Sm氓 elektriske st酶t kan gi friskere hjerne
Den kontroversielle elektrosjokk-behandlingen er blitt byttet ut med sm氓 elektriske impulser til hjernen. Det kan hjelpe pasienter med depresjon, slag og hjernesvulst.
Hovedinnhold
Kan hjernestimulering med str酶m hjelpe ulike typer pasienter? Forskerne mener det kan ha god effekt p氓 enkelte听lidelser. De har interessante funn allerede. Men hvordan og hvorfor virker det?听Det handler om 氓 stimulere hjernen med sm氓, sm氓 elektriske impulser i en lavstr酶mbehandling.听
For n氓r forsker Marco Andr茅 Hirnstein bruker apparatene som stimulerer hjernen kan det handle om slag eller depresjon. Tilstander som rammer veldig mange. Eller det kan handle om 氓 h酶re stemmer, hos pasienter med schizofreni eller hos helt friske personer. Forskeren hjelper ogs氓 kirurgene p氓 Haukeland i forberedelsene til operasjoner p氓 hjernesvulst. 听
鈥� Det er en stor tilfredsstillelse 氓 v忙re forsker og kunne bruke grunnforskningen rett inn i behandlingen av pasienter, sier en engasjert Hirnstein.
Hjelper deprimerte
Dessverre er det fortsatt s氓nn at hjernestimulering ikke funker for alle. Selv om det virker godt p氓 mange pasienter med depresjon for eksempel, kan den ha liten effekt p氓 andre som lider av det samme.
鈥� Det m氓 vi forske mer p氓, fortsetter Hirnstein. 听
Han viser til andre forskere som har funnet at behandlingen virket for to tredjedeler av pasientene. Her hadde behandlingen hatt god langtoidseffekt for en tredjedel av pasientene, mens en tredjedel trengte "p氓fyll". Den siste tredjedelen fikk ingen virkning i det hele tatt. Behandlingen听har alts氓 ulik effekt p氓 ulike mennesker selv om de har samme diagnose. Derfor er det spesielt viktig for forskerne 氓 finne ut hvorfor det er s氓nn og hvordan hjernestimulering funker p氓 de forskjellige psykiske og nevrologiske lidelsene.听
Hirnstein arbeider og forsker ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, Det psykologiske fakultet, Universiteteti Bergen, og og samarbeider tett med fagmilj酶ene p氓 Haukeland universitetssykehus.听Han deltar i flere av prosjektene som h酶rer til i forskningsgruppen for 芦Funksjonell magnet resonans avbildning禄 (fMRI) som ledes av professor Karsten Specht.听
鈥�.ikke Jack Nicholson
Det finnes et helt arsenal av metoder der man bruker str酶m for 氓 stimulere hjernen.听
鈥� Men ikke tenk p氓 Jack Nicholson鈥檚 oppr酶r mot behandlingen i One flew over the cuckoo鈥檚 nest!听
Den typen behandling brukes kun for veldig alvorlige depresjon og i v氓re dager selvsagt med full bed酶velse. Hirnstein og kollegaene hans bruker mye svakere str酶m som bare p氓virker ett bestemt lite omr氓de i hjernen. 听Str酶mmen er omtrent s氓 svak som i et lite batteri og det gj酶r ikke vondt. Pasienten trenger ikke bed酶velse og merker det ikke engang.
鈥� Ved hjelp av disse metodene kan vi 芦modulere禄 det utvalgte omr氓det slik at noe endres i hjernen. Da kan vi hjelpe de som ikke drar nytte av medisinene, som kan v忙re tilfellet for noen pasienter med depresjon, fortsetter Hirnstein.听
Fordelen med to hjernehalvdeler
Hirnstein startet forskningen fordi han ble nysgjerrig p氓 hvorfor v氓re to hjernehalvdeler er s氓 spesialiserte. Han forklarer at den venstre hjernehalvdelen v氓r styrer v氓r evne til 氓 skrive og 氓 snakke, mens den h酶yre retter seg mot v氓r evne til 氓 forst氓 romlighet og 氓 navigere. 听
鈥� Vi oppdaget at med hjernestimulering kan du skille de to halvdelene. Det er rett og slett en veldig praktisk metode for 氓 芦nullstille禄 den ene halvdelen. Da ble jeg enda mer interessert i fagfeltet. Vi kan bruke metoden til 氓 diagnostisere, behandle og forske med, fortsetter Hirnstein, som ogs氓 samarbeider med nevrologen Tom Eichele p氓 dette feltet. 听
Treffe riktig omr氓de
Hvis en svulst befinner seg i den delen av hjernen som styrer bevegelse, m氓 kirurgene v忙re s氓 sikre som mulig p氓 hvor den er helt n酶yaktig n氓r de opererer. Slik kan de unng氓 at pasienten ikke blir lam eller f氓r andre skader. N氓r Hirnstein har unders酶kt i hvilket omr氓de i hjernen svulsten sitter, og hva som ligger tett opptil, kan kirurgen v忙re enda litt tryggere p氓 氓 treffe riktig. Slik kartlegger Hirnstein n酶yaktige hvilket omr氓de som styrer kroppsbevegelser ved hjelp av stimuleringen. Denne informasjonen blir s氓 sendt videre til nevrokirurgene. Og med denne metoden kan det gj酶res uten 氓 氓pne opp hodeskallen.
