Inkluderende evaluering av folkehelsetiltak
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsr氓d (NFR), som en del av helseforskningsprogrammet BEDREHELSE, et helsefremmende og forebyggende program som skal fremme forskning av h酶y kvalitet for 氓 bidra til bedre folkehelse, 酶kt livskvalitet og redusert sosial ulikhet i helse.
Main content
笔搁翱厂闯贰碍罢叠贰厂碍搁滨痴贰尝厂贰听
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsr氓d (NFR), som en del av helseforskningsprogrammet , et program som skal fremme forskning av h酶y kvalitet for 氓 bidra til bedre folkehelse, 酶kt livskvalitet og redusert sosial ulikhet i helse.
Her f酶lger en oppsummering av hovedinnholdet i prosjektet: bakgrunn og m氓l, faglig gjennom蹿酶谤ing og prosjektets organisering.
Bakgrunn og m氓l
Gode folkehelsetiltak er n酶dvendige for 氓 m酶te mange av Norges st酶rste helseutfordringer: en aldrende befolkning, ikke-smittsomme sykdommer og sosiale ulikheter i helse.
Grundig evaluering av folkehelsetiltak er n酶dvendig for 氓 sikre riktig prioritering og finansiering. Likevel har tidligere evalueringer av folkehelsetiltak ofte v忙rt snevre og ikke tatt hensyn til kostnader, effekter utover helse og/eller innvirkning p氓 sosial ulikhet. Videre er dagens system for evaluering i begrenset grad knyttet til sentrale beslutningsprosesser. Broen mellom evaluering og implementering b酶r styrkes. En bedret prosess vil gj酶re evaluering av folkehelsetiltak mer verdifullt og styrke gi kraft til det forebyggende og helsefremmende arbeidet lokalt og nasjonalt 鈥� i Norge og internasjonalt.听听
Prosjektets hovedm氓l er 氓 fremskaffe ny kunnskap og nye verkt酶y for 氓 fremme folkehelsetiltak som er kostnadseffektive, som har b氓de helse- og andre velferdsgevinster og som reduserer ulikhet. Hvilke tiltak som fremmer fysisk aktivitet er noe av det vi trenger mer kunnskap om. Vi vil videreutvikle inkluderende evalueringsmetoder (delprosjekt 1), teste dem ut p氓 utvalgte tiltak innen fysisk aktivitet (delprosjekt 2) og identifisere og vurdere nye prosesser for 氓 bedre koble evaluering og implementering (delprosjekt 3). Funn og verkt酶y vil ogs氓 kunne over蹿酶谤es til andre deler av folkehelsearbeidet for 氓 fremme andre effektive tiltak.
Faglig gjennom蹿酶谤ing
For 氓 n氓 prosjektets hovedm氓l skal det gjennom蹿酶谤es tre delprosjekter. Totalt 氓tte hovedartikler skal publiseres, i tillegg til produksjon av andre vitenskapelige bidrag.
Delprosjekt 1: Innovasjon av evalueringsmetoder
Effekt av folkehelsetiltak m氓les ofte uten 氓 vurdere dette opp mot implementeringskostnader. Videre vurderes ofte direkte helseeffekter uten 氓 ta hensyn til andre potensielle velferdsgevinster (som utdanning/l忙ringsutbytte, sykdomsfrav忙r, 酶konomisk produktivitet, osv.) 鈥� og til tross for at sosial ulikhet i helse er et uttalt m氓l, er analysen av hvordan effekten fordeler seg i befolkningen ofte frav忙rende.
Nye metoder (utvidede kost-effekt-analyser) kan benyttes, men har ikke tidligere blitt brukt i norsk kontekst. Slike 酶konomiske vurderinger, som inkluderer b氓de flere typer velferdsgevinster og fordelingshensyn, skal videreutvikles og tilpasses tilgjengelige data og den norske konteksten. Sp酶rsm氓l som m氓 reises er hvilke typer ulikhet som b酶r vektlegges, med utgangspunkt i tilgjengelige data 鈥� og hvordan kombinere generelle effekter og fordeling p氓 m氓ter som oppleves meningsfulle for beslutningstakere. En sentral del av forskningen vil derfor konsentrere seg om 氓 finne svar p氓 slike problemstillinger.
