Forskerlinjen ved Det juridiske fakultet
På forskerlinjen ved Det juridiske fakultet får du mulighet til å fordype deg i et selvvalgt tema, samtidig som du blir en viktig bidragsyter til forskningsmiljøet på fakultetet. Utdanningen gir deg en unik kompetanse som er attraktiv for alle arbeidsgivere – både innen forskning og andre juristyrker i samfunnet.
Fordeler ved å gå Forskerlinjen
Hovedinnhold
Som student på forskerlinjen (JUS397) får du variert undervisning. Gjennom spennende seminarer og workshops i et felles program, kombinert medsolid individuell veiledning, blir du tett fulgt opp gjennom hele studieåret. Sommedlem av en forskergruppe blir du en integrert del av det faglige felleskapet på fakultetet. Du får anledning til å spesialisere degog gå i dybden på et forskningstema som virkelig interesserer deg. Undervisningsopplegget gir deg en unik mulighet til å utvikle analytiske ferdigheter og metodisk innsikt på et høyere nivå enn under det ordinære masterstudiet.
Mange muligheter
Et av hovedformålene med forskerlinjen er å utvikle forskertalenter. På forskerlinjen får du faglig fordypning gjennom å skrive en stor masteroppgave med utgangspunkt i en selvvalgt problemstilling. Dette vil gi deg økt forståelse for juridisk metode, og kunnskap om hvordan man arbeider som rettsforsker. Du vil lære deg å jobbe selvstendig og drive fremover ditt eget forskningsprosjekt. Derfor er forskerlinjen i dag helt sentral i fakultetet sinrekruttering til ph.d.-programmet.
Ferdighetene og kunnskapen du får som forskerlinjestudent, er imidlertid også svært relevante for en rekke andre juridiske karriereveier. For eksempel som utreder i offentlig eller privat sektor, som krever at du evner å arbeide systematisk med store juridiske tekster over tid, og at du kan håndtere et stort kildemateriale.
Emnet ble startet som et pilotprosjekt i 2017, delvis finansiert av Norges Forskningsråd.
Slik søker du
For å bli vurdert til opptak til forskerlinjen må søknad sendes på e-post tilmasteroppgave.jurfa@uib.noinnensøknadsfristen. Søknaden må inneholde følgende:
- Prosjektskisse (se veiledning under)
- CV
- Karakterutskrift
- Eventuelle attester fra faglig relevant arbeid
- Merknad dersom søknaden er knyttet tiletav fakultetet sine stipender (se nærmere informasjon under "Stipender")
Frister
Hovedopptaket er hver høst, med supplerende opptak i vårsemesteret. Merk at ved suppleringsopptak vil du starte midtveis i det felles undervisningsopplegget. Interesserte søkere kan ta kontakt med en av de emneansvarlige for å få mer informasjon om dette.
- Søknadsfrist for hovedopptaket er11. april (kl. 23.59) /fredag i uke 15.
- Søknadsfrist for supplerende opptak er 31. oktober(kl. 23.59) /fredag i uke 44.
øå?
Dersom du ønsker mer informasjon ellerlurer på om forskerlinjen er noe for deg, er du velkommen til å ta kontakt med de emneansvarlige,Synne Sæther Mæhle og . De hjelper deg gjerne med tips til hvordan du kan utvikle en egnet problemstilling.
Om prosjektbeskrivelsen
Prosjektbeskrivelsen skal være på 5 sider, ogkan skrives på norsk eller engelsk.Litteraturlisten medregnes ikke i de 5 sidene. Det stilles ikke øvrige formkrav til søknaden (skriftstørrelse eller lignende).
Prosjektbeskrivelsen skal inneholde følgende:
- Prosjektets overordnede tema og hovedproblemstilling skal være tydelig forklart. Prosjektskissen skalogså identifisere noen sentrale underproblemstillinger eller spesifisere prosjektets nærmere tematikk på annen måte. Avgrensninger som er nødvendige for å kunne behandle tematikken i det omfang som kreves av en stor masteroppgave på forskerlinjen, skalogså angis tydelig.
- Prosjektets siktemål skal være klart angitt. Prosjektskissen skalforklare prosjektets aktualitet, for eksempel ved å peke på behov for rettslig avklaring eller potensialet for å reise spørsmål knyttet til forskningsobjektet på annen måte. Søker skali denne sammenhengen angi hvordan prosjektet tar sikte på å bidra til å øke eksisterende rettsvitenskapelig kunnskap og forståelse.