鈥� Vi m氓ler hvilken kroppsdel akkurat dette omr氓det i hjernen styrer.听
Lokaliseringen av omr氓det som er knytte til akkurat den funksjonen i kroppen varierer nemlig fra person til person. Kirurgen gj酶r s氓 sine egne unders酶kelser i tillegg, under operasjon med 氓pen hodeskalle.听
鈥� P氓 denne m氓ten 酶kes treffsikkerheten i disse s忙rdeles krevende operasjonene, sier Hirnstein.听
Finne tilbake til ordene
M氓lingene til Hirnstein gj酶res gjennom et apparatog metoden kalles transkraniell magnetisk stimulering (TMS). N氓r hjerneforskeren setter apparatet p氓 hodet og trykker p氓 knappen, f氓r hjernen en veldig mild form for stimulering.
Omtrent 12听000 personer f氓r hjerneslag i Norge hvert 氓r, og omtrent en tredjedel f氓r problemer med 氓 snakke etterp氓 (afasi).听Metoden kan hjelpe pasienter med slag til 氓 gjenvinne taleevnen.
听鈥� Noen studier viser at de pasientene som f氓r denne behandlingen f氓r bedre nytte av spr氓ktreningen, sier Hirnstein.听
Bruk av TMS sammen med spr氓ktrening er helt nytt i Norge og forskerne trenger 氓 finne ut mer om behandlingen. Derfor vil han sammen med kollegaene Karsten Specht og Eike Wehling, gjerne innf酶re TMS ogs氓 i Norge. Behandlingen er tidkrevende for pasient og forsker, samtidig som utfallet fortsatt er usikkert for noen av disse pasientene.听Hirnstein forklarer at det er to m氓ter 氓 gj酶re dette p氓. Enten stimulere omr氓det rundt den delen som er skadet. Spr氓k-senteret v氓rt ligger i venstre hjernehalvdel. Eller pr酶ve 氓 dempe aktiviteten i h酶yre hjernehalvdel fordi denne ofte vil pr酶ve 氓 kompensere for skaden. 听
Stemmene i hodet 鈥� hjelp forskerne
Er stemmene schizofrene h酶rer i hodet virkelige? Ja, leger og forskere kan se endringer i et bestemt omr氓de i hjernen n氓r det skjer hos pasienten.听
听鈥� Personer som ikke har schizofreni kan ogs氓 oppleve h酶rselshallusinasjoner, sier Hirnstein.
Han arbeider med en online-unders酶kelse om utbredelsen av h酶rselshallusinasjoner sammen med flere andre forskere. De oppfordrer folk til 氓 . De som har opplevd 氓 h酶re stemmer selv n氓r ingen snakker, eller at de som h酶rer egne tanker som uttalte stemmer.听Id茅en bak unders酶kelsen er at ganske mange har erfaring med h酶rselshallusinasjoner men uten at de har en mental lidelse. Vi 酶nsker 氓 finne ut hvor mange dette gjelder i Norge og hvorfor de opplever dette fenomenet.听
鈥� P氓 den m氓ten kan dere friske hjelpe oss 氓 hjelpe de som virkelig lider av 氓 h酶re stemmer i hodet, fortsetter Hirnstein.听
Alt kan ikke kureres
鈥� Hjernestimulering med svakstr酶m er uten tvil veldig nyttig p氓 mange fagfelt. Men vi m氓 ogs氓 v忙re klar over at det ikke er en mirakelterapi for alle lidelser, p氓peker Hirnstein.听
Forskerne vet fortsatt ganske lite om hva som n酶yaktig skjer i hjernen under lavstr酶mbehandling. I tillegg har studier som bruker denne metoden ofte for f氓 deltakere. Det gj酶r det vanskelig for forskerne 氓 sl氓 fast i hvilke tilfeller denne behandlingen virker.听
鈥� Det finnes derfor mye vi kan fortsette 氓 forske p氓 i framtiden, avslutter en ivrig Marco Hirnstein.听
听