Resultatene fra dette delprosjektet vil gi viktige bidrag til verkt酶ykassen for evalueringer av folkehelsetiltak og styrke en evidensbasert beslutningsplattform i folkehelsearbeidet.听
Delprosjekt 2: Teste metoder p氓 tiltak knyttet til fysisk aktivitet
I prosjektplanen er det identifisert tre kategorier av tiltak som har dokumentert 酶kning i fysisk aktivitet, og som ogs氓 til dels har dokumentert kost-effekt, men hvor det mangler kunnskap om velferdsgevinster og innvirkning p氓 sosial ulikhet i helse. Det mangler ogs氓 kunnskap om hvordan m氓lretting mot spesifikke befolkningsgrupper (basert p氓 risiko, sosial status, eller begge deler) vil p氓virke effekter, kostnader og sosial utjevning.
I tillegg til at dette delprosjektet har en egenverdi i form av studier p氓 de aktuelle tiltakene, vil et annet viktig form氓l v忙re 氓 teste metodene som utvikles i delprosjekt 1. Her f酶lger en oversikt over de utvalgte kategoriene av tiltak.
Delprosjekt 3: Bidra til bedre kobling mellom evaluering og implementering
Det er flere grunner til at folkehelsetiltak er vanskelig 氓 implementere. Folkehelsetiltak krever ofte innsats fra mange ulike akt酶rer og p氓 tvers av sektorer. Videre er evalueringen av folkehelsetiltak ofte ikke godt nok systematisert og integrert under planleggingen av nye folkehelsetiltak 鈥� ei heller tilstrekkelig integrert i beslutningsprosesser og politikkutforming.
Delprosjektet skal identifisere og vurdere nye prosesser for 氓 bedre koble evaluering og implementering. Mer spesifikt skal prosjektet utforske hvordan metodevurdering (health technology assessment, HTA), som mange land i dag benytter som beslutningsst酶tte ved inn蹿酶谤ing av nye tiltak i helsetjenesten, best kan tilpasses for 氓 styrke beslutningsst酶tte nasjonalt og lokalt i forbindelse med prioritering og inn蹿酶谤ing av folkehelsetiltak. Vi 酶nsker 氓 utforske hvordan en mer systematisk tiln忙rming til det 氓 vurdere kunnskapsgrunnlaget for folkehelsetiltak 鈥� gjort tilgjengelig for beslutningstakere 鈥� kan tilrettelegge for bedre prioriteringer mellom ulike folkehelsetiltak, og mellom folkehelsetiltak og kliniske tjenester. Vi 酶nsker 氓 vurdere bruk av metodevurdering for folkehelsetiltak i en rekke land og sammenligne disse 鈥� samt unders酶ke og indentifisere spesifikke fremmere og hemmere for at et slikt system skal fungere for folkehelsetiltak, blant annet gjennom intervju av n酶kkelakt酶rer. Vi vil vektlegge hva erfaringene fra de ulike landene kan vise om hva som vil v忙re den beste tiln忙rming i Norge. Videre 酶nsker vi 氓 utforske hva som hindrer norske kommuner i 氓 anvende forskningsbasert kunnskap om folkehelsetiltak. Ogs氓 her vil vi intervjue n酶kkelakt酶rer i og for kommunene.
Organisering
Prosjektledelse
Prosjektet ledes av Ole Frithjof Norheim, professor i medisinsk etikk og leder for forskningsgruppen globale helseprioriteringer (GHP) ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB. Trygve Ottersen, 蹿酶谤steamanuensis ved UiO og omr氓dedirekt酶r ved FHI, er med-prosjektleder.
