´óÏó´«Ã½

Høsten 2021 starter det nye masteremnet Law of Armed Conflict, with emphasis on maritime operations (JUS 296-2-A) opp ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. 

Emnet ser på rettens funksjon i de mest pressede situasjoner, når retten hevder å regulere våre mektigste aktører – statene – i en situasjon der de kan stå med ryggen mot veggen. Tross dette har statene akseptert å være bundet av visse regler for sin opptreden i en væpnet konflikt.

– Området gir oss dermed anledning til å studere rettens yttergrense, sier professor Knut Einar Skodvin, som har opprettet emnet og leder Forskergruppe for folkerett.

– Rent akademisk er det også et spennende rettsområde fordi det behøves klare og presise regler som er enkle å praktisere, samtidig som feltet åpenbart er tungt påvirket av etiske refleksjoner om hva mennesker kan utsettes for av andre, sier Skodvin. 

Stadig aktuelt tema

I tillegg til å være spennende fra et rent akademisk perspektiv, er emnet relevant både i en global og nasjonal kontekst. Det ser ikke ut til å gå ut på dato med det første. 

– Med jernteppets fall i 1989 anså mange at mye av sikkerhets- og beredskapsspørsmålene som avklarte og avsluttede. Troen på den internasjonale avspenningen og potensiale for væpnet konflikt som borte viste seg imidlertid å være overdrevet, sier Skodvin. 

Antallet dødsfall som følge av væpnede konflikter har vært fallende, men i 2020 talte en likevel minst 39 aktive væpnede konflikter i verden. Og mens tallet på dødsfall som knyttes til væpnede konflikter har vært fallende, ser man en økning i andre negative følger av konflikter, som flyktningeproblematikk, usikkerhet knyttet til tilgang på mat,

Samtidig er det globale bildet preget av tiltakende spenning mellom stormaktene. 

– Det er rett og slett snakk om viktige rettsregler, som man både internasjonalt og nasjonalt forholder oss til på daglig basis. Det vises også i studentinteresse for emne, vi har hvert semester kandidater som skriver masteroppgaver innenfor rammene av emnet, sier Skodvin.

Fokus på maritime operasjoner

Kurset skiller seg ut fra lignende kurs, ved å fokusere på maritime operasjoner. Fra et norsk perspektiv er det naturlig å ha et slikt fokus all den tid vi har et forsvar som i stor grad er avhengig av alliert forsterkning, ifølge Skodvin. I konflikter av større skala blir også det maritime domene raskt viktig. 

– Havene er sentrale for å forflytte styrker, som utgangspunkt for operasjoner og for å ha kontroll over hvem som får – og ikke minst ikke får – tilgang på etterforsyning. Fra et norsk perspektiv er det derfor særlig viktig å beholde og bygge kunnskapsbase også på denne delen av krigens folkerett. 

– En væpnet konflikt er åpenbart ikke noe noen ønsker å se for seg. I en tiltakende global spenningssituasjon er det likevel viktig at Norge har kompetanse på område, sier Skodvin.

I tillegg er det også viktig ved at Norge som deltaker i den internasjonale rettsordenen har kunnskap om og kan stå opp for også denne delen av rettsordenen. 

Norge er ikke bare tilskuer. Fra 1947 til i dag har

– Per i dag deltar det norske forsvaret i minst syv operasjoner i andre land, der reglene for væpnet konflikt i varierende grad aktualiseres, sier Knut Einar Skodvin.