大象传媒

UiBs systematiske arbeid med kvalitet i utdanning er forankret i universitetets strategi for 2023 - 2030, Kunnskap som former samfunnet. Strategien er retningsgivende for UiBs arbeid med utvikling av studietilbudet og utdanningskvaliteten.
Som samfunnsinstitusjon skal UiB bidra til en b忙rekraftig og demokratisk utvikling og v忙re et attraktivt og inkluderende studiested. B忙rebjelken for kvalitet i utdanningen er at den er forskningsbasert og tett koblet til kunnskapsutviklingen. UiB har et nasjonalt ansvar for 氓 tilby utdanninger over en stor faglig bredde. V氓re studieprogrammer skal fremme selvstendighet, samarbeid, kritisk tenkning og kreativitet. UiB skal utdanne kandidater som kan forme morgendagens samfunn, arbeids- og n忙ringsliv med perspektiver fra ulike fagomr氓der. Vi skal gi studentene et faglig fundament som varer hele livet og som bidrar til 氓 skape kompetente og reflekterte samfunnsborgere.

Kvalitetssystemet skal sikre at UiB forvalter utdanningene p氓 tvers av fagomr氓dene i samsvar med UiB sine strategiske ambisjoner, forskriftskrav og nasjonale krav. Ved UiB er f酶lgende prinsipper s忙rlig viktige i forst氓elsen av kvalitet i utdanningene:

• undervisningen setter studentens l忙ring i fokus
• utdanningens innhold, metoder og form er forskningsbaserte听
• studentenes faktiske l忙ringsutbytte samsvarer med l忙ringsm氓l og reflekteres i sluttvurdering
• utdanningen er relevant med tanke p氓 studentenes og samfunnets behov og danner et godt grunnlag for l忙ring hele livet听
• studentene har innflytelse i planlegging, gjennomf酶ring og revisjon av utdanningene
• studieprogram og emner evalueres og videreutvikles kontinuerlig听
• undervisere har disiplin- og utdanningsfaglig kompetanse og bidrar til kollegialt samarbeid for 氓 styrke kvaliteten i utdanningene听
• studentene er delaktige i stimulerende l忙ringsmilj酶 med hensiktsmessige fysiske og digitale l忙ringsarenaer.

Kvalitetsarbeidet kan fremstilles som en kontinuerlig prosess, der elementene planlegge, utf酶re, evaluere og videreutvikle gjentas innenfor alle aktiviteter p氓 alle niv氓. Svikt i kvalitet skal fanges opp og m酶tes med systematisk oppf酶lging og dokumentasjon av iverksatte tiltak. Erfaringer fra vellykket kvalitetsarbeid skal deles og brukes til videreutvikling. Studenter skal involveres i alle fasene av studiekvalitetsarbeidet.

Foto/ill.:

UiB

Figur 1: Systematisk studiekvalitetsarbeid ved UiB听

Kvalitetssystemet for utdanning skal sikre at UiB overholder kravene til det systematiske kvalitetsarbeidet som g氓r fram av kapittel 2 og 4 i studietilsynsforskriften, i 搂 2-1 (2) og 搂 3-1 til 搂 3-3 i studiekvalitetsforskriften og i 搂 3-5og 搂 10-1 (3) i universitets- og h酶yskoleloven. Herunder krav om at:

• Det er p氓 plass ordninger for systematisk 氓 kontrollere at alle studietilbud, b氓de nye og etablerte, tilfredsstiller kravene i studiekvalitetsforskriftens 搂 3-1 og 3-2, og kapittel 2 i studietilsynsforskriften.
• Kunnskapen fra kvalitetsarbeidet brukes til 氓 videreutvikle kvaliteten i studietilbudene i henhold til studiekvalitetsforskriften 搂 2-1 (1).听

Kvalitetsarbeidet skal v忙re forankret i strategi og ledelse ved institusjonen. Det skal bidra til 氓 fremme en kvalitetskultur hos alle ansatte og studenter; jfr. studietilsynsforskriftens 搂 4-1(1) og (2). Utvikling og sikring av kvalitetsarbeidet skal kunne dokumenteres.

