厂迟谤氓濒颈苍驳 og str氓levern
Veiledende informasjon til Retningslinjer for str氓levern og bruk av str氓ling ved UiB
Hovedinnhold
Retningslinjer, ansvar og oppgaver ved arbeid med str氓lekilder og varslingsrutiner
sikrer at UiB f酶lger krav gitt av myndighetene.
Ansvar og oppgaver
Her er str氓levernsansvar og -oppgaver n忙rmere beskrevet.
Ansvar
Universitetsdirekt酶ren har ansvar for alt arbeid med str氓lekilder ved Universitetet i Bergen. Universitetsdirekt酶ren har delegert oppgaven med den praktiske gjennomf酶ringen av str氓levernsarbeidet til Sentral str氓levernkoordinator.
Oppgaver
鲍苍颈惫别谤蝉颈迟别迟蝉诲颈谤别办迟酶谤别苍:
- Har ansvar for at det utarbeides retningslinjer for str氓levern og bruk av str氓lekilder.
- Har i samarbeid med Sentral str氓levernkoordinator ansvar for at 氓rsrapport og tilleggskrav fra Statens str氓levern f酶lges opp.
- Skal i samarbeid med Sentral str氓levernkoordinator har oversikt over alle str氓lekilder, samt oversikt over alle laboratorier der str氓lekilder brukes.
- Kan gi skriftlig advarsel eller nekte et prosjekt eller en bruker retten til 氓 bruke str氓lekilder, dersom arbeidet utf酶res i strid med gjeldende lover og forskrifter.
贵补办耻濒迟别迟蝉诲颈谤别办迟酶谤:
- Skal i samarbeid med Sentral str氓levernkoordinator ha oversikt over fakultetet sine str氓lekilder.
- Kan gi skriftlig advarsel eller nekte et prosjekt eller en bruker retten til 氓 bruke str氓lekilder, dersom arbeidet utf酶res i strid med gjeldende lover og forskrifter.
Instituttleder/avdelingsleder/senterleder:
- Skal utnevne lokal str氓levernkoordinator og p氓se at koordinatoren har n酶dvendig kompetanse.
- Skal se til at lokal beredskapsplan er utarbeidet i tilfelle uhell og u酶nskede hendelser med str氓lekilder.
- Skal se til at det gjennomf酶res risikovurdering f酶r oppstart av arbeid med str氓lekilder.
- Skal se til at gravide arbeidstakere ikke blir utsatt for mer enn 1 mSv til fosteret.
Sentral str氓levernkoordinator:
- Skal oppfylle krav til faglig kompetanse gitt i lov, forskrift og veileder.
- Skal ha god kunnskap om lover og forskrifter.
- Skal administrere UiB sitt systematiske arbeid med str氓levern.
- Skal p氓se at UiB har de n酶dvendig godkjenningen for arbeid med str氓lekilder.
- Skal utf酶re 氓rlig kontroll ved de enhetene ved UiB som bruker str氓lekilder.
- Skal v忙re kontaktledd mellom Statens str氓levern og UiB og 氓rlig sende inn 氓rsrapport for str氓levernsarbeidet ved UiB.
- Skal ha oversikt over UiB sine str氓lekilder og laboratorier der str氓lekilder benyttes.
- Skal p氓se at laboratorier der str氓lekilder benyttes f酶lger kravspesifikasjonen gitt i Str氓levernforskriften og i Veileder 2.
- Skal kunne veilede arbeidstakere om sikker h氓ndtering av str氓lekilder samt bruk av verne- og sikkerhetsutstyr.
- Skal utf酶re eller f氓 utf酶rt m氓linger og vurderinger for 氓 bestemme str氓ledoser.
- Har p氓 vegne av Universitetsdirekt酶ren myndighet til 氓 stanse arbeid som er i strid med gjeldende lover og regler.
Lokal str氓levernkoordinator:
- Skal administrere det lokale str氓levernsarbeidet.
- Skal ha kjennskap til lover og forskrifter, og ha gjennomf酶rt tre-dagers kurs med eksamen i str氓levern.
- Skal kunne gi oppl忙ring til ansatte, studenter og gjester i trygg bruk av str氓lekilder, samt bruk av verneutstyr og avfallsh氓ndtering.
- Skal ha oversikt over enhetens str氓lekilder, inkludert innkj酶p, bruk, h氓ndtering og avhending.
