´óÏó´«Ã½

Professor Andrea Bender ved Universitetet i Bergen (UiB) er tildelt Det europeiske forskningsrådets Synergy Grant, for prosjektet «Evolution of Cognitive Tools for Quantification» (QUANTA). Forskningsprosjektet koordineres ved UiB.

– Vi vil forstå mer om hva som gjør oss mennesker unike blant artene på jorda, og det å være i stand til å telle helt nøyaktig er et av de sentrale kjennetegnene, sier Bender.

Hun legger til at tallene hjelper oss å forstå verden rundt oss og å forandre den.

–Vi har til og med brukt tallene til å forlate den med et romfartøy.

Professor Andrea Bender skal forske på tallsystemer i ulike kulturer sammen med tre andre ledende forskere de neste seks årene. Det europeiske forskningsrådet ERC har bevilget 100 millioner kroner til prosjektet.

Photo:

Eivind Senneset, UiB

– Vi bruker tallsystemer hele tiden, nÃ¥r vi handler, gjør møte-avtaler,Ìýeller analyserer det amerikanske valget. Men vi utrykker mengde og tall forskjellig utfra kultur og sprÃ¥k, sier Bender.

Nitti og halvfems

Se bare på den store forskjellen mellom norsk og dansk. Der vi nordmenn sier «nitti» (= ni tiere) for 90, har dansker fire snes i hodet og nevner en halvdel på det femte sneset: «halvfemsindstyve», som på moderne dansk er blitt til «halvfems».

– Det er et godt eksempel på at til og med beslektede språk kan by på store forskjeller.

I QUANTA-prosjektet skal forskerne se på hvilke faktorer som påvirker slike forskjeller i hvordan vi bruker mengder og tallsystemer.

–Det blir utrolig spennende Ã¥ følge dette internasjonale forskningssamarbeidet, og vi er svært glade for denne tildelingen, sier dekan ved Det psykologiske fakultet,ÌýBente Wold,

Kokosnøtter og six-pack

Bender var i Polynesia på feltarbeid da hun for første gang ble dypt fasinert av et tallsystem. Hun fikk en uventet utfordring.

– Da jeg prøvde å lære språket, ble det raskt klart at polynesierne teller på en helt annen måte enn det vi vanligvis gjør her.

De talte kokosnøtter i større enheter, for eksempel parvis, slik at ordet for fem da betyr denne mengden ganger to, altså ti kokosnøtter.

– Når vi europeere handler bokser med brus som six-pack, gjør vi noe lignende. Da blir seks bokser med brus til én enhet.

Denne typen informasjon om nÃ¥r folk bruker hvilke tallsystem i dagliglivet, er avgjørende for Ã¥ forstÃ¥ hvordan og hvorfor systemene ble oppfunnet,Ìýog hvorfor de utviklet seg sÃ¥ forskjellig. , en av de fire forskerne i QUANTA skal bidra spesielt her.

Tallsystemer i språket

– Forskjeller mellom tallsystemet i ulike språk blir helt sentralt i prosjektet.

, en av de fire forskerne, disponerer en database med 5000 ulike tallsystemer fra nesten alle verdens språk, ved Max Planck Instituttet (MPI) i Leipzig. Den blir utgangspunktet for å rekonstruere når og hvordan tallsystem ble så forskjellige.

Men språket er ikke vårt eneste system for å representere tall og mengde. Vi bruker også kroppen vår, som når vi teller med fingrene, og vi bruker symboler fra notasjonssystem, når vi skriver ned tallene.

– Også merker i en tett rekke etter hverandre, hakket inn i et gammelt bein, kan tolkes som en måte å telle på.

Arkeologien gir oss kunnskap om tidligere tiders tallsystemer fra prehistoriske funn av slike redskaper og kunst. , den fjerde i QUANTA-kvartetten, bidrar spesielt her, og Bender og han deltar også i SapienCE, senter for fremragende forskning (SFF).

Banebrytende forskning

Forskerne skal bruke en helt ny kombinasjon av arkeologi, antropologi, lingvistikk, psykologi, kognitiv vitenskap og evolusjonær biologi.

– Å innlemme kunnskap fra så mange forskjellige disipliner har aldri vært prøvd før, men vi ser det som helt avgjørende for å lykkes, sier Andrea Bender.

henger svært høyt og tildeles i konkurranse med toppforskere fra hele verden. Bare et fåtall forskere i Norge har fått tildelingen.

– Vi er utrolig stolte over at Andrea Bender og hennes kollegaer er i det internasjonale toppskiktet på disse forskningstemaene, sier UiB-rektor Dag Rune Olsen.