Prosjektgruppe
- Ole Frithjof Norheim, professor og leder, GHP
- Trygve Ottersen, 蹿酶谤steamanuensis og omr氓dedirekt酶r, FHI
- Pascale-Ren茅e Cyr, PhD-stipendiat, UiO
- Unni Gopinathan, 蹿酶谤steamanuensis, UiO og FHI
- Admassu Lamu, postdok, GHP
- Kjell Arne Johansson, professor, GHP
- Tove Bj酶rneset, forskningskoordinator, GHP
Internasjonale forskere vil bidra med faglig produksjon som en del av den sentrale prosjektgruppen:
- Dean Jamison, professor, Department of Global Health, University of California
- St茅phane Verguet, associate professor, Harvard T.H. Chan School of Public Health
- Ezekiel J. Emmanuel, vice provost for Global Initiatives听
- Steven Hoffman, professor, University of Ottawa
Samtlige medlemmer i prosjektgruppen er affilierte med forskningsgruppen GHP ved UiB.
Fagpanel
Fagpanelet vil gjennom 氓rlige m酶ter guide prosjektet og bidra til 氓 l酶se utfordringer prosjektet m酶ter. I illegg vil flere medlemmer bist氓 med faglig produksjon. Panelet vil bli orientert om innspill som kommer fra brukerforum og ta dette med i faglige vurderinger og beslutninger.
B氓de norske og internasjonale partnere er med:
- Knut Inge Klepp, omr氓dedirekt酶r, FHI
- Stein Emil Vollset, professor, UiB og FHI
- Berit Bringedal, seniorforsker, LEFO
- Eli Feiring, professor, UiO
- Jon Magnussen, professor, NTNU
- Eline Aas, 蹿酶谤steamanuensis, UiO
- Atle Fretheim, fagdirekt酶r, FHI, og professor II, UiO
- Frode Forland, fagdirekt酶r, FHI
- Theos Vos, professor, IHME
- Daniel Wikler, professor, Harvard T.H. Chan School of Public Health
- Harald Schmidt, 蹿酶谤steamanuensis, University of Pennsylvania
- Patrick Fafard, professor, University of Ottawa
- Richard Cookson, professor, University of York
- Dean Jamison, professor, University of California
Brukerforum: Se egen beskrivelse i nedtrekksmeny.
BRUKERFORUM
BAKGRUNN
Det er et politisk krav om brukermedvirkning i forskning. Dette skal sikre at det forskes p氓 relevante temaer for brukerne og at innovative l酶sninger er i tr氓d med brukernes behov (Kunnskapsdepartementet, 2013; HOD, 2014).
Ivaretagelse av brukermedvirkning gjennom hele forskningsprosessen er ett av kriteriene i helseforskningsprogrammet BEDREHELSE som prosjektet har f氓tt听 bevilgning fra (NFR, 2016). Dette inneb忙rer aktiv deltakelse i prioriterings-, planleggings- og beslutningsprosesser fra start til m氓l. Brukerforum skal gjennom蹿酶谤es 氓rlig, totalt fire ganger i tidsrommet 2018-2021.
DELTAGERE I BRUKERFORUM
Brukere forst氓s i denne sammenhengen som de akt酶rer som prosjektets forventede funn vil kunne v忙re relevante for og som vil kunne anvende disse funnene.
Prosjektgruppen har gjort en utvelgelse av deltagere p氓 bakgrunn av at fokusomr氓dene i prosjektet skal v忙re ivaretatt ved relevante representanter. Felles for alle medlemmer er at det er en del av deres mandat og interesse 氓 ivareta folkehelseperspektivet, med fokus p氓 forebygging og helsefremming i befolkningen. Se oversikt over deltakere i brukerforum 2018.
FORM脜L OG P脜VIRKNINGSMULIGHETER
Hovedform氓let med brukerforumet er 氓 bedre forskningens kvalitet, relevans og nytteverdi, slik at prosjektet skal kunne resultere i et reelt samfunnsbidrag.
NFR har gitt tilsagn til prosjektet p氓 bakgrunn av fokus i prosjekts酶knaden. Innenfor disse rammene er det like fullt mange viktige valg som m氓 tas, og der det er 酶nskelig at brukerforumet er med 氓 forme prosjektet. Brukerforumet skal:
Gi innspill til prosjektets utforming, herunder: 听
- Gi innspill til metode/studiedesign samt kommentere planer, resultater og implementering (ogs氓 mht. tilpasning av funn til den norske konteksten).
