´óÏó´«Ã½

Lars Erik Berntzen er førsteamanuensis ved Institutt for politikk og forvaltning (UiB) og forsker på politisk ekstremisme. 

Han forteller at de siste 25 årene har det vært en markant vekst på ytre høyre fløy. 

– Vi skiller mellom høyreradikale og høyreekstreme. Høyreekstreme er de som omfavner vold, og ser på det som et legitimt virkemiddel. Høyreradikale prøver å endre systemet gjennom demokratiske kanaler, og er semilojale til det demokratiske regimet, sier han.

Det overordnede bildet er at veksten er på høyreradikal side, forteller Berntzen.

– I Vest-Europa har veksten vært blant anti-islamske og anti-muslimske aktører, enten blant partier, aktivistgrupper eller i form av alternative nyhetsblogger og nettsider. Mange av dem har vært gjennom en form for radikaliseringsprosess, hvor de omfavner mer og mer ytterliggående og totalitære løsninger, som utvisning, omskriving av Koranen og nedstenging av moskeer. Men de forfekter ikke en avvikling av demokratiet eller direkte voldsbruk, sier han. 

Voldsnivået har heller ikke økt i Vest-Europa siden 90-tallet ifølge Berntzen. 

– Den oversikten vi besitter nå tyder på at det har vært en svak nedadgående trend, sier han.

Mye har likevel endret seg. Nå er det middelaldrende eller eldre menn står for det meste av volden på høyreekstrem side. 

– Det har også gått fra å være gateorienterte og unge miljøer, med nynazister, skinheads og slikt, til å være mer einstøinger, som ikke er så synlige utenfor subkulturer på nettet. Det gjør at det er vanskeligere å følge med på dem nå, sier han. 

Innflytelsesrik masteroppgave

Da terroren traff Norge 22. juli 2011, viste det seg at det var lite oppdatert kunnskap om denne typen ekstremisme i Norge. Men tilfeldigvis hadde Lars Erik Berntzen bare noen måneder før levert en masteroppgave ved UiB som plutselig var superaktuell. 

Masteroppgaven var i realiteten den første studien som spesifikt adresserte ytre høyre-mobilisering mot muslimer og islam i Norge. 

– På det tidspunktet var det ingen som hadde studert disse gruppene. Fokuset før var på nynazistmiljøene på 90-tallet og tidlig 2000-tallet. Oppgaven var intervjubasert, og jeg skrev om anti-Islamsk og antimuslimsk aktivisme. Plutselig ble jeg kontaktet av mange – blant annet PST, som brukte den aktivt som ressurs, sier Berntzen. 

Og slik begynte forskerkarrieren hans.

– Alt jeg har gjort i ettertid har egentlig vært indirekte relatert til det som skjedde 22. juli. Jeg har studert aktørene, voldelige subkulturer på nettet, de politiske bevegelsene rundt, radikaliseringsprosesser og politisk vold, sier Berntzen. 

Saumfarte nettets kriker og kroker 

Berntzen tok doktorgraden sin i Firenze, på European University Institute. Her fortsatte han å kartlegge ytre høyre. 

– Det var et skikkelig detektivarbeid med å prøve å få oversikt over den anti-islamske bevegelsens utbredelse og de enkelte grupperingenes transnasjonale nettverk. Jeg så blant annet på utviklingen over tid og hva som motiverte dem, sier Berntzen. 

– Hovedfortellingen om Anders Behring Breivik er kanskje at han hentet inspirasjon fra den bredere ikke-voldelige ytre høyre-bevegelsen, og tok det i en voldelig retning, selv om bevegelsen som sådan ikke er voldelig, sier han. 

Etter 22. juli var det en frykt for en form for masseradikalisering – en gjensidig voldssyklus som kom til å ta av i Vest-Europa. I årene etter terrorangrepet fulgte Berntzen blant annet aktører som mange tenkte kunne komme til å vise støtte og sympati til Breivik. 

– Som en del av et tiårig samarbeidsprosjekt med Jacob Ravndal i Oslo, kartla vi og saumfarte nettets kriker og kroker etter støtte til Breivik. Det vi har sett veldig tydelig er at han nesten ikke får noen støtte i Vest-Europa, forteller Berntzen og fortsetter:

– Det er bare noen spredte bloggere. Det er snakk om kanskje 30-40 personer i spredt utover i Vest-Europa. Der vi derimot fant stor støtte til Breivik, var i Russland og innad i den nettbaserte skolemassakre-subkulturen i USA.

Interessert i holdninger og normer

I tillegg til å være førsteamanuensis ved UiB, er Berntzen også tilknyttet Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo, som ble opprettet i kjølvannet av 22. juli i Oslo. 

– Vi visste alt for lite om disse fenomenene i 2011, men siden da har det blitt bygget opp mye kompetanse i Norge, og forskningsfeltet har utviklet seg mye, sier Berntzen. 

Aktørene på ytre høyre fløy har i stor grad fordømt Anders Behring Breivik som et monster og tatt avstand. 

– Det er vanskelig å si sikkert hva som forklarer det manglende gjennomslaget for Breivik i Vest-Europa, samtidig som han har fått langt større støtte i Russland. Én mulig forklaring er at normene mot politisk vold varierer betydelig mellom regioner. Det som er sterkt tabubelagt i Vest-Europa, er ikke nødvendigvis det samme andre steder, sier han.

Med dette bakteppet har Berntzen i sin nyere forskning gått mer over til å se på holdninger og normer i befolkningen knyttet til demokrati og politisk vold, og fremover er han interessert i å grave i noen grunnleggende samfunnsvitenskapelige spørsmål.

– For eksempel, har det noe å si hvilke holdninger du har til vold? Det er et veldig elementært spørsmål. De fleste vil kanskje si ja. Men det er noe vi egentlig ikke har så mye informasjon om, sier han.

– Jeg er interessert i å finne ut mer om hva folk er villige til å gjøre for å stå opp mot voldsutøvere og dem som lefler med vold. Forskningen etter 22. juli har ledet meg dit. Vold pleide å være et enormt problem i Europa. Demokrati kan ses som en form for ikke-voldelig konfliktløsning. Jeg synes det virker spennende å grave i denne koblingen og zoome inn på demokratiet, sier han.