Ved UiB g氓r det systematiske arbeidet med kvalitet i utdanning langs to linjer som p氓virker hverandre: Utvikling og kontroll. Sammen med st酶ttesystemene omtalt i avsnitt 2.3, skal prosessene beskrevet i avsnitt 2.1 og 2.2, sikre at studietilbudet og kvaliteten i utdanning stadig videreutvikles, og at kravene til akkrediterte studietilbud oppfylles.听

Kvalitetsutvikling krever jevnlig samhandling og dialog mellom studenter, undervisere, fagmilj酶, administrasjon og samarbeidspartnere p氓 alle niv氓: emne, studieprogram, institutt, fakultet og institusjon. Sentralt i dette arbeidet er egne erfaringer, kunnskap og refleksjoner fra undervisere og emneansvarlige. Kvalitetsutvikling baseres p氓 kontinuerlig utpr酶ving, evaluering og revisjon av faglig innhold, undervisnings- og vurderingsformer. Utviklingsarbeidet har fokus p氓 hva som fremmer studenters l忙ring, og gir meningsfullt samsvar mellom l忙ringsm氓l, l忙ringsaktiviteter og vurdering i emner og studieprogram. Kollegiale arenaer for samhandling og erfaringsdeling er viktig for 氓 bygge utdanningsfaglig kompetanse, sikre relevans og godt samsvar gjennom studieprogrammene. 听 听听

Fakultetene har ordninger for 氓 merittere undervisere som dokumenterer systematisk kvalitetsarbeid med fokus p氓 studenters l忙ring, utvikling av undervisningspraksis, forskningsbasert tiln忙rming og kollegial holdning og praksis.

UiB utlyser 氓rlig insentivmidler for 氓 st酶tte utviklingsprosjekter som bidrar til 酶kt studiekvalitet. UiB har en egen institusjonell pris for utdanningskvalitet, Ugleprisen, som hvert 氓r tildeles et fagmilj酶 eller en fagperson som kan dokumentere s忙rlig vellykkede tiltak for studiekvalitet.听

Studietilbudet og utdanningskvaliteten ved UiB skal kontrolleres med jevne mellomrom. Hvert emne skal evalueres minimum hvert tredje 氓r, mens hvert studieprogram og 氓rsstudium skal evalueres for reakkreditering minimum hvert sjette 氓r. 脜rsstudier som er en del av et bachelorprogram, kan evalueres som en del av det aktuelle programmet.听

Reakkreditering er en faglig bed酶mming av om en h酶yere utdanningsinstitusjon eller et studietilbud fyller standarder og kriterier gitt av departementet og NOKUT. UiB er selvakkrediterende, noe som betyr at universitetet selv kan vedta 氓 opprette studieprogram uten 氓 s酶ke NOKUT om akkreditering.

Evalueringene skal sikre at studietilbudene holder h酶y kvalitet og tilfredsstiller kravene spesifisert i kap. 1.2, samt i nasjonale retningslinjer og rammekrav for studiene, der disse finnes. Evalueringen skal ogs氓 sikre at studietilbudet er faglig og pedagogisk oppdatert.

St酶tte for kvalitetsutvikling听

En sentral 濒忙谤颈苍驳蝉诲别蝉颈驳苍驳谤耻辫辫别, med representanter fra Program for universitetspedagogikk (UPED) og UiB L忙ringslab, tilbyr veiledning til utforming av nye studietilbud, kvalitetsutvikling i eksisterende studietilbud og redesign av studieprogram.听

I tillegg skal fakultetene ha egne ordninger som sikrer at fagmilj酶ene kan f氓 veiledning i kvalitetsutvikling av utdanningen med utgangspunkt i fagenes egenart. 听

St酶tte for kvalitetskontroll

En sentral - og fakultetsvise studiekvalitetskomiteer skal vurdere om henholdsvis nye og etablerte studieprogram oppfyller kravene til akkreditering. Faglig ledelse og studenter skal v忙re representerte i komiteene.

Den sentrale studiekvalitetskomiteen oppnevnes av UiBs utdanningsutvalg. Komiteen har ansvar for 氓 vurdere om nye studietilbud f酶lger gjeldende lov- og forskriftskrav, og for 氓 vurdere om nye studietilbud er i overensstemmelse med UiB sine strategiske ambisjoner for kvalitet i utdanning og fakultetets langsiktige plan for studieportef酶lje. P氓 bakgrunn av denne vurderingen gir komiteen en anbefaling om oppretting av studietilbud til utdanningsutvalget, som deretter gir en anbefaling til universitetsstyret.