- Skal ha oversikt over alle laboratorier der str氓lekilder benyttes og at de er forsvarlig merket.
- Skal se til at det utarbeides lokale prosedyrer for arbeid med str氓lekilder.
- Skal 氓rlig rapportere innkj酶p, bruk og avfallsh氓ndtering til Sentral str氓levernkoordinator.
- Skal delta ved risikovurderinger av arbeid med str氓levern.
- Skal varsle alle avvik vedr酶rende bruk av str氓lekilder i linjen og til Sentral str氓levernkoordinator.
Fagansvarlig/Prosjektleder:
- Skal vurdere om det er n酶dvendig 氓 bruke str氓lekilder.
- Skal gjennomf酶re risikovurdering f酶r oppstart av nytt arbeid eller der ny str氓lekilde tas i bruk.
- Skal informere lokal str氓levernkoordinator om aktiviteter der str氓lekilder benyttes.
- Skal se til at alle aktuelle brukere f氓r tilstrekkelig oppl忙ring.
- Skal ha gjennomf酶rt tre-dagers kurs i str氓levern med eksamen.
- Skal f酶lge de lover, forskrifter og interne rutiner som til enhver tid er gjeldende.
Romansvarlig:
- Skal ha kjennskap om str氓lekilder som benyttes ved laboratoriet.
- Skal se til at arbeidet utf酶res p氓 en forsvarlig m氓te.
- Skal se til at n酶dvendig verneutstyr er tilgjengelig.
- Skal har gjennomf酶rt dagskurs i str氓levern.
Bruker:
- Skal som et minimum ha e-l忙ringskurs i str氓levern og intern oppl忙ring av lokal str氓levernkoordinator f酶r arbeidet starter.
- Skal sette seg inn i utf酶rte risikovurderinger, eller selv utf酶re risikovurdering.
- Skal sette seg inn i lokale retningslinjer, prosedyrer og rutiner.
- Skal bruke egnet verneutstyr der det er p氓krevd.
- Skal s酶rge for at h氓ndtering av str氓lekilder utf酶res p氓 en s氓nn m氓te at det ikke medf酶rer risiko for egen eller andres helse, sikkerhet, arbeidsmilj酶 eller ytre milj酶.
- Skal ved uhell varsle til faglig ansvarlig/prosjektleder og lokal str氓levernkoordinator.
Andre forhold:
- Lavere grad studenter skal ikke h氓ndtere 氓pne radioaktive kilder eller 氓pne r酶ntgenapparat uten avtale med lokal str氓levernkoordinator.
- Gravide brukere skal, etter at graviditeten er kjent og s氓 lenge graviditeten varer, ikke utsettes for mer enn 1 mSv til fosteret. Ved UiB vil det i praksis si at gravide i utgangspunktet ikke skal utf酶re arbeid med 氓pne radioaktive kilder. Les mer om graviditet og str氓ling.
- Dersom risikovurdering av arbeidsrutinene viser at brukere kan utsettes for mer enn 6 mSv i l酶pet av ett 氓r, enten som en f酶lge av arbeidets art eller som f酶lge av et uhell, skal brukeren gjennomg氓 helseunders酶kelse f酶r bruk av ioniserende str氓ling. Les mer om Helsekontroll ved arbeid med ioniserende str氓ling.
Varslingsrutiner
Utfyllende informasjon om varslingsrutiner for unormale hendelser ved UiB
Om uhellet er ute:
Varsle via 聽i UiBHjelp.
I tillegg er vi p氓lagt 氓 varsle om ulykker og unormale hendelser til (DSA).Skriftlig melding skal sendes fra virksomheten til Direktoratet s氓 snart som mulig og senest innen 3 virkedager.
Det er den enkelte enhet som skal varsle om ulykken/hendelsen. Enheten m氓 ogs氓 informere聽
Med ulykker og unormale hendelser menes blant annet:
- Hendelser som for氓rsaker eller kunne ha for氓rsaket u酶nsket eksponering av arbeidstaker, pasient eller annen person vesentlig utover normalniv氓ene, eller uventede str氓leskader.
- Tap, tyveri eller sabotasje av str氓lekilder.
- U酶nsket utslipp av radioaktive stoffer til omgivelsene.
- Hendelser som kan medf酶re bestr氓ling av allmennheten slik at individ kan bli eksponert for en effektiv dose over 0,25 mSv/氓r
- Teknisk svikt av str氓levernmessig betydning.