- Bidra med strategisk kunnskap, inkludert p氓g氓ende prosesser om folkehelsearbeid og folkehelsetiltak som prosjektet b酶r v忙re oppmerksom p氓.
- Bidra med kritiske innvendinger til prosjektet, p氓peke svakheter der det er behov for justering.
V忙re kunnskapsover蹿酶谤ere og gi r氓d om implementering, herunder:
- Fasilitere policy-dialog: Gi r氓d om hvordan prosjektets funn effektivt kan videreformidles til akt酶rer som er involvert i relevante beslutningsprosesser om folkehelsearbeid og folkehelsetiltak
- Bidra til innovasjon: Implementering av nye metoder/verkt酶y for evaluering i folkehelsearbeidet, nasjonalt og lokalt.
- Kommunikasjon: Formidle kunnskap, funn, nye metoder/verkt酶y til relevante akt酶rer og befolkningen.
PROSESS
F酶lgende skal sikre en inkluderende prosess og tilrettelagte muligheter til 氓 gi innspill:听
- Deltagere f氓r tilsendt informasjon om prosjektet p氓 forh氓nd, samt ulike punkter til refleksjon/diskusjon.
- Utvalgte medlemmer utfordres til 氓 forberede en kommentar p氓 forh氓nd, med tilh酶rende rom for innspill fra deltagerne.
- Det legges opp til at tilstrekkelig tid disponeres til diskusjon (med lav terskel ogs氓 for kritiske innvendinger til prosjektet).听
- Deltagere som er geografisk plassert utenfor Oslo f氓r refundert reiseutgifter ved behov.
Oppf酶lging av innspill
Prosjektgruppen er ansvarlige for 氓 vise til reell oppf酶lging av innspill fra brukerforum:听
- Innspillene dokumenteres skriftlig under m酶tet. Referat sendes ut til deltagere i etterkant, og m氓 godkjennes.
- Tydelig kommunikasjon av avgj酶relser: Prosjektgruppen justerer prosjektet p氓 bakgrunn av innspill fra brukerforum. Avgj酶relsene rundt hvordan innspill former veien videre kommuniseres til brukerforum (med rom for innvendinger).
KILDER
Helse- og omsorgsdepartementet (2014). HelseOmsorg21 鈥� et kunnskapssystem for bedre folkehelse. Hentet fra:
Kunnskapsdepartementet (2013). Lange linjer 鈥� kunnskap gir muligheter (St.meld.nr. 18 (2012-2013). Hentet fra:
Maarten, Jansen & B忙r酶e: Towards legitimate priority setting in health: a reflective checklist for being accountable for adversely affected stakeholders. Int J Health Policy and Manag: 2018. Hentet fra: (open access)
NFR (2016). Brukermedvirkning i helseforskningsprogrammene. Hentet fra:
听
Innspill fra m酶te i brukerforum 2018
Det 蹿酶谤ste av totalt fire planlagte 氓rlige brukerforum ble gjennom蹿酶谤t i Folkehelseinstituttets lokaler i Oslo 20. august 2018 med f酶lgende representanter (frafall merket *).