De fakultetsvise studiekvalitetskomiteene oppnevnes av fakultetene og har ansvar for 氓 vurdere om evaluerte program og 氓rsstudier f酶lger forskriftskravene, og gir sin vurdering om dette til fakultetsstyret. Fakultetsstyret vedtar reakkreditering eller gir p氓legg om forbedring.听

Eksterne fagfeller og representanter fra arbeidslivet听

Nasjonale forskrifter krever at eksterne fagfeller og representanter fra arbeidslivet skal bidra i evalueringer, jf. Studiekvalitetsforskriften 搂2-1 (2). Disse er ogs氓 relevante kilder n氓r det gjelder systematisk innhenting av informasjon for 氓 vurdere kvaliteten i alle studietilbud, jf. studietilsynsforskriftens 搂4-1 (4).

Alle studieprogram og 氓rsstudier ved UiB skal ha oppnevnt personer utenfor institusjonen, som bidrar i kvalitetsutvikling og kvalitetskontroll: En ekstern fagfelle fra en UH-institusjon og en representant fra arbeidslivet (n忙ringsliv, offentlig forvaltning, forskning, kulturliv, osv). Samme person kan v忙re oppnevnt i flere program og studietilbud.听

Ekstern fagfelle skal ogs氓 bidra inn i den sentrale studiekvalitetskomiteen i forbindelse med oppretting av nye studietilbud. 听

Ansvaret for det systematiske kvalitetsarbeidet i utdanningene f酶lger de faglige rollene som beskrevet i tabellen nedenfor. 听Figuren viser de funksjonene som har et formelt ansvar i det systematiske kvalitetsarbeidet ved UiB.听

Foto/ill.:

UiB

Figur 2. Ansvarsroller for det systematiske studiekvalitetsarbeidet

De av fakultetene og utdanningene som er organisert p氓 en annen m氓te enn det hovedmodellen i figuren viser, skal s酶rge for at alle ansvarsomr氓dene i det systematiske kvalitetsarbeidet blir ivaretatt p氓 en hensiktsmessig m氓te. Den som har ansvar, kan delegere arbeidet. 听

Alle emner skal, i de semestrene det undervises i emnet, ha utpekt en emneansvarlig. Instituttleder peker ut emneansvarlig. 听Alle studieprogrammer og kortere studier, som 氓rsstudier, skal ledes av et programstyre med en programstyreleder. Instituttleder utpeker programstyret og leder av det.

Form氓let med utviklingsdelen av kvalitetssystemet er 氓 fremme kollegialt samarbeid om utvikling av kvalitet i utdanning. Dette baserer seg p氓 kontinuerlig dialog og arbeid med studiekvalitet ved enhetene, langsiktig og strategisk utvikling av studietilbudet, en forskningsbasert tiln忙rming og erfaringsdeling fra kvalitetsutviklingstiltak. Arbeidet underst酶ttes av l酶pende vurderinger p氓 emne- og programniv氓, regelmessige tilbakemeldinger fra studenter, 氓rlige studiekvalitetsmeldinger p氓 institutt, fakultets- og sentralniv氓, samt 氓rlige dialogm酶ter om utdanning mellom institutt- og fakultetsledelse, og mellom fakultets- og universitetsledelse.

Utviklingsarbeid med l酶pende evaluering, b酶r dokumenteres for enhetens felles hukommelse og videre arbeid med kvalitetsutvikling. Dette arbeidet danner grunnlaget for instituttets studiekvalitetsmelding. Det er ikke s忙rskilt krav om 氓rlig rapportering p氓 emner og studieprogram.

1. Instituttledelsen utarbeider en 氓rlig studiekvalitetsmelding til fakultetsledelsen som gir en kort beskrivelse av utviklingsarbeidet med utdanningskvalitet og prioriteringer ved instituttet.
2. Fakultetsledelsen gjennomf酶rer 氓rlige dialogm酶ter med ledelsene ved instituttene, med utgangspunkt i instituttenes studiekvalitetsmeldinger, og utarbeider studiekvalitetsmelding for fakultetet.
3. Universitetsledelsen gjennomf酶rer 氓rlige dialogm酶ter med fakultetene med utgangspunkt i fakultetenes studiekvalitetsmeldinger. P氓 bakgrunn av disse utarbeides UiBs 氓rlige studiekvalitetsmelding som blir presentert for utdanningsutvalget og universitetsstyret. 听

F酶lgende tema skal omtales i fakultetenes og UiBs samlede studiekvalitetsmeldinger, i tillegg til eventuelle bestillinger fra universitetsledelsen:

• oppf酶lging av foreg氓ende 氓rs studiekvalitetsmelding
• hovedkonklusjoner fra dialogm酶ter
• gjennomf酶rte og planlagte emne- og programevalueringer
• eventuelle endringer i fakultetets langsiktige plan for studieportef酶ljeplaner og prioriteringer med kopling til universitetets strategi og utviklingsavtalen med Kunnskapsdepartementet.