- Vesentlig avvik fra tilsiktet absorbert dose eller aktivitet til eksponert vev hos pasient.
- Alvorlig radioaktiv forurensning av virksomhetens omr氓de eller utstyr.
- Funn av eierl酶se str氓lekilder.
Arbeid med str氓ling og str氓levern
Bruk av str氓lekilder kan for氓rsake skade p氓 menneske og milj酶. Arbeid med str氓lekilder reguleres av lover og forskrifter. Det viktigste skillet i str氓levernsammenheng g氓r mellom ioniserende og ikke-ioniserende str氓ling.
厂迟谤氓濒颈苍驳 med h酶y energi har stor gjennomtrengningsevne og slik str氓ling kan for氓rsake helseskader. F酶r oppstart av arbeid med str氓lekilder er det derfor en forutsetning at man har f氓tt tilstrekkelig oppl忙ring i arbeid med str氓ling og str氓levern.
Retningslinjer ved UiB
Ved UiB benyttes det str氓lekilder b氓de til forskning og undervisning. Alle som benytter str氓lekilder plikter 氓 sette seg inn i UiB sin .Ved enheter der str氓lekilder benyttes skal linjeleder utnevne en lokal str氓levernkoordinator og arbeid der str氓lekilder inng氓r skal risikovurderes. Linjeleder i samarbeid med lokal str氓levernkoordinator skal se til at ansatte som skal bruke str氓lekilder har tilstrekkelig oppl忙ring og p氓se at korrekt verneutstyr er tilgjengelig. Ansatte som arbeider med ioniserende str氓ling er p氓lagt 氓 registrere arbeidet i et eksponeringsregister. Lenke til stoffkartoteket der man kan registrere eksonering finnes p氓 HMS-portalen.
翱辫辫濒忙谤颈苍驳
Alt arbeid med str氓lekilder krever oppl忙ring, b氓de teoretisk og praktisk. Her finner du en oversikt over kurstilbudet til UiB, b氓de fysiske kurs og e-l忙ringskurs.
ALARA-prinsippet
All bruk av og arbeid med str氓ling skal bygge p氓 f酶lgende grunnprinsipp:
- Alt arbeid med radioaktive kilder skal v忙re vel begrunnet. Dvs at nytteverdien av bruk av str氓ling skal v忙re st酶rre enn risikoen.
- Arbeid med radioaktive kilder skal f酶lge ALARA-prinsippet (As Low As Reasonably Achievable 鈥� s氓 lav str氓ledose som mulig).
- All bruk av str氓ling skal optimaliseres.
- Dosegrenser gitt i Str氓levernforskriften og i Vedlegg 2 til forskriften skal ikke overskrides.
脜rlig dosegrense er 20 mSv for yrkeseksponerte og til andre (befolkningen for 酶vrig) er dosegrensen 1 mSv.听 Dosegrensene skal aldri overskrides. Dersom yrkeseksponert kan motta dose over 6 mSv/氓r skal personen ha regelmessige helsekontroller.
Lov og forskrift
Direktoratet for Str氓levern og Atomsikkerhet er landets fagmyndighet p氓 omr氓det str氓levern og atomsikkerhet.听
Nyttige lenker
Nyttige lenker
- )
Arbeid med radioaktive kilder
Arbeid med str氓lekilder skal risikovurderes, og risikovurderingen skal dokumenteres skriftlig.
Risikovurder bruken av str氓lekilder
Enheter som planlegger 氓 bruke eller h氓ndtere str氓lekilder skal utarbeide en skriftlig HMS-risikovurdering knyttet til str氓lebruken. Nye aktiviteter skal ikke settes i gang f酶r risikovurdering er gjennomf酶rt og n酶dvendige forebyggende tiltak er iverksatt.
Risikovurderingen skal gi ansatte og studenter n酶dvendig informasjon om risikoene forbundet med arbeid med str氓lekilder.
Ved risikovurdering av en enkelt arbeidsoppgave og/eller aktivitet聽(f.eks en prosedyre eller metode) anbefaler vi (SJA).
Viktige moment n氓r man risikovurderer:
- Er prosjektet innenfor de godkjenningene for str氓lebruk som UiB聽har
- Finnes det andre metoder som ikke inneb忙rer bruk av str氓lekilder (substitusjonsplikt)
- Stiller bruken av str氓lekildene spesielle krav til utformingen av lokalene som ventilasjon, avtrekkskap eller skjerming av vegger, gulv og tak
- Er det behov for fysiske sikkerhetsmekanismer som interlock p氓 d酶r, varsellys, el.
