´óÏó´«Ã½

Hjem
Forskergruppe for strafferett og straffeprosess
Nyhetssak

Linda Gröning svarer: De nye reglene om skyldevne

I kjølvannet av 22.juli-saken ble Tilregnelighetsutvalget (NOU 2014:10) oppnevnt for å jobbe med utilregnelighetsreglene. Den 1. oktober 2020 trådte de nye reglene i kraft , og i den anledning svarer Linda Gröning, som også var medlem av utvalget, på tre raske spørsmål vedrørende de nye reglene om skyldevne.

Hovedinnhold

Hvilke endringer medfører de nye reglene?

Ìýinnebærer endringer pÃ¥ flere punkt og kan illustreres slik i korte trekk:Ìý

  • Overskriften for § 20Ìý«Skyldevne» er ny, og erstatter den tidligere «utilregnelighet»
  • VilkÃ¥ret psykotisk er avskaffet -ÌýDet tidligere vilkÃ¥ret erstattes av vilkÃ¥ret «sterkt avvikende sinnstilstand» som i tillegg til de tilstander som tidligere falt under vilkÃ¥ret psykotisk nÃ¥ ogsÃ¥ kan omfatte andre like alvorlige tilstander
  • VilkÃ¥ret psykisk utviklingshemning i høy grad er endret -ÌýDen veiledende IQ-grensen er hevet fra 55 til 60 og lavere.ÌýÌý
  • En ny struktur for vurdering av utilregnelighetÌýfor de over den kriminelle lavalder.

Til forskjell fra tidligereÌýangir bestemmelsen i andre ledd bÃ¥de grunnvilkÃ¥r (tilstandene i bokstav a-c) og et tilleggsvilkÃ¥r om at gjerningspersonen mÃ¥ være «utilregnelig pÃ¥ grunn» av tilstanden. I tillegg angis i tredje ledd at det i utilregnelighetsvurderingen skal legges vekt pÃ¥ «graden av svikt i virkelighetsforstÃ¥else og funksjonsevne».ÌýStrukturen gir dermed etÌýbetydelig større rom for rettslig skjønn sammenlignet med tidligere.Ìý

  • Regelen om rus og utilregnelighet, jf. § 20 fjerde ledd er endret.Ìý

Reglen om utilregnelig som følge av selvforskyldt rus videreføres dra tidligere,Ìýmen med et noe større rom for ansvarsfrihet i rustilfellene.ÌýÌýOrdlyden i regelen erÌýimidlertid endret for Ã¥ klargjøre at unntaket for rus gjelder iÌýalle tilfeller der gjerningspersonen er forbigÃ¥ende utilregnelig pÃ¥ grunn av rusen. I tillegg gir regelen nÃ¥ en snever adgang til frifinnelse ogsÃ¥ i rustilfellene nÃ¥r «særlige grunner» tilsier det.Ìý

Paragraf 20 fjerde ledd andre punktum inneholder en helt ny regel som Ã¥pner for straff i tilfeller av «selvforskyldt utilregnelighet» nÃ¥r «særlige grunner» tilsier det.ÌýÌýVurderingstemaet etter denne bestemmelsen er altsÃ¥ ikke om rusen er selvforskyldt, men om utilregnelighetstilstanden er det. Bestemmelsen tar sikte pÃ¥ situasjoner der gjerningspersonen har en alvorlig lidelse som faller inn under vilkÃ¥ret «sterkt avvikende sinnstilstand» og selvforskyldt fremkaller en utilregnelighetstilstand. Det kan for eksempel dreie seg om en person som har schizofreni, og fremkaller et psykotisk gjennombrudd gjennom Ã¥ ruse seg. For at straff skal bli aktuelt i slike tilfeller kreves det «særlige grunner». I motsetning til regelen om selvforskyldt rus, er altsÃ¥ frifinnelse hovedregelen.

  • De sakkyndiges rolle er endret.

Endringen medfører atÌýde sakkyndige ikke lenger skal uttale seg om lovens vilkÃ¥r er oppfylt, jf. § 20 andre ledd, men kun gi en medisinsk/klinisk vurdering av gjerningspersonens tilstand.Ìý

Kan de nye reglene kritiseres?

- Ja, pÃ¥ noen punkt. Den kritikk som blitt fremført er særlig at den nye konstruksjonen for Ã¥ vurdere utilregnelighet Ã¥pner for stort skjønn, og stÃ¥r i et spenningsforhold til maktfordelingshensyn og hensyn til forutberegnelighet om hvem som kan omfattes av straffansvar. Kritikken har ogsÃ¥ fremhevet at det store rommet for skjønn kan lede til ulik behandling, slik at to personer som er like alvorlig syke blir behandlet ulikt - altsÃ¥ slik at den ene vil kunne frifinnes, evt. idømmes særreaksjon, mens den andre straffes.Ìý

Samtidig kan ogsÃ¥ noen positive sider med de nye reglene fremheves. Den nye regelen fremhever at det mÃ¥ gjøres en helhetsvurdering der det legges vekt ved hvor stor svikt i virkelighetsforstÃ¥else og/eller funksjonssvikt som gjerningspersonen har – snarere enn hvilken eventuell diagnose vedkommende har fÃ¥tt. Det kan Ã¥pne for en mer rettferdig avgrensning av hvem som skal anses utilregnelig. Et praktisk eksempel kan være unge gjerningspersoner der det pÃ¥ grunn av alder tidligere ikke har blitt ansett forsvarlig Ã¥ sette en diagnose pÃ¥ en psykoselidelse, men der den samlede funksjonssvikten og /eller realitetsbristen er tilsvarende stor som om vedkommende hadde vært «psykotisk».ÌýÌý Ìý Ìý Ìý Ìý Ìý Ìý Ìý Ìý Ìý Ìý Ìý Ìý Ìý Ìý Ìý Ìý Ìý Ìý Ìý Ìý ÌýÌý

Hvordan vil reglene påvirke rettstilstanden?

JegÌýtror ikke det vil bli en veldig stor forskjell i forhold til hvordan de gamle reglene ble praktisert nÃ¥r det gjelder hvem/hvor mange som anses utilregnelige. Derimot sÃ¥ tror jeg – og hÃ¥per - pÃ¥ at medisinske diagnoser vil fÃ¥ mindre betydning for rettens avgjørelse, til fordel for en mer nyansert rettslig vurdering av alvorligheten i gjerningspersonens tilstand. Jeg hÃ¥per ogsÃ¥ pÃ¥ at prinsippet om likebehandling fremheves i den videre utviklingen i rettspraksis, og at Høyesterett definerer en klar terskel for utilregnelighet.Ìý

Ìý