Omfanget av studiekvalitetsmeldingene fra institutt og fakultet kan variere og fakultetene kan gjennomf酶re dialogm酶ter med flere institutt samtidig.

Fakultetene skal ha faglig begrunnete langsiktige planer for en helhetlig og bred studieportef酶lje for alle fagomr氓dene ved fakultetene. Planene skal v忙re i overensstemmelse med UiB sine strategiske ambisjoner, og revideres ved behov. Eventuelle endringer i planene for studieportef酶ljen omtales i studiekvalitetsmeldingene.

Prosessen med evaluering og reakkreditering av det etablerte studietilbudet har som m氓lsetting 氓 ivareta og styrke kvaliteten i UiBs studieprogram og 氓 sikre at det samlede studietilbudet tilfredsstiller kvalitetskravene beskrevet over. 听

I kontrolldelen av kvalitetssystemet inng氓r, i tillegg til evalueringer av emner og studier, ogs氓 oppretting og nedlegging av studietilbud.

Skjematisk beskrivelse av sykliske prosesser for kvalitetskontroll i utdanning:

Foto/ill.:

UiB

Figur 3: Skjematisk beskrivelse av sykliske prosesser for kvalitetskontroll i utdanning

Emneevaluering

Alle emner skal evalueres minimum hvert tredje 氓r eller hver tredje gang emnet undervises (for emner som undervises sjeldnere enn hvert 氓r).

Emneevaluering skal omfatte:

• informasjon om oppf酶lging og eventuelle justeringer siden sist emneevaluering
• vurdering av faglig innhold, kobling til forskning p氓 feltet og samsvar mellom emnet og studieprogrammene som emnet inng氓r i
• vurdering av pedagogiske valg, samsvar mellom emnets l忙ringsutbyttebeskrivelse, undervisnings-, l忙rings- og vurderingsformer og refleksjon over studentens l忙ring og gjennomf酶ring som f酶lge av disse valgene
• resultater fra studentevalueringer og eventuelt andre tilbakemeldinger som er aktuelle for emnet
• vurdering av samsvar mellom studentenes arbeidsmengde og studiepoenguttelling.
• I de tilfellene emnet har praksis eller andre ordninger for kontakt med arbeidslivet, skal det evalueres om ordningen fungerer tilfredsstillende.

Emneansvarlig har det faglige ansvaret for gjennomf酶ringen av evaluering av emnet. Emneansvarlig leverer en rapport med oppsummering av resultatene og forslag til forbedringstiltak der det er aktuelt. Rapporten offentliggj酶res sammen med hovedresultater fra studentevalueringene og en plan for hvordan rapporten skal f酶lges opp. Instituttleder har det overordnete ansvaret for oppf酶lging av evalueringsrapporten.

Programevaluering听

Alle studieprogram og 氓rsstudium skal evalueres minimum hvert sjette 氓r. Programevaluering skal sikre at kravene i studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriftens er fulgt. UiB har utarbeidet en mal som er anbefalt 氓 f酶lge.

Programevalueringen skal resultere i en rapport som gir en vurdering av om forutsetningene i studiekvalitetsforskriftens 搂搂 3-1 til 3-3 og studietilsynsforskriftens kap. 2, jf. ogs氓 搂 4-1 (3), fortsatt er dekket i studieprogrammet, med s忙rlig s酶kelys p氓 endringer siden akkreditering eller sist reakkreditering.

F酶lgende punkt skal ogs氓 omtales:

• en oppsummering av hvordan forrige evaluering ble fulgt opp
• etterlevelse av eventuelle nasjonale rammeplaner og retningslinjer for studiet
• innspill fra studenter og eksterne fagfeller og representanter fra arbeidslivet
• vurdering av rekruttering, gjennomf酶ring, kandidatproduksjon og kontakt med arbeidslivet

Rapporten skal inneholde forslag til forbedringer der det er behov for det. Programstyreleder har ansvar for koordinering av arbeidet med evalueringen og innlevering av rapporten.

