大象传媒

I sosiolingvistisk teori framheves blant annet norske industristeder som gode eksempler p氓 koin茅er. Koin茅formingen kan skje i nye store grupperinger av folk som snakker ulike dialekter, for eksempel hvis et sted f氓r stor innflytting over en kort periode. I Netelands avhandling beskrives slike koin茅formingsprosesser p氓 industristedene Sauda og 脜rdal ved 氓 se p氓 hvordan talem氓lene har endret seg de siste hundre 氓rene.

Industristedtalem氓lene i Sauda og 脜rdal er b氓de like og forskjellige. De er like p氓 den m氓ten at innflyttingen som f酶lger av industrialiseringen medf酶rer en rekke endringer i talem氓lene. Men n氓r det gjelder hvilke endringer som skjer, er det store forskjeller mellom stedene. Det er for eksempel mer variasjon i Sauda enn i 脜rdal innen hver enkelt spr氓kvariabel, slik at det er flere ulike varianter i bruk i Sauda. Dessuten brukes riksm氓lsvarianter som jeg, ikke og vi blant informanter f酶dt i Sauda, mens dette ikke fins eksempler p氓 i talem氓lsmaterialet fra 脜rdal.

I avhandlingen argumenteres det for at dette b氓de har med innflytternes dialekter og lokale/nasjonale talem氓lsnormer 氓 gj酶re. Hvis man bare ser p氓 innflytternes f酶dested, finner man at flesteparten av innflytterne til Sauda og 脜rdal kom fra n忙rmeste region. Man skulle derfor ikke tro at talem氓lsendringene ble s氓 store. Men blant innflytterne til Sauda var det en stor andel som var f酶dt i byer eller hadde bodd i byer i en periode f酶r de kom flyttende til Sauda. Dette medf酶rer at en stor andel av innflytterne til Sauda snakket 产测尘氓濒, mens st酶rstedelen av innflytterne til 脜rdal snakket tradisjonelle bygdem氓l. Neteland argumenterer for at dette f氓r konsekvenser for talem氓lsendringene b氓de fordi innflytterne til Sauda og 脜rdal snakket ulike talem氓l, men ogs氓 fordi innflytterne antakeligvis hadde ulike oppfatninger om hva som var god og korrekt spr氓kbruk. I avhandlingen presenteres dette som en av flere mulige forklaringer p氓 at koin茅formingsprosessene i Sauda og 脜rdal fikk forskjellige resultater.

听

Personalia:

Randi Neteland tok mastergrad ved Universitetet i Bergen i 2009. Doktorgradsavhandlingen ble utf酶rt samme sted, med professor Gunnstein Akselberg som veileder og professor Agnete Nesse som biveileder. Doktorgradsstipendet ble finansiert av Norges Forskningsr氓d gjennom prosjektet Spr氓kutvikling p氓 industristader. Ei longitudinell sosiolingvistisk gransking av talem氓la i 脜rdal, Odda, Tyssedal og Sauda, ledet av professor Helge Sand酶y ved Institutt for lingvistiske, litter忙re og estetiske studier.