- Hvordan skal str氓lekildene avhendes
- Krever det oppl忙ring i bruk av str氓lekildene
- Er det spesielle krav i forhold til transport av str氓lekildene
- Krever lovverket m氓lretta helseunders酶kelser
For risikovurdering av 茅n聽spesifikk str氓lekilde聽anbefaler vi bruk av en enkel . Den kan vedlegges HMS-risikovurderingen eller Sikker Jobbanalysen.
Her kan du lese mer om ulike risikovurderingsmetoder knyttet til HMS og beredskap.听
Forarbeid
- F酶r oppstart av arbeid med str氓lekilder skal du i henhold til substitusjonsplikten se om det er mulig 氓 utf酶re arbeidet med ikke-radioaktiv kilde.
- Valg av lokasjon avhenger av energien til str氓lekilden. Lavenergetiske str氓lekilder som H-3 og C-14 kan arbeides med p氓 godkjent omr氓de p氓 vanlig laboratorium. Str氓lekilder med h酶yere energi krever mer tilrettelagte lokaler. Klassifisering og merking av isotoplaboratorier f酶lger de kravspesifikasjonene som er gitt i lov og forskrift, b氓de med tanke p氓 aktivitetsmengder som kan brukes pr gang og generelle krav til laboratoriene.
- Alt arbeid med radioaktive kilder skal risikovurderes f酶r arbeidet starter.
- Alle som skal arbeide med radioaktive kilder skal ha gjennomg氓tt egnet oppl忙ring. Som et minimum f酶r oppstart skal lokal oppl忙ring p氓 laboratoriet v忙re gjennomf酶rt, og s氓 snart som mulig etter oppstart skal kurs i str氓levern gjennomf酶res:
- Tre-dagers kurs for faste ansatte, ph.d., prosjektansatte og studenter som jevnlig skal bruke radioaktive kilder.
- Dagskurs i str氓levern for faste ansatte, ph.d., prosjektansatte og studenter som skal bruke str氓lekilde i en kort periode.
- F酶r arbeid med str氓lekilder er det viktig 氓 tenke gjennom hvordan man skal jobbe.
- Hvor stor avstand b酶r det v忙re til kilden.
- Hvor lang tid kan man jobbe med kilden.
- Hvilken skjerming skal benyttes.
- Hvordan blir man eksponert, og hvilke organ kan eksponeres.
- Se til at korrekt og n酶dvendig verneutstyr er tilgjengelig.
- Vernebriller.
- Hansker, bruk gjerne to par.
- Laboratoriefrakk.
- Skjerming med bly eller pleksiglass.
- Bruk plastbelagt underlagspapir.
- Bruk mest mulig engangsutstyr.
- Glassutstyr vaskes alltid av brukeren selv. F酶rste vaskevann h氓ndteres som radioaktivt avfall.
- Laboratorieutstyr som automatpipetter som brukes regelmessig til radioaktive stoff b酶r reserveres til det arbeidet.
- Merk alle pr酶ver og pr酶ver酶r med str氓lepropell-merket
Etterarbeid
- Det er forbudt 氓 spise og drikke p氓 laboratoriet.
- T酶rk opp s酶l med en gang.
- Etter arbeidet skal arbeidsbenken ryddes.
- Gjennomf酶r kontrollm氓linger:
- Bruk Geiger M眉ller teller dersom du har benyttet en h酶yenergetisk str氓lekilde.
- Bruk Wipe test dersom str氓lekilden har lav energi.
- Alt avfall skal behandles forsvarlig.
- Avfall som hensiktsmessig kan oppn氓 bakgrunnsstr氓ling innen ett 氓r st氓r og avhendes som problemavfall/farlig avfall.
- Avfall som ikke oppn氓r bakgrunnsstr氓ling innen ett 氓r skal leveres til godkjent avfallsmottak. Radioaktivt avfall聽skal leveres minst en gang hvert 氓r.
Arbeid med UV-lys
Eksponering for UV-str氓ling kan gi skader p氓 hud og 酶yne.听
Tilpasset verneutstyr skal v忙re tilgjengelig for alle som m氓 oppholde seg i arealer der de kan eksponeres for UV-str氓ling ut over grenseverdiene. Dette kan v忙re 酶ye- og ansiktsvern (briller/visir),聽lange vernehansker og laboratoriefrakk med lang arm.
