øke andelen og omfanget av eksternfinansiert forskning. Vi vil arbeide for at fagmiljøene fÃ¥r gode forutsetninger for Ã¥ utvikle sterke forskningssøknader. Ìý

Virkemidler

  1. Skape forhold som motiverer grunnenhetene til søknadsaktivitet. Vi vil så snart økonomien tillater det, gjennomgå fakultetets retningslinjer for frikjøp og vi har en målsetning om at en større andel av overskuddet av overheadinntekter føres tilbake til grunnenhetene, ved tilslag på forskningssøknader.
  2. Legge til rette for, og motivere til koordinering av større søknader på tvers av miljøer, både for frie og tematiske utlysninger. Vi vil bygge på erfaringer fra fakultetets arbeid med NFR-evalueringen av forskergrupper, EVU-søknader, og store sentersøknader. Det ligger et potensiale i å mobilisere sammen, med møtepunkter, tidslinjer og milepæler, men det vil kreve ekstra administrativ støtte.
  3. Bruke erfaringer fra andre fakultet og institusjoner som utgangspunkt for systematisk søknadsarbeid pÃ¥ grunnenhetene, i trÃ¥d med anbefalinger fra STYRK UiB.Ìý
  4. Jobbe aktivt for å kommunisere vår relevans overfor eksterne støttekilder, og kartlegge hvordan vi best kan posisjonere våre fagmiljø ytterligere for å bidra med innspill til porteføljeplaner og arbeidsprogram

Rekruttering til og gjennomføring av ph.d. Forskerutdanning er en del av fakultetets oppdrag, og rekrutteringsstillinger bidrar til alle kjerneoppgaver ved fakultetet. I det nye finansieringssystemet for høyere utdanning er antall fullførte doktorgrader en del av grunnlaget for finansiering. Dette øker betydning av jevn rekruttering, og en god forskerutdanning med god gjennomstrømning.

Virkemidler

  1. Vi skal tilby et solid faglig og sosialt miljø til våre stipendiater. Vi vil fortsette arbeidet med å tilby et integrert, koordinert og godt dimensjonert opplæringstilbud på tvers av forskerskoler og fagmiljøer. Vi vil støtte initiativ som bidrar til å styrke veileder-kompetanse på ph.d nivå.
  2. Særlig stimulere til utvikling av eksternfinansierte forskningsprosjekter som inkluderer ph.d.-prosjekter og dekning av drift og overhead kostnader.
  3. Vi vil prioritere UiB-finansierte rekrutteringsstillinger til ph.d.-prosjekter på instituttene. Grunnenhetene skal fortsatt velge faglig innretning og utlysningsform.

Ìý

UTDANNING OG STUDIEHVERDAG

Aktive og engasjerte studenter er en viktig ressurs i utviklingen av forskning og undervisning. ÌýVi vil sikre studentinvolvering i relevante prosesser, utvalg og rÃ¥d ved fakultetet.

Fakultetet tilbyr samfunnsrelevante studieprogram av høy kvalitet, med hovedsakelig god søking og gjennomstrømming. Målt i studiepoengproduksjon forvalter vi noen av de største studieprogrammene ved UiB. Produktiviteten målt i studiepoeng per ansatt er over gjennomsnittet for UiB.

Vi har lovpÃ¥lagte krav knyttet til enkelte av vÃ¥re utdanninger. Det er avgjørende at vi bÃ¥de pÃ¥ kort og lang sikt sikrer at disse programmene er i trÃ¥d med de nasjonale retningslinjene for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS), og krav til dimensjonering av- og kompetanse i fagmiljø slik de normeres i tilsyns- og akkrediteringsrapporter fra NOKUT.ÌýFor Ã¥ styrke ledelsen av utdanningen i en krevende økonomisk situasjon, styrker vÃ¥rt team laget, ved Ã¥ gjenopprette visedekan-rolle pÃ¥ profesjonsstudiet i psykologi, i tillegg til videdekan for utdanning.

Fakultetets programportefølje muliggjør synergi på tvers av utdanninger. Vi utdanner fremtidige yrkesutøvere som vil møte økte krav om samhandling på tvers av disipliner for å løse komplekse problemstillinger i tjenestene til befolkningen. Mer fleksible utdanningsprogrammer og emner kan gi studentene tverrfaglig forskningsbasert undervisning og erfaring med tverrfaglig samhandling gjennom sine studieløp.