Evaluering av praksis

Praksis kan forekomme b氓de som et eget emne eller v忙re integrert i studieprogram. Praksis kan gjennomf酶res ved en institusjon, skole, organisasjon eller bedrift i Norge eller i utlandet. Det faglige ansvaret for praksis er det samme som for emner og studieprogram. Det skal inng氓s avtale for samarbeid om praksis mellom institutt/fakultet og praksissted.

Ansvaret for kvalitetssikring av praksis og den eksterne samarbeidspartneren hvor praksis blir gjennomf酶rt, ligger til fagmilj酶et som eier det aktuelle emnet eller programmet. Studentene skal evaluere praksis etter endt praksisopphold.

Reakkreditering av studieprogram

N氓r programevalueringen er gjennomf酶rt, skal fakultetets studiekvalitetskomit茅 vurdere om det evaluerte studieprogrammet kan reakkrediteres, hvilket betyr at studieprogrammet fortsatt oppfyller lov- og forskriftskrav knyttet til studietilbud.

Studiekvalitetskomiteen skal gi fakultetsstyret en anbefaling om programmet kan reakkrediteres, eller anbefale forbedringer som anses som n酶dvendige for at programmet skal kunne reakkrediteres.听 P氓 bakgrunn av anbefalingen vedtar fakultetsstyret enten at programmet kan reakkrediteres uten endringer, eller gir p氓legg om endringer i studieprogrammet for 氓 tilfredsstille forskriftskrav, med en tidsramme for ferdigstilling. Fakultetet eller instituttet vil da f氓 instruks om 氓 gjennomf酶re de n酶dvendige endringene og forbedringene innen den gitte tidsrammen, slik at kvaliteten i programmet gjenopprettes.

Evaluering av tverrfaglige og tverrfakult忙re studieprogram gj酶res i samarbeid med de involverte fakultet eller institutt. Enheten hvor studieprogrammet er plassert, har ansvar for 氓 koordinere samarbeidet.

Programstyret har ansvar for at alle involverte fag, fakulteter og enheter er tilstrekkelig opplyst og h酶rt i programevalueringen samt 氓 s酶rge for at den lokale studiekvalitetskomiteen har all tilgjengelig informasjon i reakkrediteringsprosessen.

Den sentrale studiekvalitetskomiteen ved UiB kan, p氓 eget initiativ eller etter s忙rlig foresp酶rsel, ogs氓 foreta vurderinger av eksisterende studieprogram.

Fakultetsstyret kan vedta 氓 s酶ke universitetsstyret om 氓 opprette eller legge ned et studietilbud. B氓de oppretting og nedlegging av studietilbud skal v忙re i overenstemmelse med UiB sin strategi og med eierfakultetets gjeldende langsiktige planer for sin studieportef酶lje.

S酶knad om oppretting av nye studieprogram skal vise at krav fastsatt i studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften er oppfylt. Den sentrale studiekvalitetskomiteen vurderer om nasjonale forskriftskrav i nye studietilbud er dekket.

Normalt f酶lges saksgangen som vist i figuren ved oppretting av nye studieprogram. Malene for programoppretting og s酶knad skal brukes ved alle nye programopprettinger.

Foto/ill.:

UiB

Figur 4: Saksflyt for oppretting av studieprogram

Fakultetsstyret vedtar 氓 s酶ke om oppretting og nedlegging av studieprogram med utgangspunkt i fakultetets strategiske plan for studieportef酶ljen. Endelig s酶knad om oppretting av nye studieprogram skal vurderes av den sentrale studiekvalitetskomiteen, som gir sin anbefaling om oppretting til utdanningsutvalget. Utdanningsutvalget gir anbefaling om oppretting og nedlegging av studieprogram til universitetsstyret. Universitetsstyret fatter endelig vedtak om oppretting og nedlegging.

Reglene for oppretting, drift, kvalitetsutvikling og evaluering av tverrfakult忙re program er de samme som for de 酶vrige studieprogrammene ved UiB. Fordi det er flere fakulteter involvert, er det viktig med en tydelig ansvarsfordeling mellom fakultetene.

