Ei kule varmt for klimaet
Håvard Haarstad meiner forskarar må gi alt for å endre samfunnet i rett retning. Sjølv hamna han i arresten i New York i forsøket på å redde verda.

Main content
- Det var ein demonstrasjon mot globalisering i New York i 2002. Vi var unge, og vi tenkte at problemet var frihandel, og at Starbucks og McDonalds tok over kloden. Det var berre nokre mÃ¥nader etter terrorangrepet pÃ¥ tvillingtÃ¥rna, og det var enormt med politi over alt. Det enda med at eg mÃ¥tte sitte i arrest i eitt døgn, og rake lauv i Washington Square Park ein heil dag.Ìý
Det fortel HÃ¥vard Haarstad, som er leiar for UiBs Senter for klima og energiomstilling (CET). No er det ikkje lenger amerikanske burgarar som opptek forskaren, men klimaet. Senteret hans samlar det fremste av forskarar pÃ¥ tvers av fag for Ã¥ finne løysingar pÃ¥ korleis samfunnet kan omstille seg etter oljen.Ìý
Heilt ferdig med burgar blir han nok likevel ikkje.Ìý
– PÃ¥ grunn av arresten mÃ¥ eg ha visum for Ã¥ kome inn i USA. DÃ¥ eg skulle fornye visumet hos ambassaden mÃ¥tte eg krysse «ja» pÃ¥ om eg har blitt arrestert i USA, og sÃ¥ mÃ¥tte eg svare pÃ¥ spørsmÃ¥l om eg likar hamburgar!Ìý
Feltarbeid i Santa Cruz eller i Stavanger?
Haarstad kvir seg ikkje for å stikke handa ned i politiske vepsebol. Geografen tok doktorgraden sin på sosiale konfliktar rundt naturgassutvikling i Bolivia, men etter doktorgraden bestemte han seg for å styre engasjementet sitt for klima og samfunn heimover.
- Skulle eg dra pÃ¥ feltarbeid i Santa Cruz eller i Stavanger liksom? Eg valde det siste. Som forskar sÃ¥ kjenner ein seg lett distansert frÃ¥ samfunnet, og eg er opptatt av det lokale og av Ã¥ bringe kunnskap inn i det samfunnet som ein er ein del av, seier han.Ìý
For fire Ã¥r sidan vart Haarstad del av rekrutteringsprogrammet til , noko som vart avgjerande for at Haarstad satsa pÃ¥ UiB. Haarstad fekk midlar til Ã¥ tilsetje seg sjølv i fire Ã¥r, og ein avtale om Ã¥ lyse ut ei fast stilling innan feltet. Dessutan fekk han tilsetje doktorgradsstipendiatar og ein postdoktor til Ã¥ jobbe pÃ¥ prosjektet.Ìý
- Rekrutteringsstillinga skapte ei bru over i fast stilling, og for meg kom det pÃ¥ eit viktig tidspunkt i livet og i karrieren. OgsÃ¥ for UiB er dette gunstig. Ein har gjerne dyktige folk men ikkje ledige stillingar akkurat dÃ¥, og dermed risikerer ein Ã¥ miste talent, seier han. Ìý
Lever som han preikar
Ser du Haarstad i byen ser du han gjerne syklande pÃ¥ ein el-lastesykkel tunglasta med ungar. Køyrer han bil sÃ¥ er det bil frÃ¥ Bildeleringen.Ìý
- Eg prøver å leve som eg preikar, og sjølv om eg ikkje eig ein bil, så må eg bruke ein av og til for å få alt til å gå opp, erkjenner han.
I Trond Mohn – prosjektet «» studerer Haarstad korleis byar prøver Ã¥ bli meir berekraftige. Kva er det som driv fram berekraftstiltaka, og kva er det som hindrar byar i Ã¥ nÃ¥ mÃ¥lsetjingane sine?Ìý
- Vi har funne ut at det meste av politikkutviklinga pÃ¥ berekraft i byar skjer lokalt, og at dei typisk blir hindra i Ã¥ omstille seg pÃ¥ grunn av at ulike aktørar jobbar parallelt med motstridande mÃ¥l. Vi har difor utvikla metodar for Ã¥ sette fragmentert politikk inn ei ein større samanheng, forklarer han.Ìý
Kritisk masse for klimasenterÌý
Med Starting Grant frÃ¥ Trond Mohn stiftelse i lomma var grunnlaget lagt for at Haarstad kunne bygge opp eit fagmiljø pÃ¥ klima og energiomstilling.Ìý
- Dette stipendet var heilt utslagsgivande for at eg oppnÃ¥dde min draum om Ã¥ bli professor pÃ¥ universitetet, og draumen om Ã¥ skape eit fagleg fellesskap rundt det eg vil forske pÃ¥. No har vi ei aktiv forskargruppe med dyktige og unge folk som kjem til Ã¥ prege fagfeltet i mange Ã¥r framover.Ìý
Stipendet var også utslagsgivande for å bygge opp klima og energiomstillingssenteret CET.
- Det har tatt forskjellige støtteordningar, men stipendet frÃ¥ Trond Mohn stiftelse var det som gjorde at vi fekk kritisk masse slik at vi kom i gong, seier han.Ìý
Ìý