Mer detaljert arbeidsinstruks for bruk av UV-lys finner du her.
Plakat som kan .听
Wipe test
Prosedyre for 氓 utf酶re Wipe test:
- Bruk et fuktig filterpapir (5x5 cm eller lignende) og t酶rk av benk, utstyr, h氓ndtak, gulv, etc. Ett filterpapir for hvert omr氓de du t酶rker av.
- Ta et fuktig filterpapir og t酶rk av et omr氓de som ikke har v忙rt benyttet til radioaktivt arbeid (blank pr酶ve).
- Plasser filterpapirene i scintillasjonsglass og fyll opp med scintillasjonsv忙ske.
- Tell pr酶vene i en scintillasjonsteller (evt en gammateller)
- Dersom tellingene fra wipe testen er i samme st酶rrelsesorden som blank pr酶ven, er arbeidsomr氓det klart til bruk. Dersom tellingene er h酶yere enn blank pr酶ven m氓 arbeidsomr氓det vaskes p氓 nytt og ny wipe test m氓 gjennomf酶res. Dette repeteres til tellingene er tilsvarende blank pr酶ven.
- Resultatene fra wipe testen聽lagres.
Ved arbeid med mer energirike str氓lekilder som P-32, vil bruk av Geiger M眉ller teller v忙re tilstrekkelig.
Tiltak ved s酶l eller uhell med 氓pne radioaktive kilder
- Dersom personer er kontaminert p氓 hud eller kl忙r:
- Vask grundig, om n酶dvendig dusj.
- Skift tils酶lte kl忙r.
- Dersom den radioaktive kilden har kommet inn i kroppen kontakt lege.
- Informer andre om uhellet.
- Benytt n酶dvendig verneutstyr:
- Lab-frakk.
- Sko-overtrekk.
- Hansker.
- Finn frem n酶dvendig utstyr:
- 罢酶谤办别辫补辫颈谤.
- 厂氓辫别.
- Avfallsunk.
- 惭氓濒别耻迟蝉迟测谤.
- Legg t酶rkepapir p氓 s酶let. Dersom b氓de gulv og benk er kontaminert s氓 start med gulvet.
- T酶rk fra ytterkant om mot sentrum. Skift papir ofte.
- Bruk s氓pe og vann dersom det er n酶dvendig.
- Kontroller resultatet med m氓leutstyr (Geiger M眉ller teller eller med wipe test).
- Vask til m氓lingene tilsvarer bakgrunns-m氓lingene.
- Dokumenter m氓leresultatene.
- Rapporter avviket i 聽i聽UiBHjelp,聽og informer lokal str氓levernkoordinator og linjeleder (n忙rmeste leder).
- I tillegg er vi p氓lagt 氓 varsle om ulykker og unormale hendelser til聽聽(DSA). Skriftlig melding skal sendes fra virksomheten til Direktoratet s氓 snart som mulig og senest innen 3 virkedager.
Avfall fra ioniserende str氓lekilder
Ioniserende str氓lekilder skal avhendes p氓 ulikt vis avhengig av type str氓lekilde.
厂迟谤氓濒颈苍驳
B氓de radiob酶lger, lys og str氓ling er ulike typer str氓ling i det elektromagnetiske spekteret.
Det viktigste skillet i str氓levernsammenheng g氓r mellom ioniserende str氓ling og ikke-ioniserende str氓ling.
Ioniserende str氓ling
Ioniserande str氓ling er str氓ling som har tilstrekkeleg energi, i form av partiklar eller elektromagnetisk str氓ling, til 氓 sl氓 bort elektron fr氓 atom og/eller molekyl som vert treft, slik at ein f氓r danna ion i biologisk materiale. For 氓 kunna klara dette m氓 str氓linga ha ein energi p氓 over 12,6 eV (elektron volt) tilsvarande ei b酶lgjelengd p氓 100 nm eller kortare. I menneskekroppen vil denne str氓linga ha h酶g nok energi til 氓 bryta dei kjemiske bindingane i arvestoffet i cellene og s氓leis skada dette.
Ioniserande str氓ling har to hovudtypar:
- Partikkelstr氓ling -伪-, 尾-, n酶ytron- og protonstr氓ling.
- Elektromagnetisk str氓ling (fotonstr氓ling) - r酶ntgen- og 纬-str氓ling.
