Fyller kunnskapshull om det n忙re verdensrommet
Romforsker Karl Magnus Laundal er sentral i flere internasjonale prosjekter om hvordan jorden er koblet til verdensrommet. Forskningen kan blant annet f酶re til bedre forst氓else av nordlys og fenomener som p氓virker satellitter og teknologi p氓 jordens overflate.
Main content
鈥撎鼶et som engasjerer meg mest i dette arbeidet er at det er fundamentale aspekter vi ikke forst氓r. Etter min mening handler de st酶rste ul酶ste sp酶rsm氓lene om hvordan jordens atmosf忙re er koblet sammen med verdensrommet, sier gruppeleder ved 听ved Universitetet i Bergen, Karl Magnus Laundal.
Fremragende forskning
鈥撎齅in forskning handler i korte trekk om hvordan jorden og solen er koblet sammen p氓 stor skala, og hvordan asymmetrier mellom nord og s酶r i jordens n忙re verdensrom oppst氓r, sier Laundal.
Han tok sin ph.d. i romfysikk ved UiB i 2010, hvor han forsket p氓 hvorfor nordlys og s酶rlys ikke er symmetriske. Etter 氓 ha tatt doktorgraden jobbet Laundal noen 氓r med industrirettet oppdragsforskning i Kristiansand.
Da Birkelandsenteret fikk tildelt status som et Senter for fremragende forskning (SFF) i 2013, flyttet han tilbake til Bergen, hvor han p氓 ny fikk muligheten til 氓 jobbe med temaet fra doktorgraden.
Vil forst氓 romv忙ret
Han beskriver forskningen som grunnforskning, men med mulige anvendelser for samfunnet.
鈥撎鼶et handler om 氓 forst氓 芦romv忙ret禄, som blant annet p氓virker satellitter i bane rundt jorden gjennom str氓ling og endringer i luftmotstand. Disse kan ogs氓 f氓 redusert levetid n氓r det er stor aktivitet. Et annet romv忙r-fenomen er magnetiske forstyrrelser p氓 bakken, som kan f酶re til str酶mbrudd i store omr氓der, sier han.
For et par 氓r siden begynte sola 氓 bevege seg inn i en , noe som gir mer 芦ekstremv忙r禄 i rommet.
For 芦folk flest禄 blir den h酶ye aktiviteten synlig blant annet gjennom mer nordlys. For Laundal og forskerteamet vil ikke den 酶kte aktiviteten ha stor betydning, da de forsker p氓 de samme fenomenene uansett om aktiviteten er h酶y eller lav.
鈥撎齅en vi f氓r flere interessante begivenheter 氓 studere n氓r det er h酶y aktivitet, s氓 det er jo spennende, sier han.
Internasjonale romprosjekter
De siste 氓rene har Laundal hatt sentrale roller i flere store rom-prosjekter, blant annet i samarbeid med NASA. Et p氓g氓ende eksempel er NASAs 芦EZIE-misjon禄, hvor Laundal er s氓kalt co-investigator og teamleder.
EZIE st氓r for Electrojet Zeeman Imaging Explorer, og best氓r av tre identiske satellitter som skal sendes opp i 2024. Prosjektet, som har et budsjett p氓 rundt 600 millioner kroner, skal m氓le str酶mmer i ionosf忙ren 鈥� den innerste delen av verdensrommet 鈥� p氓 en helt ny m氓te.
鈥撎齁eg er ansvarlig for 芦Imaging禄-delen, og gruppen jeg leder utvikler en algoritme som skal produsere kart over str酶mmer fra r氓data, forklarer romforskeren, som ogs氓 var involvert i s酶knadsprosessen for 氓 f氓 satellittene finansiert, i hard konkurranse med mange andre satellittideer.
- Les mer om prosjektet, som er finansiert av NASA og ledet av Johns Hopkins Applied Physics Laboratory i Maryland her
Kartlegger ionosf忙ren
Laundal og teamet har utviklet en teknikk kalt Local mapping of polar ionospheric electrodynamics, eller 芦LOMPE禄.
鈥撎鼶ette gj酶r at vi kan sette mange forskjellige typer m氓linger sammen, og f氓 ut et fullstendig kart over blant annet elektriske str酶mmer, magnetfelt, og plasmavinder i ionosf忙ren. Teknikken er et resultat av flere 氓rs forskning, og mange i gruppen min i Bergen har v忙rt involvert i utviklingen, sier Laundal, som publiserte en vitenskapelig artikkel om den revolusjonerende teknikken tidligere i 氓r.
- Les
Internasjonalt radar-samarbeid
Et tredje stort internasjonalt prosjekt Laundal er involvert i, heter EISCAT3D, som er en stor radar som bygges p氓 tre ulike steder nord i Norge, Sverige og Finland. Det er en av de st酶rste forskningsinfrastruktur-investeringene i Norge noen gang.
鈥撎齊adaren kommer til 氓 gj酶re 3D-m氓linger av ionosf忙ren, basert p氓 samtidige observasjoner fra de tre ulike stedene. Vi jobber med 氓 lage 芦3D-kart禄 over blant annet elektriske str酶mmer basert p氓 EISCAT3D-m氓lingene, og jeg leder et internasjonalt team som blant annet jobber med dette, forklarer Laundal.
Trenger mer kunnskap
Aktiviteten i verdensrommet rundt oss, kan potensielt f氓 store f酶lger, blant annet for satellitter og str酶mnettet p氓 jorden. Laundal mener derfor at det 氓 fylle kunnskapshull om disse grunnleggende fenomenene er en viktig oppgave.
鈥� Jeg mener vi trenger mer kunnskap om hvordan jordens n酶ytrale atmosf忙re er koblet til plasmaet 鈥� som er en gass av elektrisk ladete partikler 鈥� i rommet rundt. Denne koblingen er ikke forst氓tt. Det betyr ogs氓 at vi ikke forst氓r fysikken bak mye av dynamikken vi ser i nordlyset. For 氓 forst氓 dette trenger vi b氓de nye modeller og nye m氓linger, sier Laundal, som n氓 har inne en s酶knad til Det europeiske forskningsr氓det (ERC) om et prosjekt som nettopp handler om 氓 forst氓 koblingen mellom atmosf忙ren og verdensrommet.
Karl Magnus Laundal
Leder den st酶rste gruppen ved SFF Birkelandsenteret for romforskning; kalt 芦禄.听I Bergen best氓r gruppen av 11 personer, i tillegg til medlemmer fra UNIS p氓 Svalbard, og tre andre eksterne forskere i 20 prosentstilling.听
Laundal veileder fem ph.d.-stipendiater i Bergen.听
Laundal ble i 2019 tildelt et Starting Grant fra Trond Mohn stiftelse for prosjektet 听
Samme 氓r听fikk han tildeling fra Norges forskningr氓d i kategorien Forskerprosjekter, som g氓r til听nyskapende forskning og faglig fornyelse. Laundal fikk tildelingen for prosjektet听
