Terje Einarsen
Hovedinnhold
Mitt universitetspolitiske grunnsyn er at politisk uavhengige universiteteter er viktige for Ã¥ kunne nærme seg mÃ¥let om et godt samfunn. Universitetene mÃ¥ derfor gis mulighet for tilstrekkelig selvrÃ¥derett og grunnleggende sett gjennomsyres av akademisk frihet i forskning, undervisning og formidling.Ìý
Universitetsstyret vedtar strategier for utdanning, forskning og annen faglig virksomhet ved universitetet. Styret har ansvar for at institusjonen som helhet drives effektivt for Ã¥ nÃ¥ mÃ¥l satt av regjeringen og departementet – alt i samsvar med lover og regler, herunder folkerett og menneskerettigheter, og etiske retningslinjer.Ìý
Verdenssamfunnet og det norske samfunn stÃ¥r overfor krevende tider. Demokratiet, rettsstaten og universitetene er utsatt for press mange steder, for eksempel i USA som tradisjonelt har vært svært viktig for forskning, utdanning og samarbeid ogsÃ¥ for UiB. Samtidig stÃ¥r vi overfor store utfordringer nÃ¥r det gjelder klima og miljø, krig og konflikt, hvor det er et økende behov for forskning og utdanning ved uavhengige universiteter.Ìý
UiB mÃ¥ likevel fortsatt være et universitet med stor faglig bredde.Ìý
Utnyttelse og kvalitetssikring av nye former for informasjonsteknologi som AI, reiser ogsÃ¥ mange spørsmÃ¥l hvor universitetene mÃ¥ bidra til Ã¥ gi gode svar. Det er etter mitt skjønn liten tvil om at ukritisk bruk av AI i forskning og utdanning kan utgjøre en trussel mot fri forskning, god meningsutveksling i samfunnet og selve demokratiet.Ìý
OgsÃ¥ den akademiske frihet har visse grenser, som tydeliggjort i internasjonalt samarbeid og etiske retningslinjer. Rasisme mot jøder, palestinere, skeive eller andre har ingen plass i akademisk virksomhet, heller ikke støtte til eller legitimering av andre alvorlige brudd pÃ¥ grunnleggende folkerett og menneskerettigheter, inklusive brutale angrep pÃ¥ andre forskeres og studenters akademiske frihet og ytringsfrihet.Ìý
Derfor har jeg ment at det er best at andre universiteter ikke har institusjonelt samarbeid med israelsk UH-sektor nÃ¥, pÃ¥ samme mÃ¥te som det er riktig Ã¥ avstÃ¥ fra samarbeid med russiske institusjoner. Det prinsipielle poenget er ikke at akademisk frihet skal være helt ubegrenset, det er den uansett ikke, jf. blant annet reglene om eksportkontroll. Det prinsipielle er snarere at universitetene mÃ¥ ha institusjonell autonomi til Ã¥ kunne treffer sine egne kunnskapsbaserte beslutninger ogsÃ¥ i spørsmÃ¥l som berører rett, moral og akademisk frihet.Ìý
Ut fra hensynet til faglig autonomi er jeg også tilhenger av valgt rektor.
Min juridiske bakgrunn omfatter blant annet ti Ã¥r som dommer i Gulating lagmannsrett, arbeid som advokat med møterett for Høyesterett og professor ved Det juridiske fakultet siden 2014. Jeg har vært styreleder for en sivilsamfunnsorganisasjon i syv Ã¥r – International Commission of Jurists, norsk avdeling (ICJ-Norge), som arbeider for Ã¥ fremme demokrati, rettsstat og menneskerettigheter.Ìý
Jeg har ellers min juridiske grunnutdanning fra juridisk fakultet (UiB) og mastergrad i internasjonale studier fra Harvard Law School (LL.M.). Forskningsmessig har jeg publisert innen folkerett, internasjonal strafferett, menneskerettigheter, utlendingsrett og internasjonal flyktningrett, senest som faglig bidragsyter og hovedredaktør for et omfattende verk om FNs flyktningkonvensjon (Oxford University Press).ÌýÌý
Jeg tenker at det på dette tidspunkt kanskje kan være nyttig å få en person med min bakgrunn og mitt samfunnsengasjement inn i styret ved UiB.
Ìý