Kunnskap samt gode arbeidsprosedyrar og rutinar er sv忙rt viktige f酶resetnadar for 氓 kunna arbeida trygt med ioniserande str氓lekjelder. Alle som arbeider med ioniserende str氓ling skal registreres i eksponeringsregisteret聽(se lenke til stoffkartoteket p氓 HMS-portalen).
Ikke-ioniserende str氓ling
Ikke-ioniserende str氓ling er str氓ling med energi under 12,6 eV, og denne str氓lingen har ikke nok energi til 氓 bryte kjemiske bindinger n氓r den treffer biologisk materiale.
Ikke-ioniserende str氓ling deles inn i to hovedomr氓der 鈥� optisk str氓ling og elektromagnetiske felt. Optisk str氓ling dekker infrar酶d str氓ling, synlig lys, bl氓tt lys og ultrafiolett str氓ling. Elektromagnetiske felt dekker statiske felt opp til radiofrekvente felt (radiob酶lger), inkludert radiosendere, mobiltelefoner, mikrob酶lgeovner, dataskjermer og felt fra kraftlinjer.
Kunnskap og gode arbeidsrutiner er sv忙rt viktig聽for 氓 kunne聽arbeide聽trygt med ikke-ioniserende str氓lekilder.
Helsefarene ved arbeid med kunstig optisk str氓ling og elektromagnetiske felt skal risikovurderes f酶r arbeidet starter.
Optisk str氓ling har kort rekkevidde i biologisk veve, og hovedvirkningen er termisk oppvarming i vevet. Helseskader i hud og skader p氓 酶yets hornhinne kan forekomme. S忙rlig ved arbeid med laser-kilder og kilder med mye bl氓tt lys (bl.a. brukt til herding av dentale materialer i tannfyllinger) m氓 man ta forholdsregler. 脴yebeskyttelse egent for laser og bl氓tt lys er viktig virkemiddel for 氓 hindre dette, og kravet i forskrift er at vernebriller skal v忙re konstruert og utformet for 氓 forebygge akutte eller kroniske virkninger av ikke-ioniserende str氓ling p氓 酶yet.
Det elektromagnetiske spekteret
Synlig lys, radiob酶lger og r酶ntgenstr氓ling er eksempler p氓 elektromagnetisk str氓ling (EMS). EMS er energi som overf酶res gjennom det tomme rom eller gjennom materie i form av elektromagnetiske b酶lger.
N氓r en elektriske ladning forandrer sin energitilstand f酶rer det til b酶lger som beveger seg. Dette er b酶lger med ulik frekvens og b酶lgelengde avhengig av opprinnelsen.
I figuren over er b氓de frekvens og b酶lgelengde tatt med, og sammenhengen mellom de er gitt i ligningen c=位*f, der c er lysets hastighet, 位 er b酶lgelengde og f er frekvens.
B酶lger med lang b酶lgelengde brer seg godt utover omgivelsene. Radiob酶lger utnytter man for 氓 sende tr氓dl酶se signaler til TV, radio og mobiltelefoni gjennom luften.
Mikrob酶lger har mindre utbredelse og brukes der sender og mottaker er n忙rmere hverandre. I dette spekteret finner du f.eks. radar og mikrob酶lgeovner.
Fysiske legemer med temperatur rundt romtemperatur og oppover vil sende ut str氓ling i det infrar酶de omr氓det. Dette er str氓ling i form av varme. Ulike kamera og overv氓kingsutstyr som bevegelsesdetektorer kan reagere p氓 infrar酶d str氓ling.
Synlig lys har et helt spekter av farger. Fra fargen r酶dt med lengst b酶lgelengde (og dermed minst energi) til fargen fiolett som har kortest b酶lgelengde (og h酶yest energi).
R酶ntgenstr氓ler er energirik str氓ling og kan trenge gjennom mykt vev. Denne type str氓ling trenger ikke gjennom beinvev, og egner seg dermed godt til 氓 fotografere skjelettet til mennesker og dyr.
Gammastr氓ling er sv忙rt energirik og trenger gjennom det meste av fast stoff. Gammastr氓ling er ioniserende str氓ling og kan dermed 酶delegge molekyl忙r og bindinger i atomer og for氓rsake skade p氓 vev.
Har du sp酶rsm氓l?聽
Kontakt Team: HMS og beredskap ved 氓 .
Sentral Str氓levernkoordinator ved UiB:
厂别苍颈辞谤谤氓诲驳颈惫别谤听
