Bygger bro mellom fortid og nåtid
- Som konservator og forsker på kulturarv synes jeg det er spennende å røre ved fortiden og å overføre opplevelsen til nåtiden, sier Hana Lukesova ved Universitetsmuseet i Bergen.

Main content
ved Avdeling for samlingsforvaltning, , utforsker et fascinerende felt som kombinerer kunst og håndverk, kulturarv og naturvitenskap. I kjernen av konservering og forskning på materiell kulturarv ligger det å studere og å bevare ulike materialgrupper. Blant disse har undersøkelser av tekstiler, stoffer, klær og tilbehør en viktig rolle, da objekter laget av myke organiske materialer har spilt en avgjørende rolle for mennesker i århundrer.
- Som konservator og forsker på kulturarv synes jeg det er spennende å røre ved fortiden og å overføre opplevelsen til nåtiden. Å slik skape en 'tidsbro' ved å kombinere humaniora og naturvitenskap er et virkelig privilegium, sier Lukesova.
Påvirkning på samfunnet
Ifølge Lukesova spiller konservering og kulturarvforskning en viktig rolle for hvordan vi forholder oss til både fortidens og nåtidens kulturelle identiteter. Feltene går utover det å ta vare på kulturarvobjekter - de tar også for seg forbindelser som definerer hvem vi er som individer og samfunn. Ved å bevare materiell kulturarv hjelper vi til med å opprettholde, men også omforme fortellingene og tradisjonene som skaper en kollektiv identitet.
- Ettersom verden går gjennom raske sosiale og miljømessige endringer, blir kulturarvforskning enda viktigere. Feltet oppmuntrer oss til å lytte til, og løfte frem, et mangfold av stemmer, inkludert fra urfolk og historisk marginaliserte samfunn. Gjennom etiske og inkluderende metoder kan konservering tjene som et verktøy for kulturell forståelse og kontinuitet, sier Lukesova, og legger til:
- Samtidig må vi være oppmerksomme på risikoen for å skape kulturell avstand. Derfor er det viktig å kombinere en gjennomtenkt metodologi med nye teknologier og tverrfaglig samarbeid. Slik kan konservering og kulturarvforskning tilgjengeliggjøre kunnskap, og bidra til at kulturarven gir mening fra generasjon til generasjon.
Kunst og håndverk, kulturarvforskning og konservering
Lukesovas tidligere arbeid (se mer info i faktaboks) har lagt grunnlaget for nye planer om å undersøke arktiske urfolks materielle kultur, i et nytt forskningsprosjekt kalt «Sápmi feather bags – material choices versus their application and functionality”.
- Den arktiske samlingen ved Universitetsmuseet i Bergen er av særlig interesse for meg, spesielt å se nærmere på materialkunnskapen til samer og inuitter. Deres dype forståelse av hvordan man kan bruke naturlige materialer - som skinn, fjær og pels - har vært avgjørende for at de kan tilpasse seg ekstreme miljøer. Det å se på disse praksisene kan gi verdifulle innsikter i bærekraftig ressursbruk. Min forskning har som mål å fremheve relevansen av urfolks ekspertise på materialer i møtet med moderne miljøutfordringer - spesielt når det gjelder holdninger til bærekraft og å minimere forbruket, sier Lukesova.
- Imidlertid betyr fremskritt innen konservering av kulturarv ikke bare å studere fortidens materialer. Det krever også moderne metoder for å ta vare på objekter og å redusere risikoen for nedbrytning i fremtiden, sier hun.
Fremtidig forskning
Ifølge Lukesova trenger man videre forskning på den vitenskapelige forståelsen av historiske og arkeologiske materialer - spesielt de som er sjeldne, brutt ned, eller dårlig dokumenterte. Det er også behov for forbedrede analytiske metoder som er minimalt invasive, men likevel i stand til å gi detaljert informasjon om materialkomposisjon og produksjonsteknikker.
- Større integrering av naturvitenskapelig analyse med kulturelle kontekster og humaniora er avgjørende for å fullt ut tolke betydningen og bruken av kulturarvobjekter, sier hun.
Gjennom sin forskning bidrar Lukesova ved å bruke avanserte metoder fra naturvitenskapene til å studere komplekse og skjøre historiske materialer. Denne tilnærmingen hjelper til med å bygge bro mellom vitenskapelig undersøkelse av materialer og kulturell innsikt, noe som igjen kan bidra til mer kunnskap i konserveringsstrategier og dypere materialforståelse.
- Min forskning anvender metoder fra kulturarvforskning for å studere materialkomposisjon, bruk og bærekraftspraksiser i fortiden. Slik kan vi bygge en dypere forståelse av tidligere materialbruk og gi ansvarlige tilnærminger til konservering og bærekraftige materialpraksiser i dag, sier hun.