Helhetlig dimensjonering av programmer. Bemanningsnedgang vil slå ulikt ut for instituttenes undervisningskapasitet. Forskjellene i størrelse, nivå og kompleksitet på studieprogrammene gjør det nødvendig å tenke helthetlig om fordelingen av ressurser mellom og innad i programmer. Vi vil bygge videre på arbeidet knyttet til studiedimensjoneringsprosjektet, og vi beholder en målsetning om å videreutvikle programporteføljen i tråd med samfunnets behov for kompetanse.

Virkemidler

  1. Dimensjonere aktivitet til ressursene vi har. Dette innebærer en fortsatt gjennomgang av fordelingen av ressurser mellom og innad i programmer. Vi vil vurdere om og hvordan ressursplaner kan bidra i en fase med planlagt nedgang i bemanning frem mot 2035.Ìý
  2. Inkludere informasjon om ressursbruk, ressurstilgang, søknads- og gjennomføringstall i langsiktig strategisk planlegging og porteføljestyring.
  3. Legge til rette for å utnytte bredden i kompetanse på tvers av fagdisipliner, og sammen med instituttene vurdere muligheter for bedre utnyttelse av ressursene ved samkjøring og koordinering av emner på tvers av programmer.

Ìý

Helhetlig læringsdesign. Læring skjer på mange måter, og det er naturlig med variasjon i læringsdesign på tvers av programmer med ulik kompleksitet og oppbygging. I en situasjon med knappere ressurstilgang og store informasjonsteknologiske endringer må vi ha et aktivt forhold til læringsdesign, også fordi valg av undervisningsaktiviteter kan ha store ressursmessige og administrative implikasjoner.

Virkemidler

  1. Vurdere balansen mellom ressurser til studentaktiv læring, veiledning og vurdering for alle studieprogrammer.
  2. ³ÒÂáø°ù±ð strategiske vurderinger av forholdet mellom emnestørrelse og ressursbruk i undervisnings- og vurderingsformer.
  3. Legge til rette for og arbeide med rammer for bruk av digitale muligheter og KI i undervisningen, og i studentaktive læringsformformer.
  4. Bruke fagmiljøenes spisskompetanse i læringsdesign, motivasjon og KI, i utvikling av undervisningsporteføljen.
  5. Legge til rette for erfaringsdeling mellom fagmiljøer.
  6. Bedre organisering og kalibrering av oppgaveveiledning på alle studienivå.

Ìý

Studiemiljø og medbestemmelse. For å skape gode arenaer for læring og være konkurransedyktig i rekruttering, vil vi jobbe for et godt studie- og læringsmiljø. Studentmiljøene har gitt tilbakemelding på betydningen av forutsigbarhet i studiehverdagen, samt tilhørighet sosialt, faglig og fysisk. Dette er forhold som fortsatt står høyt på agendaen. Vi vil sikre studentenes involvering, og transparens i beslutningsprosesser. Vi vil videreutvikle gode rutiner for å ivareta studentenes rettigheter, for eksempel i forbindelse med tilrettelegging, og i møter med representanter fra program, institutt og fakultet.

Virkemidler

  1. Løfte betydningen av studentaktivitet og -involvering i alle deler av virksomheten fra utvikling av undervisning til evaluering, og deltakelse i råd og styrer på program- institutt- og fakultetsnivå.
  2. Følge opp resultater fra studentundersøkelser med konkrete tiltak.
  3. Systematisk samarbeid med studentorganisasjoner og tillitsvalgte.
  4. Jobbe for et rikere og mer mangfoldig studentmiljø, og fremme tilhørighet for minoritetsgrupper.

Ìý

FORMIDLING

Det psykologiske fakultet bidrar med forskning og utdanning som har stor samfunnsrelevans. Medarbeidere ved fakultetet bidrar med formidling av sine forskningsresultater overfor allment publikum, og relevante samfunnsaktører. Ved synlighet skaper vi økt legitimitet som fagmiljøer. Derfor er det viktig at flere dyktige forskere opplever formidling i ulike former som risikofritt, gledefylt og givende. Vi ønsker å stimulere til formidling og aktiv deltakelse i et bredt spekter av media, faglige fora og i samfunnsdebatten.