听
Representanter for grupper av befolkningen/interesseorganisasjoner og andre:
- Kreftforeningen: Jon Kirknes, seksjonsleder forebygging, og Carina Alm, spesialr氓dgiver
- Nasjonalforeningen for folkehelsen: Tone Torgersen, fagsjef
- LHL: *Frode Jahren, generalsekret忙r
- Diabetesforeningen: Bj酶rnar Allgot, generalsekret忙r
- Syklistenes Landsforbund: *Morgan Andersson, generalsekret忙r
- Transport酶konomisk institutt (T脴I): Harald Thune-Larsen, forskningsleder
- Statens vegvesen, Vegdirektoratet og Sykkelbynettverket: Hege Herheim Tassell, seniorarkitekt
- Landsforeningen for overvektige: *Mari-Mette Graff, leder
- KS: Yngve Carlsson, spesialr氓dgiver
听
Representanter for offentlige myndigheter:
- Helsedirektoratet: 脴yvind Gi忙ver, avdelingsdirekt酶r, Levek氓r og helse, og *Kjartan S忙lensminde, seniorr氓dgiver
- Helse- og omsorgsdepartementet (HOD): Geir Stene-Larsen, ekspedisjonssjef HOD, overgang til Helsedirektoratet听
- Oslo kommune: 脴yvind Hesselberg, seniorr氓dgiver
- Folkehelseinstituttet (og Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI)): Arnfinn Helleve, forsker Helse og ulikhet, Ole Trygve Stigen, fagdirekt酶r, Benedikte Alveberg, seniorr氓dgiver, og Esperanza Diaz, direkt酶r NAKMI
- Finansdepartementet: Lars Hansson, utredningsleder
- Sunne Kommuner/脴stfold Fylkeskommune: Anni Skipsten, folkehelseanalytiker
- Akershus sykehus: Meetali Kakad, forsker
Prosjektgruppen var representert ved Trygve Ottersen (med-prosjektleder), Pascale-Ren茅e Cyr (ph.d.-stipendiat) Admassu Lamu (postdok) Unni Gopinathan (veileder) og Linn Jeanette Knudsen (forskningskoordinator.) Prosjektleder Ole Frithjof Norheim var forhindret fra 氓 delta.
Prosjektgruppen vil vurdere alle innspill og ha en l酶pende dialog med brukerforum utover i prosjektet. Avgj酶relser vedr酶rende hvordan innspill former veien videre kommuniseres til brukerforum (med rom for innvendinger).
Overordnede innspill
Lokal kontekst/realistisk gjennom蹿酶谤ing i kommunene
- Prosjektet m氓 ta hensyn til kommunenes store spenn i oppgaver og ressursknapphet. Eventuelle foresl氓tte tiltak b酶r ikke bare se p氓 implementeringskostnader, men ogs氓 芦fortrengingskostnader禄. Prosjektet m氓 ha forst氓else for prioriteringsbehovet i kommunene: nye tiltak m氓 sees i sammenheng med det eksisterende (hva skal ut, for at noe nytt kan tas inn?).
- Jo mer tiltaket krever, desto mindre sannsynlig er det 氓 implementere i kommunene. Tiltaket m氓 s氓dan gj酶res attraktivt for kommunene 氓 implementere.
- Lokal kontekst gir ulike forutsetninger for 氓 lykkes med tiltak. Ikke gitt at et tiltak som er effektivt et sted er direkte over蹿酶谤bart. Relevans av beslutningskontekst/politikk. Prosjektet m氓 vise til kunnskap om betydning av lokalt selvstyre i kommunene.
- Kontekstens betydning b酶r tas enda mer hensyn til dersom gjennom蹿酶谤ing er tenkt lokalt, designet m氓 tilpasses i enda st酶rre grad. 听
- Forskjell p氓 en ideell intervensjon og virkeligheten 鈥� derfor viktig med oppf酶lging i etterkant: oppf酶lgingsanalyse av faktorer som gjorde at tiltaket fungerte/ikke fungerte i praksis.
Folkehelsearbeidets kompleksitet og barrierer
- Folkehelsearbeid/tiltak har en rekke barrierer for prioritet (sammenlignet med helsetjenester) som vi b酶r v忙re bevisst p氓:
- Mindre medievennlig p氓 caseniv氓 og derfor vanskeligere 氓 skape politisk oppmerksomhet om/mobilisere til endring
- Bruk av prioriteringskriteriene for folkehelsetiltak er mer komplekse og kan ikke like enkelt benyttes som i helsetjenestene
- Tidsaspektet: lang tid fra folkehelsetiltak implementeres til effekten kan sees
- Folkehelsearbeidet har ikke en str酶m av innovasjon fra private akt酶rer og offentlige, og ideelle akt酶rer m氓 derfor selv v忙re innovat酶ren og hovedsakelig ta kostnaden for f酶lgeforskningen.
