Forskningen som forklarer endringene
Hva ligger bak de store klimaendringene i polare omr氓der og hva er konsekvensene? Sentrale UiB-forskere bidrar til tidsskriftet Naturens spesialutgave om polarforskning.
Hovedinnhold
I denne utgaven av Naturen kan du lese mer om Fridtjof Nansens tanker om havforskning. Han tok doktorgraden ved Bergen Museum i 1887, og mente mye om hvor og hvordan den norske forskningen skulle utf酶res.
Og den historien er full av overraskelser.听Universitetet i Bergen har en lang og interessant relasjon til Arktis og Antarktis. I dette temanummeret tar vi en听spennende tur gjennom mange av Universitetets fagomr氓der; historie, biologi, geologi, fysikk, sosialantropologi, meteorologi og oseanografi.
Artiklene kan leses gratis for studenter og ansatte ved institusjoner som har lisens til Idunn:
-听Harald Dag J酶lle
Fridtjof Nansens ekspedisjon med听Fram听over Polhavet (1893鈥�96) ga et veldig l酶ft for norsk havforsking, og resulterte i et sterkt skandinavisk milj酶 innen oseanografi og meteorologi. Arbeidene med observasjonene fra det djupe Polhavet bidro til ny kunnskap om havets fysikk 鈥� og ble opptakten til moderne klimaforst氓else.
-听Lise 脴vre氓s
Algeoppblomstringene er helt avgj酶rende for den totale biomasseproduktiviteten i polarhavet. Hvis iskanten flytter seg nordover og forsvinner, vil dette ha dramatiske effekter. B氓de med tanke p氓 tap av biodiversitet, men ogs氓 tap av viktige 酶kosystemfunksjoner som er dannet og opprettholdt av et yrende mikroskopisk liv som er unikt tilpasset de ekstreme forholdene som havisen som habitat byr p氓.
-听Anders Goks酶yr听og听Heli Routti
Store sj酶pattedyr som isbj酶rn og noen hvalarter st氓r p氓 toppen av n忙ringskjeden og er sv忙rt utsatt for det vi kaller听persistente organiske milj酶gifter. Dette er stoffer som p氓 grunn av sine fettl酶selige og lite nedbrytbare egenskaper, akkumulerer og hoper seg opp gjennom de trofiske niv氓ene i n忙ringskjedene. Kunnskap om hvordan slike stoffer p氓virker disse utsatte artene ligger i organismens gener, molekyler og celler.
-听William Helland-Hansen听og听Sigrid Solem N忙sheim
Sediment忙re bergarter er jordhistoriens arkiver. Og de er deponier for CO2, vann, olje og naturgass. Ved 氓 studere disse bergartene kan geologene hente verdifull informasjon om viktige geologiske hendelser og 酶ke forst氓elsen for reservoarer i undergrunnen.
-听Einar 脫lason听og听Henrike Wilborn
Nye modelleringsmetoder lar oss med st酶rre grad av n酶yaktighet simulere hvordan sprekker i sj酶is dannes, og hvordan de formerer seg. Dette er viktig b氓de p氓 korte og lange tidsskalaer.
-听Eva Falck,听Frank Nilsen听og Ragnheid Skogseth
Under de r氓dende klimaendringene, med redusert fler氓rig sj酶isdekke i Polhavet, og redusert sesongmessig sj酶isdekke p氓 den arktiske kontinentalsokkelen, er det uvisst hvilken rolle polynjaene vil ha i fremtiden for den storstilte havsirkulasjonen og de arktiske 酶kosystemene.
-听Arve Aksnes听og Kjellmar Oksavik
N氓r fargerikt nordlys danser over himmelen, er det p氓 grunn av mye spennende fysikk i jordens n忙re nabolag. Birkelandsenteret for romforskning (BCSS) ved Universitetet i Bergen pr酶ver 氓 avdekke nordlysets hemmeligheter, og har gjort flere spennende funn.
-听Cecilie Vindal 脴degaard
Opprydningsprosjektet etter Svea-gruvene markerer utfasingen av den norske kulldriften p氓 Svalbard. Ved 氓 trekke p氓 antropologiske forst氓elser av samfunnsendring og听sosiale drama er Svea-prosjektet et omdreiningspunkt for ulike fortellinger om Svalbards n氓tid, fremtid og fortid; om milj酶hensyn og听norsk tilstedev忙relse. Natur og landskap utgj酶r sentrale st酶rrelser i ulike akt酶rers fors酶k p氓 氓 gi utfasingen ny mening 鈥� og derved markere overgangen til en ny tid.
-听Helene Meling Stemland听og听Tor Arne Johansen
Borehull med temperaturm氓lere er etablert i deler av Arktis og gir viktig informasjon om temperaturutviklingen i permafrosten. For 氓 f氓 en bedre romlig oversikt over hvor og hvordan permafrosten brytes ned, kan geofysiske metoder brukes til 氓 overv氓ke endringer i frysningsgraden til permafrost.
听Rune G. Graversen,听Patrick J. Stoll听og听Johanne H. Rydsaa
I ekstrem氓ret 2012 smeltet sj酶is i et omr氓de p氓 st酶rrelse med hele Vest-Europa. Ny forskning avdekker hva som for氓rsaket smeltingen.
-听Lars H. Smedsrud听og听Tore Furevik
Tap av sj酶is i Arktis er et av de mest synlige tegn p氓 global oppvarming. Det er om sommeren dette tapet er st酶rst, og da er utbredelsen omtrent halvert de siste 40 氓rene. De f酶rste 氓rene uten sj酶is om sommeren vil kunne oppst氓 om noen ti氓r, men klarer vi 氓 n氓 m氓lene i Parisavtalen vil det trolig v忙re noe sj酶is igjen i Arktis ogs氓 i fortsettelsen.
听