- Prosjektskissen skaluttrykke god innsikt i det aktuelle rettsfeltet for prosjektets tema og hovedproblemstilling. Forbindelseslinjer til den mest aktuelle eksisterende rettslitteraturen og eventuelt til øvrig relevant teori, skalangis.
- Risiko knyttet til prosjektet skal omtales: Søker skalantyde hvilke sider av prosjektet som er særlig utfordrende (for eksempel rettskildesituasjonen) og forklare hvordan slike utfordringer er tenkt håndtert.
Opptakskrav
For opptak til forskerlinjen stilles det krav om et høyt faglig nivå. Som hovedregel innebærer dette B i vektet karaktersnitt. Prosjektskissen har stor vekt. Det vil være relevant om karakterene viser en progresjon mot slutten av studiet og/eller at de beste prestasjonene er avlagt i store og prosjektrelevante emner. Det kan også spille positivt inn dersom du har annen relevant erfaring utenfor jusstudiet (jobb, kurs, verv etc.) som kan underbygge søknaden din.
Slik regner du vektet karaktersnitt
Når du beregner karaktersnittet ditt, erstattes bokstavkarakterene med tallekvivalenter etter følgende skala: A = 5, B = 4, C = 3, D = 2, E = 1, F (samt manglende resultat) = 0. For hvert emne multipliseres tallekvivalenten med antall studiepoeng og produktene summeres. Denne summen divideres med totalt antall studiepoeng, og resultatet beregnes med to desimaler.
Hva skjer om jeg ikke får opptak?
Da kan du skriveJUS399Masteroppgave på 30 studiepoeng. Mer informasjon om disse emnene finner duher.
Stipender
Alle studenter som blir tatt opp på forskerlinjen vil få tildelt et utdanningsstipend (sluttstipend) på totalt 25 000 kroner. Stipendet vil bli utbetalt i sin helhet mot slutten av innleveringssemesteret, etter at obligatorisk undervisning er gjennomført.
Til hver søknadsrunde lyses det også ut fagspesifikke stipender for å skrive stor masteroppgave tilknyttet forskerlinjen (åpne forskergruppestipender og prosjektstipender). De fagspesifikke stipendene er på enten 50 000 kr eller 75 000 kr.
Søknad om stipend og opptak til forskerlinjen sendes samlet innen søknadsfristen 11. april.Du kan kun bli tildelt ett stipend. Dersom du ønsker å søke på flere av stipendene må du oppgi en prioriteringsrekkefølge i søknaden.
Åpne forskergruppestipender
De åpne forskergruppestipendene er på 50 000 kr, og fakultetet innvilger inntil tre slike stipender.Søkere til disse stipendene må utforme en prosjektbeskrivelse med tematisk forankring i en av forskergruppenepå fakultetet,som kan gi grunnlag for opptak til forskerlinjen.
Ønsker du å søke et åpent forskergruppestipend, bes du ta kontakt med forskergruppeleder for vurdering av om en forskergruppe kan være vertskap for prosjektideen din, og gi veiledning til utvikling av en prosjektbeskrivelse som kan gi grunnlag for stipend og opptak til forskerlinjen. Kontaktinformasjon til forskergruppelederne finnes på forskergruppenes nettsider.
Prosjektstipender
Prosjektstipendene er knyttet til pågående forskningsprosjekter, og søkere som får tildelt et slikt stipend vil bli knyttet til forskergruppen som gir faglig forankring for prosjektet. Under finner du nærmere informasjon om prosjektetstipendene som er lyst ut for studieåret 2025/2026.
Centenol
Det juridiske fakultet fikk nylig tildelt 21 millioner fra Forskningsrådet for å opprette forskingssenter innen EU- og EØS-rett; The Centre on the Europeanization of Norwegian Law (CENTENOL). CENTENOL er et samarbeidsprosjekt med Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, Reykjavik University (Island) og Liechtenstein-Institut (Liechtenstein).
Senteret er knyttet til Forskingsgruppen for europarett (BERG), og ledes av professor Christian Franklin. CENTENOL søker etter kandidater til å skrive stor masteroppgave som del av JUS397 Forskarlinja (70 sp) med tema innenfor europeiseringen av norsk rett.