- Justere forventninger til at prioriteringer innen folkehelsetiltak kan f酶lge en like systematisk og teknisk metodikk som prioriteringer i helsetjenestene, v忙re realistisk og ta h酶yde for at folkehelsearbeidets kompleksitet. 听
- Folkehelsearbeid/-tiltak skal implementeres i alle sektorer, og m氓 derfor forholde seg til et langt mer komplekst akt酶rkart. 听
- Presise m氓linger innen forebygging/helsefremming er sv忙rt vanskelig, og jo mer presise m氓linger, jo mindre over蹿酶谤bart til andre kontekster.
Innspill til de tre delprosjektene
Metodeutvikling og vurdering av fordelingseffekter
- Brukerforum er positiv til fokus p氓 evaluering av fordelingseffekter, men vil at prosjektet skal gj酶re n酶ye vurderinger mtp. hvilken type ulikhet man skal se p氓:
- Avklare om fordelingseffekter skal m氓les i lys av gradientutfordringen eller selektivt mot utsatte grupper. Dette vil v忙re styrende for hvilke grupper som f氓r prioritet 听
- Viktig 氓 drive med gransking av fordelingseffekter for eksisterende tiltak (ogs氓 ikke-intenderte effekter av andre m氓l og tiltak utenfor helseomr氓det og i andre sektorer). 听
- V忙re oppmerksom p氓 at 酶nske om 氓 n氓 de aller mest vanskeligstilte, selektivt perspektiv, kan 蹿酶谤e til at tiltakene som evalueres blir smale.
- Varsomhet mtp. en eventuell selektiv orientering mot m氓lgrupper, krever omfattende kunnskap om gruppen.
- Muligheter for 氓 se p氓 andre utfall enn fysisk aktivitet, ved for eksempel n忙rmilj酶tiltak, som kriminalitet/andre ikke-helse-utfall.
Hvilke typer tiltak prosjektet b酶r fokusere p氓
Det var uklart for brukerforum hvor fleksibelt prosjektet er p氓 n氓v忙rende stadium mtp. endring av hvilke tiltak det skal forskes p氓 (ogs氓 mtp. at prosjektet har f氓tt tildelt penger fra NFR med bakgrunn i s酶knaden). I tillegg ble det uttrykt at det har blitt gitt begrenset og lite konkret informasjon om delprosjekt 2 og de ulike tiltakene 鈥� og begrunnelse for fysisk aktivitet og utvalgte tiltak.
- Det ble uttrykt at prosjektet vil bli mest nyttig hvis tiltakene som settes opp mot hverandre er reelle konkurrenter innenfor samme budsjett.
- Brukerforum mener f酶lgende kan 酶ke nytten av prosjektet:听
- Utvikling av evalueringsinstrumenter som omfatter omr氓desatsinger, ikke bare enkelttiltak. Helt konkret: evaluere tiltak som omhandler byplanlegging/infrastruktur og n忙rmilj酶prosjekter. For eksempel 芦walkability禄-prosjekter og tiltak som gj酶r det lettere for folk 氓 bevege seg.
- Fokus p氓 strukturelle tiltak og nasjonale virkemidler (prim忙rforebygging, forhindre nye tilfeller av sykdom) og bruk av ECEA p氓 slike tiltak.
- Forskning p氓 tiltak som omhandler livssituasjon og levek氓r, ikke bare individrettede helseatferdstiltak.
- Forskning p氓 utilsiktede helserelaterte effekter av tiltak som i utgangspunktet ikke har helse som hovedm氓l, men som har en effekt p氓 folkehelsen.听 Dette gjelder spesielt tiltak gjennom蹿酶谤t i andre sektorer (helsekonsekvensutredning kan benyttes).
- Evalueringer og forbedringer av eksisterende tiltak, ikke bare fokus p氓 nye tiltak. Det er allerede s氓 mange ulike tiltak der ute som mangler god nok evaluering og effekten er uklar. Det b酶r gj酶res et arbeid med 氓 f氓 oversikt over disse.
- Fokus p氓 tiltak innen fysisk aktivitet som styrker 芦handlingskompetanse禄/konkrete ferdigheter, for eksempel sv酶mmekunnskaper og annet.
