´óÏó´«Ã½

Har man bestemte genetiske variasjoner, så er sannsynligheten høy for at man har ADHD. Det viser en internasjonal studie hvor blant andre forskere fra UiB har vært sentrale. 

– Dette er et gjennombrudd i ADHD-forskningen som øker forståelsen av det biologiske grunnlaget for  tilstanden, sier professor Jan Haavik ved K.G Jebsen senter for nevropsykiatriske lidelser og Institutt for biomedisin, Universitetet i Bergen (UiB). 

Studien er publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet .

Genetisk sammenligning

Resultatene kommer fra den første og største genstudien i sitt slag med 20 000 deltakere med ADHD, som ble sammenlignet med 35 000 personer i kontrollgruppen.

– Vi håper at påvisning av denne genetiske sammenhengen kan endre synet på ADHD. Det handler ikke primært  om dårlig oppdragelse, dårlig miljø eller dårlige holdninger, påpeker Haavik. 

Avkrefter dårlig oppdragelse

Han sier at ADHD historisk har blitt betraktet på forskjellige måter, fra å skyldes dårlig oppdragelse og selvdisiplin til å skyldes påførte hjerneskader. 

– Denne studien er den første som tydelig påviser sikre sårbarhetsgener for ADHD. Men det betyr ikke at miljø ikke spiller noen rolle. Miljøet påvirker også hvordan vi utvikler oss og om det oppstår ADHD-symptomer, sier Haavik. 

– Personer med ADHD sliter ofte mer enn andre. Når noen ikke anerkjenner deres problemer som reelle, kan det gjøre livet enda vanskeligere for dem. Denne studien viser at tilstanden er høyst reell og delvis biologisk forankret, understreker Jan Haavik.