Det m氓 klargj酶res hvilket fakultet som skal v忙re administrativt ansvarlig for programmet. Ansvarlig fakultetet oppnevner et programstyre. Andre institutt og fakultet som bidrar til programmet, skal v忙re representerte i programstyret. Medlemmene plikter 氓 rapportere om m酶tene i programstyret til ledelsen ved eget institutt og fakultet. Gjennom deltakelse i programmet forplikter samarbeidsfagmilj酶ene seg til 氓 gi undervisning etter fastlagt syklus i de emnene som inng氓r i studieplanen for hele programperioden.听 Emner som inng氓r i tverrfakult忙re program, stiller st酶rre krav til timeplanleggingen, og samarbeidende fakultet b酶r ta hensyn til dette.

尝忙谤颈苍驳蝉尘颈濒箩酶耻迟惫补濒驳别迟 (LMU) ved UiB er oppnevnt i samsvar med lov om universiteter og h酶gskoler 搂 4-3, pkt. 3. LMU er et r氓dgivende organ som har ansvar for 氓 f酶lge opp sp酶rsm氓l knyttet til universitetets fysiske og psykososiale l忙ringsmilj酶. LMU utarbeider, oppdaterer og f酶lger opp UiBs handlingsplan for styrking av l忙ringsmilj酶et.

LMU blir orientert to ganger i 氓ret om omfang og type innmeldinger som gjelder det fysiske og sosiale l忙ringsmilj酶et. Innmeldingene kommer fra Si fra, HMS-avvikssystemet og andre kanaler.

Si fra er et system for studenter og ansatte som 酶nsker 氓 gi melding om negative og positive forhold knyttet til l忙ringsmilj酶. Systemet inneholder rutiner for mottak og behandling av og rapportering ommeldingene. Innmelding skjer elektronisk via nettskjema. Meldingene behandles av egne mottaksgrupper p氓 fakultetsniv氓 som fordeler oppf酶lging av sakene til rett instans. Saker som blir markert som alvorlige, behandles f酶rst p氓 institusjonsniv氓, f酶r eventuell videresending til fakultetsniv氓.

UiB deler 氓rlig ut l忙ringsmilj酶prisen etter vedtak i LMU. Alle studenter eller studentorganisasjoner kan nominere kandidater. Form氓let med prisen er 氓 anerkjenne milj酶 eller enkeltpersoner ved UiB som har lykkes i 氓 legge forholdene spesielt godt til rette for l忙ring gjennom faglig, pedagogisk og sosial innsats, eller gjennom tilrettelegging av det helhetlige l忙ringsmilj酶et

Studentombudet er en uavhengig bistandsperson som har som oppgave 氓 gi studenter ved UiB r氓d og hjelp i saker knyttet til studiesituasjonen. Studentombudet skal p氓se at sakene f氓r en korrekt og forsvarlig behandling, og at studentenes rettigheter blir ivaretatt. Ombudet har taushetsplikt, og det er uforpliktende 氓 ta kontakt.

UiB og alle fakultetene har ansvar for at den kompetansen som studentdemokratiet representerer gjennom fagutvalg, studentutvalg og studentr氓d mv., blir brukt i arbeidet med studiekvalitet p氓 alle niv氓 av organisasjonen. Studentmedvirkning er integrert i alle prosesser av betydning for kvalitetsarbeidet. Det er krav om at studenter er representert med minst 20 % av medlemmene i alle vedtaksorgan.

Fakultetene og universitetet sentralt har ansvar for st酶ttesystem og infrastruktur for undervisningsaktivitetene. Viktige st酶ttesystem i denne sammenhengen er tjenestene ved Universitetsbiblioteket, Studieavdelingen, Eiendomsavdelingen og IT-avdelingen.

UiB tilbyr mentorordning til alle f酶rste氓rsstudenter i gradsstudier. Form氓let med mentorordningen er 氓 bidra til at nye studenter raskere blir faglig og sosialt integrert i studiet og studiemilj酶et, og at overgangen fra videreg氓ende skole til universitet blir enklere.听 Mentorene er erfarne studenter ved samme studieprogram som f酶rste氓rsstudentene. Mentorordningene er vanligvis organisert som faste grupper der studenter og en eller flere mentorer m酶tes jevnlig, men det kan v忙re variasjoner i hvordan fakultetene organiserer ordningen.