- En times fysisk aktivitet hver dag p氓 skolen ble foresl氓tt som et konkret tiltak det kunne v忙re nyttig 氓 evaluere.
Styrke broen mellom evaluering og implementering
- Det er stort behov for 氓 utvikle en evalueringsmetodikk som inneb忙rer at en er i forkant av implementering av tiltak, slik at det kan tas en god beslutning 蹿酶谤 tiltaket implementeres. N氓r tiltaket er implementert, er det ofte vanskelig 氓 endre eller avvikle.
- Det ble reist sp酶rsm氓l om hvorvidt HTA er en egnet metode for folkehelsetiltak siden en bredere tiln忙rming til 氓 samle og vurdere kunnskapsgrunnlaget er n酶dvendig sammenliknet med evaluering av kliniske tiltak (f.eks. at kunnskapsgrunnlaget ikke bare kan utgj酶res av randomiserte studier).
- Forslag til bruk av agendasettingsteorier/health policy-verkt酶y, som for eksempel Kingdon-modellen, for 氓 analysere hvordan vi kan 酶ke prioritet/implementering av folkehelsetiltak.
- Tilpasse prosjektet til politiske realiteter: tiltak med lave implementeringskostnader, h酶y popularitet og innovasjonspreg (fremst氓r som noe nytt) er attraktive for politikere. 听
Andre innspill
Behov for avklaringer/tydeliggj酶ring (basert p氓 sp酶rsm氓l som kom opp)
- Skal prosjektet samle inn prim忙rdata og drive med f酶lgeforskning? Svar: Vi vil bruke effektdata fra publiserte studier. I tillegg vil vi bruke relevante data fra registre og helseunders酶kelser til 氓 beregne fordelingen av effekter. Vi vil samle inn noe prim忙rdata p氓 kostnader. Vi har ikke budsjettert for uavhengig f酶lgeforskning, men den kvalitative delen av prosjektet vil danne et naturlig utgangspunkt for mulige f酶lgeforskningsprosjekter.
- I hvilken grad er prioriteringsmetodikk en del av prosjektet, som et tillegg til forskning p氓 evaluering? Svar: Delprosjekt 3 vil til dels handle om nasjonale og lokale prioriteringsprosesser, inkludert prosesser knyttet til metodevurdering.
- Hvor fleksibelt er prosjektet mtp. 氓 endre innhold fra det som prosjektet har blitt bevilget penger til (f.eks. tiltakene som skal evalueres)? Svar: Det er betydelig rom for 氓 spille inn forslag til konkrete tiltak innen fysisk aktivitet, men vi 酶nsker ogs氓 氓 vurdere andre relevante levevanetiltak det kan v忙re nyttig 氓 evaluere (med det eneste forbeholdet at vi m氓 ha godkjenning fra NFR).
Styrket kommunikasjon/forskningsformidling
- V忙re oppmerksom p氓 bruk av ikke-moraliserende terminologi: Unng氓 ordet 'livsstil' i beskrivelse av prosjektet og i kommunikasjon, bruk heller 'levevaner'.
- Prosjektet b酶r finne effektive m氓ter 氓 kommunisere p氓 (nyhetsbrev er mangelfullt) for 氓 n氓 ut med resultater og budskap. 听
Annet
- Mer orientering mot det psykologiske aspektet ved atferd, og forst氓else av begrenset rasjonalitet i folks valg (det emosjonelle aspektet ved atferd og levevaner). Mulig psykologikompetanse b酶r inn i prosjektet.
- Se prosjektet i sammenheng med p氓g氓ende handlingsplan for fysisk aktivitet (FHI)
Fakta
Finansiering:
Prosjektleder: Professor Ole Frithjof Norheim, UiB
Med-prosjektleder: Professor Trygve Ottersen, FHI
Prosjektperiode: 01.01.2017 - 31.12.2021
Samarbeidspartnere: Universitetet i Oslo, Folkehelseinstituttet (FHI), Harvard University, University of Pennsylvania, University of California
