Geofarer og ²Ñ¾±±ôÂáø
Hovedinnhold
Geofarer
Du lurer kanskje på hva vi mener når vi sier geofarer? Geofarer er naturfarer som f.eks. skred, flom, jordskjelv, tsunamier og vulkanudbrudd. Slike hendelser er forårsaket av geologiske og geofysiske prosesser, og kan gjøre store skader på mennesker, miljø og verdier. For å forebygge fremtidige naturkatastrofer må vi forstå prosessene som leder til slike hendelser. Hva skal til for å utløse skred, og når er risikoen for skred størst? Stemmer det at skred i Norge kan utløse en 80 meter høy tsunami? (Ja! Det stemmer!) Hvordan kan det bygge seg opp spenninger i jordskorpen slik at vi får jordskjelv i Norge, som ligger langt fra en aktiv plategrense? Og vil endringer i klimaet påvirke risikoen for naturkatastrofer i fremtiden?
Geovitere jobber med å utvikle en bedre forståelse av hva som forårsaker naturkatastrofer, med kartleggging av risiko og med håndtering av ulykker etter de er skjedd (vi har alle hørt at «det er geologer på vei til stedet» etter store skred). I filmen under forteller Ingvild om hva geofarer er, og hvordan de påvirker oss.
I filmen under forteller Ingvild litt om hva geofarer er og hvordan geofarer pÃ¥virker oss.Ìý
Geofarer
Ìý
²Ñ¾±±ôÂáø
Behovet for Ìýmineraler og metaller til moderne teknologi og et bærekraftig samfunn er sterkt økende. Mineral- og metallutvinning skaper ofte store restmasser som ikke brukes, men som lagres ÌýpÃ¥ land og i nærliggende fjorder. Siden ressursene pÃ¥ land er begrenset, utforskes det nÃ¥ om vi ogsÃ¥ kan utvinne mineraler og metaller fra Ìýhavbunnen i dyphavet. Effekten av restdeponi pÃ¥ det marine miljøet (som for eksempel utlekking av giftige tungmetaller) vet vi imidlertid svært lite om, sammenlignet med det vi vet om lagring pÃ¥ land. Ved institutt for geovitenskap forsker vi derfor bÃ¥de pÃ¥ deponier i norske fjorder og pÃ¥ mineralavsetninger i dyphavet for Ã¥ belyse dette.Ìý
Et annen problemstilling Ìýer den økende plastforurensingen i havet. Plasten brytes gradvis ned til mikro- og nano-plastpartikler og blir derved tilgjengelig bÃ¥de for store og smÃ¥ dyr, som tar feil av plast og mat. Hva som skjer med plasten i havet, og hvordan den kan pÃ¥virke oss, er noe det forskes mye pÃ¥ i dag. Ved Institutt for geovitenskap undersøker vi hvor mye plast som finnes i nærliggende havomrÃ¥der, og tester ut nye metoder for Ã¥ kunne pÃ¥vise plast bÃ¥de i vann og i løsmasser pÃ¥ havbunnen.Ìý
Linn Merethe bruker realfag til å forske på metoder for å finne plast i dyphavet
Ìý

Les også .