Virkemidler

  1. Etablere minimums lavterskel infrastrukturer for innholdsproduksjon på enhetene og i forskergruppene.
  2. Initiere møteplasser og fora for erfaringsdeling mellom erfarne formidlere og formidlere med mindre erfaring.
  3. Støtte initiativ fra enhetene om erfaringsutveksling fra bruk av ulike modeller for formidling: innholdsproduksjon og plattformer for formidling.
  4. Videreutvikle gode samarbeid med kommunikasjonsrådgivere ved UiB, som ledd i tilgjengeliggjøring av støtte og rådgivning når forskere jobber med formidlingsoppgaver.
  5. Løfte resultater av formidlingsaktivitet gjennom regelmessig deling på institutt og fakultetsnivå.

Ìý

INNOVASJON

Som en del av Universitets- og høgskolesektoren bidrar fakultetet til kunnskapsutvikling og bærekraftige løsninger på samfunnsutfordringer. Fakultetet vil arbeide for å identifisere og utløse innovasjonspotensialet i egne aktiviteter, samtidig som det legges til rette for samarbeid med samfunnsaktører for å dele og implementere ny kunnskap og tjenesteinnovasjon.

For å oppnå dette vil vi sikre at kunnskap om innovasjon og entreprenørskap integreres i studieprogrammer, i tråd med nasjonale kvalifikasjonskrav. Vi skal videreutvikle ph.d.-utdanningene for å styrke samarbeid med og innovasjonsinnsats i næringsliv og offentlig sektor. Vi ønsker også å delta i en kunnskapsbasert debatt om universitets- og høgskolesektorens bidrag til innovasjon og verdiskaping, med særlig vekt på vårt ansvar overfor offentlig sektor og næringsliv. Gjennom å bygge på sterke fagmiljøer og utvikle konkurransedyktige prosjekter, vil vi bidra til å innlemme innovasjon i forskning, undervisning og formidling, og sikre at dette arbeidet blir en naturlig del av fakultetets virksomhet.

ET GODT ARBEIDSMILJØ I STRAMMERE TIDER

Vårt mål er å fremme et arbeidsmiljø preget av kollegial samhandling i og mellom enheter i organisasjonen. Studenters studiehverdag skal være trygg og læringsfremmende. Fellesskapsfølelse og tilhørighet har en egenverdi, og gir forutsetninger for å få til gode løsninger på våre utfordringer i kommende periode.

Å være ansatt ved det psykologiske fakultet kan innebære høy grad av autonomi og jobbengasjement, men også høyt arbeidspress og intrarollekonflikter. Vi må motvirke at strammere økonomiske rammer, lavere bemanning over tid og flytting av ansatte i forbindelse med renovering og fortetting gir negative utslag for vårt arbeidsmiljø, og utfordringer knyttet til felleskap og tilhørighet. I samarbeid med enhetene og vernetjenesten skal vi sikre forsvarlig arbeidsbelastning over tid, og i størst mulig grad forebygge at avgang og permisjoner blant de ansatte fører til en økt risiko i utsatte fagmiljø.

Det psykologiske fakultet har nå fordelt sin virksomhet på fire lokasjoner. Geografisk avstand mellom kollegaer og mellom studentgrupper er en risikofaktor for arbeidsmiljø i seg selv, og kan bidra til uheldig polarisering mellom miljøer i en periode med stramme økonomiske rammer som nødvendiggjør prioriteringer mellom ulike interesser. Fakultetet skal fortsette arbeidet for å samle enhetene i færre bygg. Vi skal jobbe aktivt med å bidra til aktiviteter som fremmer samhold og tilhørighet innenfor de rammene vi har. Vi vil legge til rette for at ansatte og studenter benytter fellesarenaer i C12 og Alrek for regelmessige faglige og sosiale treff internt og på tvers av enheter.

Vårt team går til valg med tro på at vi sammen med ansatte og studenter kan gjennomføre nødvendige endringer som sikrer at fakultetet også i fremtiden er i stand til å fylle vårt samfunnsoppdrag med høy kvalitet og integritet.

Ìý