Tematisk favner prosjektet vidt – forskingen på senteret skal fokusere på europeiseringen av norsk rett. Slik at det meste som studentene måtte være opptatt av innan EU-/EØS-rett vil kunne dekkes. Ved flere kvalifiserte søkere vil prosjektsøknader innrettet mot tema som knytter seg til trygde-, utlendings- eller arbeidsrettslege spørsmål likevel prioriteres.
De som kvalifiserer for stipend vil bli en del av et dynamisk og aktivt internasjonalt forskingsmiljø som består av noen av de fremste forskerne i verden innen EU-/EØS-rett. Stipendet kan gi svært gode utsikter for videre karriere innen feltet.
Masteroppgavene er tilknyttet prosjektet «CENTENOL» vil bli tildelt et masterstipend på 75 000 kr. I tillegg vil masterkandidatene få kontor i CENTENOLs nye lokalar i JUSII saman med resten av fagmiljøet, og vil få mulighet til å være med på alle senterets aktiviteter (konferanser, seminerer osv.), og vil få ta del i en faglig og sosialt svært aktiv Forskergruppe for europarett (BERG).
Kontakt professor dersom du har spørsmål til stipendutlysningen.
EØS-/trygderettsprosjektet
EØS-/trygderettsprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom UiB, UiT, UiO og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Prosjektet søker etter kandidater til å skrive stor masteroppgave tilknyttet forskerlinjen.
Tematisk må oppgaven dreie inn mot fri bevegelighet av personer i EU/EØS, og gjerne ha en viss kobling til velferds-, trygde- eller pensjonsspørsmål. Men her er det svært mange interessante og mer generelle EU-/EØS-rettslege problemstillinger som det er ønskelig å utforske nærmere. Aktuelle kandidater kan derfor få hjelp av en prosjektgruppe av forskere til å finna et egnet og spennende tema. Aktuelle kandidater vil også få muligheter til å delta på studieturer, årlig konferanse og mye mer.
Masteroppgaver tilknyttet prosjektet «EØS-/Trygderettsprosjektet» vil bli tildelt eit masterstipend på 75 000 kr. De som tas opp her vil ta del i en nasjonal satsing med sterke koblinger opp mot departementene, og svært gode utsikter med tanke på en videre karriere innen feltet. De vil få kontorplass sammen med EU/EØS-forskerne på fakultetet, og i likhet med alle som skriver stor master i EU/EØS-rett også bli tatt inn i varmen hos BERG (Forskergruppa for europarett).
Kontakt professor dersom du har spørsmål til stipendutlysningen.
Life and Work in Balance: Legal responses to working life in times of change and crisis (LaW-BALANCE)
LaW-BALANCE(Liv og arbeid i balanse: Rettslige svar på et arbeidsliv i endring og i krisetider) knytter seg til rettsområdene arbeids-, trygde- og diskrimineringsrett, og ser særlig på koplingen mellom EU/EØS-rett og norsk rett innenfor disse rettsfelt. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, og ledes av førsteamanuensis Melanie Hack.
Prosjektet er sentrert rundt konseptet "arbeid-liv-balanse", forstått som en persons tilfredshet med forholdet mellom arbeid og privatliv. En slik balanse er gunstig for arbeidstakernes helse og velvære, så vel som for arbeidsresultatene. Prosjektet har særlig fokus påfleksible arbeidsordninger og betalt permisjon, og på vernet mot diskriminering ved krav om og håndheving av disse rettighetene.
Masteroppgaver tilknyttet prosjektet vil bli tildelt et masterstipend på 50 000 kr. Studenter som søker stipendet, kan skrive innenfor problemstillingene nevnt ovenfor eller tilstøtende temaer knyttet til et arbeidsliv i endring. Eksempler på tema inkluderer: rettslig regulering av hjemmekontor, retten til å koble seg fra, ferierettigheter og permisjoner, rettigheter for arbeidstakere med omsorgsoppgaver i forskjellige livsfaser, implementering av EUs work-life-balance direktiv i norsk rett.
Kontakt førsteamanuensisMelanie Hackdersom du har spørsmål til stipendutlysningen.
Skatterettslige grunnbegreper i en ny tid
Forskergruppen for skatt og avgift lyser ut ett stipend på 50 000 kr til en student som ønsker å skrive stor masteroppgave tilknyttet forskerlinjen.
