Mellom Guds mor og kulturens far – visuelle paradigmer i tidlig moderne etnografi og kulturforståelsens genealogi.
6. september skal John Ødemark (UiO) holde forelesningen 'Mellom Guds mor og kulturens far – visuelle paradigmer i tidlig moderne etnografi og kulturforståelsens genealogi.' i regi av forskergruppen Vitensbilder.

Hovedinnhold
Lorenzo Boturini er den første og kanskje eneste som har anvendt Giambattista Vicos filosofi pÃ¥ et konkret, historisk materiale – Boturinis egen samling av mesoamerikanske manuskripter. Mens Vico har blitt kanonisert som opphavsmann til moderne historisme og kulturforstÃ¥else, er Boturini stort sett glemt. Boturinis verk fikk ogsÃ¥ en lunken mottagelse i 1700-tallets Spania. BÃ¥de ‘konvensjonell’ og dekolonial historiografi har forklart dette med henvisning til at et ‘tilbakeskuende’ Spania ennÃ¥ ikke var ‘modent’ for Vicos ‘nye vitenskap’. Videre har historiografien fortrinnsvis fremstilt konstellasjonen Vico/Boturini som en enhetlig historisk aktant som Ã¥pnet for at mesoamerikansk ‘billedskrift’ kunne bli forstÃ¥tt pÃ¥ sine egne premisser – og slik ogsÃ¥ bli likestilt med alfabetisk skrift som historisk kilde.  I innlegget viser jeg at Boturini startet sitt arbeid med mesoamerikanskepinturasfor Ã¥ dokumentere Ã¥penbaringen til jomfruen av Guadalupe, og at bÃ¥de Vico og Boturini arbeidet i±ð±ô±ô±ð°ùÌý³¾±ð»åÌýet bredere ‘paradigme’ hvor visuelle kilder som hieroglyfer var nært forbundet med kategorien myte og hadde en sentral rolle som markør for ‘kulturell annerledeshet’.  En undersøkelse av dette paradigmet Ã¥pner for et nytt blikk pÃ¥ det visuelles rolle i kulturvitenskapens historie.  Â