´óÏó´«Ã½

Hjem
For ansatte
Valg til universitetsstyret - kandidat gruppe B

Kristian Wederhus

Hovedinnhold

Fremtidens ledende forskning er tverrfaglig; internasjonal; uavhengig; og legger premissene for det offentlige, demokratiske ordskiftet. Fremtidens ledende forskere er dagens studenter, ph.d.-er, og postdok.-er. Skal denne forskningen skje på UiB, må arbeidet starte i dag. Nettopp derfor stiller jeg som kandidat til universitetsstyret.

Et av universitetets viktigste samfunnsoppdrag er å fremme demokratiske verdier, og være et bolverk mot totalitarisme og autokrati. Da er det skremmende å observere hvordan universitetssektoren – – blir forsøkt underlagt politisk kontroll. Fri, uavhengig forskning forutsetter frie, uavhengige universiteter. UiB må ta ledelsen i debatten rundt organiseringen av UH-sektoren, og stå opp for den frie forskningen – både i Norge og internasjonalt. Ethvert angrep på universitetenes uavhengighet og den akademiske friheten er et angrep på den demokratiske grunnmuren i samfunnet. Den urett må vi ikke tåle så inderlig vel.

I en tid preget av desinformasjon er det viktigere enn noen gang at UiB tar rollen som premissleverandør i det offentlige ordskiftet. Informasjon kan skapes også utenfor elfenbenstårnet, men som et av landets største universiteter har UiB unike forutsetninger for også å plassere informasjon i kontekst. Kontekstuell forståelse er helt avgjørende når informasjon skal omgjøres til kunnskap – og handling. Derfor må vi tydeliggjøre at formidling er en kjerneoppgave på lik linje med forskning og undervisning. UiB er velsignet med flere dyktige forskningsformidlere, men dette vil bare bli viktigere fremover. Skal UiB fungere som premissleverandør må våre fremtidige forskere gis de verktøyene som trengs for å formidle forskningen sin effektivt.

Den beste måten å skape kunnskap i kontekst, er gjennom tverrfaglig forskning. Vi har allerede mange gode eksempler på dette fra UiB, men vi trenger flere. Tverrfaglighet må ikke bare være forbeholdt store, eksternfinansierte forskningsprosjekter, men må gjennomsyre også det daglige arbeidet vårt. I en tid der stadig flere små høyskoler får universitetsstatus, må UiB utnytte fordelene ved å ha en større faglig bredde enda mer aktivt dersom vi vil skille oss ut fra mengden. Fakultetene har i dag få insentiver til å bruke penger på samarbeid. Resultatet er at UiB ofte oppleves mer som en konføderasjon av fakulteter enn et genuint breddeuniversitet. Vi trenger økonomiske insentiver til tverrfakultært samarbeid, men også til internasjonalt samarbeid – på alle nivå. Den beste forskningen skjer på tvers av landegrenser, og UiB må være en attraktiv destinasjon for internasjonale studenter og forskere.

Arbeidet med å tiltrekke oss fremtidens ledende forskere, uavhengig av hvor i verden de kommer fra, starter i dag. Da er det urovekkende at utsiktene for en karriere på UiB oppleves som dårligere enn før. Jeg har selv kolleger – nære venner og store forbilder – som sliter med å få faste stillinger, og tvinges til å lete etter andre arbeidsplasser. Økonomien ved UiB er, som mange andre steder, trang. Men dersom vi ikke prioriterer å gjøre UiB til en attraktiv arbeidsplass for dagens studenter, ph. d.-er og postdok.-er, går vi glipp av morgendagens talenter. I en presset økonomisk situasjon er det mye vi ikke har råd til. Men det siste vi har råd til er å la de største talentene glippe.