Som masterstudent tilknyttet forskergruppen, vil du bli invitert til alle gruppens arrangementer. Du vi bli fullt inkludert i det faglige miljøet på fakultetet, og få førstehåndserfaring med hvordan rettsforskere arbeider. Du vil også bli invitert til å legge frem problemstillinger fra ditt eget arbeid med masteroppgaven for diskusjon i en av forskergruppens faglunsjer.
Kontakt prosjektleder dersom du har spørsmål til stipendutlysningen.
Masteroppgaver og publikasjoner
Under finner du beskrivelserav prosjektenestudentene på årets forskerlinjekull jobber med.Du finner ogsåeksempler på masteroppgaver som har blitt levert på forskerlinjen de senere årene, samt publikasjoner fra studenter som tidligere har gått forskerlinjen.
Prosjektene til årets kull
Anneline Sire
Prosjektet mitt handler om hvilken rolle storkammerordningen har og bør ha for prejudikatdomstolen Høyesterett. Jeg skal blant annet undersøke formålet med etableringen av storkammerordningen, samt gjennomgå og systematisere sakene som har vært behandlet i forsterket rett i de årene storkammerordningen har eksistert. Et sentralt spørsmål blir om ordningen praktiseres slik man så for seg ved innføringen i 2008. Siktemålet for prosjektet er å øke rettsvitenskapelig forståelse for bruk av denne formen for forsterket rett i norsk Høyesterett.
Elias Dahlberg
Temaet mitt er konkurransetilsynets adgang til å gripe inn mot foretakssammenslutninger som i betydelig grad vil hindre effektiv konkurranse. Jeg skal gjøre en rettsdogmatisk analyse av inngrepsvilkåret etter konkurranseloven § 16 jf. Fusjonsforordningen artikkel nr. 2 jf. (3), med et særlig fokus på «gap»-sakene - der en dominerende stilling hverken skapes eller styrkes, men hvor det likevel er adgang til å gripe inn. Det er særlig i kjølvannet av EU-domstolens avgjørelse i CK-Telecoms-saken at temaet har blitt aktualisert.
Ihne Frisch Selås Sjaavaag
Masteroppgaven min handler om tvangsplassering i barnevernsinstitusjon etter at barn har begått alvorlige eller gjentatte lovbrudd (bvl. § 6-2 første ledd bokstav a). At barnet begår lovbrudd kan være uttrykk for at de har alvorlige atferdsvansker. Derfor kan det være aktuelt å gi de behandling for atferdsvanskene sine i egnet barnevernsinstitusjon. Tvangsplassering skal altså være noe annet enn straff. Hovedproblemstillingen min er hva som skal til for å kunne fatte vedtak om tvangsplassering etter bvl. § 6-2. Et annet spørsmål jeg vil drøfte er forskjellen mellom plassering i barnevernsinstitusjon på grunnlag av omsorgssvikt (forhold ved foreldrene) og på grunnlag av atferdsvansker (forhold ved barnet). Hva er begrunnelsen for et slikt skille, og hvorfor velger vi å benytte tvang overfor denne gruppen av barn?
Ingunn Nilsen
Temaet for masteroppgaven er skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital i aksjeselskap. Siktemålet er for det første å skape større rettsvitenskapelig forståelse for hvilke kriterier som stilles for at utdeling fra aksjeselskap til aksjonær kan anses som skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital. Videre er siktemålet å analysere når skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital står i et særlig spenningsforhold til omgåelsesnormen. Jeg vil belyse hvilke utfordringer gjeldende rett aktualiserer, undersøke om det er behov for justering eller kursendring, og gi konkrete forslag til slike endringer av gjeldende rett.
Kamil Jan Grusza
Temaet for masteroppgaven min er samspillet mellom den nye, kommende EU-forordningen om European Health Data Space (EHDS) og personvernforordningen (GDPR). EHDS skal regulere utveksling, overføring og gjenbruk av helseopplysninger i helsesektoren innenfor EU. Oppgaven tar sikte på å avklare om EHDS-forordningen bestemmelser om behandling av personopplysninger i form av helsedata er i samsvar med GDPR. Dette aktualiserer flere underproblemstillinger, som bl.a. den registrertes rettigheter i forhold til databehandleren, databehandlerens plikter ved innsamling av helsedata, og gjenbruk av helsedata til sekundære formål.
Louisa Torsteinsdatter Hersvik
Temaet for oppgaven min er hvilken adgang det er til å fravike utgangspunktet om ubetinget fengsel som reaksjon mot voldtekt når lovbryteren er under 18 år. Utgangspunktet i norsk rett er at voldtekt skal straffes strengt. Normalstraffenivået ligger på 4 års ubetinget fengsel. Det høye straffenivået henger sammen med statens positive plikt etter Grl. § 92 og EMK art. 1 til å verne borgerne mot overgrep. Samtidig er mindreårige lovbrytere særskilt vernet mot bruk av fengselsstraff. Det følger av strl. § 33 at barn ikke skal fengsles med mindre det er “særlig påkrevd”, og etter Barnekonvensjonen art. 37 bokstav b skal fengselsstraff kun bli brukt “as a measure of last resort and for the shortest appropriate period of time”. Oppgavens siktemål er å å klargjøre forholdet og spenningen mellom hensynet til barnets beste på gjerningspersonens side og det allmennpreventive ønsket om at voldtekt skal møtes med en tilstrekkelig streng reaksjon. Dette skal gjøres ved å analysere utmålingspraksis fra Høyesterett, sett i lys av de folkerettslige forpliktelsene som ligger i bakgrunnen på begge sider.
Martin Herje
Eg skriv om korleis idépåverknad retta mot Stortingsval kan verte imøtegått rettsleg. Dette deler eg i to prosessar. Før valet er spørsmålet korleis ein kan førebyggje påverknad, då særleg gjennom strafferettslege og straffeprosessuelle verkemiddel (strl. §§ 130 og 151 (a) samt strpl. 222 d og politil. § 17d). Etter valet har blitt påverka, er spørsmålet korleis ein kan reparere eventuelle utslag påverknaden har hatt på valet. Her ser eg særleg på høvet til ugyldiggjering av valresultat etter reglane i valglova (valgl. §§ 15-1, 16-11 og 16-12). Avhandlinga mi er ein del av prosjektet "Rettslege implikasjonar av samansett (hybrid) verkemiddelbruk".
Oppgaver fra studieåret 2022/2023
Oppgaver fra studieåret 2021/2022
Oppgaver fra studieåret 2020/2021
Oppgaver fra studieåret 2019/2020
Oppgaver fra studieåret 2018/2019
Oppgaver fra studieåret 2017/2018
Publikasjoner og priser
Publikasjoner
- Malin Aaen,, Tidsskrift for strafferett, Vol. 22, Iss. 3 / 2022
- Anna Regine Arntsen, «Truende atferd i straffeloven § 291 bokstav a» i Jørn Jacobsen (red.), Fra rettsgode til straff. Fem strafferettslige studier, Karnov 2023 s. 53-105. .
- Mari Bygstad, , MARIUS nr. 573, 2023
- Tollef Otterdal Heggen,«Er nasjonale tilsynsmyndigheiter for finansmarknaden eigentleg nasjonale? Krav om uavhengige nasjonale tilsynsmyndigheiter for finansmarknaden i EU, EØS og Noreg»..
- Håvard Holsen,,Lov og Rett,06 / 2022 (Volum 61)
- Ingrid Marie Myklebust,, Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett,03-04 / 2019 (Volum 16)
- Viljar Johnsen Nerheim,,Tidsskrift for Rettsvitenskap, 1 / 2022 (Volum 135)
- Marte Dahl Reisæter,, Lov og Rett, 04 /2021 (Volum 60)
- Jakob Mykland Revheim, «En kritisk analyse av straffeloven § 311 og rekkevidden av forbudet mot befatning med overgrepsmateriale av barn», i Jørn Jacobsen (red.), Fra rettsgode til straff. Fem strafferettslige studier, Karnov 2023 s. 151-194..
- Tarjei Ellingsen Røsvoll, , Tidsskrift for Rettsvitenskap, 2-03 / 2020 (Volum 154)
Priser
- Øyvind Villanger,for oppgaven «Forholdet mellom art. 102 TEUV og Digital Markets Act – Om hvordan Digital Markets Act supplerer forbudet mot misbruk av dominans i art. 102 TEUV.»