Dette forsker vi p氓
Her finner du en oversikt over et utvalg p氓g氓ende forskningsprosjekter ved Driv 鈥� Senter for kvinnesykdomsforskning. Forskere tilknyttet Driv driver banebrytende forskning p氓 kvinnes helse b氓de i prim忙r- og spesialisthelsetjenesten. Forskningen er tverrfaglig og fokuserer p氓 kjerneomr氓der som klinisk forskning, translasjonsforskning, biomedisinsk forskning, samt forskning innen folkehelse og prim忙rhelsetjeneste.
Hovedinnhold
Translasjonell forskning
Translasjonell forskning tar laboratoriefunn og gj酶r dem til kliniske l酶sninger som nye medisiner, behandlinger og diagnostiske verkt酶y. For 氓 forbedre kvinners helse er brobygging mellom vitenskap og klinisk praksis avgj酶rende. Fagmilj酶 tilknyttet Driv best氓r av klinikere og basalforskere som samarbeider for 氓 utforske mekanismer knyttet til blant annet bryst- og gynekologisk kreft, tidlig听overgangsalder, hodepine og diabetes. Forskningsgrupper tilknyttet senteret identifiserer biomark酶rer for bedre diagnostikk og behandling, deltar i kliniske studier, forbedrer diagnostikk med radiologiske data, og bruker avanserte cellemodeller og genetiske analyser for 氓 forst氓 sykdomsmekanismer.
贵补驳辞尘谤氓诲别濒别诲别谤:听, professor og leder av Bergen forskningsgruppe for gynekologisk kreft, Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen
Drivs affilierte forskere med prosjekter innen translasjonell forskning:
BRCA1 epimutasjoner og kvinnekreft
Kontaktperson:
Stian Knappskog
I livets f酶rste fase, f酶r et foster p氓virkes av egne hormoner, er forskjellen mellom kj酶nnene f氓. En stor forskjell er imidlertid at jente-foster har to aktive X-kromosom i de f酶rste 4-5 dagene, mens gutte-foster bare har ett, og at jente-foster deretter gjennomg氓r X-kromosom inaktivering for 氓 sikre at bare ett X-kromosom forblir aktivt pr. celle. Vi tror at epigenetiske endringer (epimutasjoner) som skjer like f酶r eller under X-kromosom inaktivering er en underliggende 氓rsak til en stor andel av kvinne-kreft, og potensielt ogs氓 mange andre kvinne-spesifikke sykdommer.
Trippel negativ brystkreft (TNBC) er den mest aggressive formen for brystkreft. Rundt fem prosent av tilfellene er for氓rsaket av arvelige patogene genetiske varianter i BRCA1, mens det store flertallet ikke har noen kjent direkte 氓rsak, og ansees som "sporadiske". Vi har nylig gjort et stort gjennombrudd, ved 氓 finne at normale celler med epimutasjoner i BRCA1 finnes spredt, som en mosaikk, i kroppen til mellom fem til ti prosent av friske kvinner, og at dette gir en betydelig 酶kt risiko for TNBC. V氓re data tyder p氓 at s氓 mange som 20% av alle TNBC kan skyldes underliggende BRCA1 epimutasjoner. Siden mosaikk-m酶nsteret er til stede i vev som kommer alle tre kimlag fra fosterstadiet, og vi ser det hos nyf酶dte, m氓 epimutasjonene ha oppst氓tt tidlig i fosterstadiet.
Det eksakte tidspunktet og mekanismen bak BRCA1 epimutasjoner, samt distribusjonen av affiserte celler i vevet der kreft oppst氓r, er ukjent. For 氓 adressere dette, vil vi svare p氓 tre hovedsp酶rsm氓l: (i) vi vil finne det eksakte tidspunktet for n氓r BRCA1 epimutasjoner skjer, ved hjelp av konkordans-studier i eneggede tvillinger med kjent tidspunkt for foster-splitt, og ved sporing av enkeltcellers evolusjonslinje i individer. (ii) vi vil bestemme hvilken p氓virkning antall X-kromosomer har; (iii) vi vil kartlegge distribusjonen av BRCA1-epimuterte celler i normal brystvev, for 氓 se om slike celler er anriket i h酶y-risiko omr氓der av brystet.
Prosjektet vil 氓pne nye forskningsfelt langt utover BRCA1 og brystkreft, siden resultatene vil gi kunnskap om mekanismer som er sv忙rt relevante for andre tumor suppressor-gen og andre krefttyper hos kvinner. Resultatene kan ogs氓 generaliseres som konsept utover kreft, siden tidlige embryonale epimutasjoner trolig ogs氓 er en uutforsket 氓rsak til mange andre kvinne-spesifikke sykdommer.
Forskning p氓 eggstokkreft
Kontaktperson:
Line Bj酶rge
Gina Stangeland
Eggstokkreft rammer 氓rlig rundt 500 kvinner i Norge, og til tross for initial behandlingsrespons, opplever de fleste tilbakefall. V氓r forskning tar en helhetlig tiln忙rming til sykdommen, med m氓l om 氓 utvikle mer presise og effektive behandlingsstrategier. Gjennom prosjektportef酶ljen Rethinking Ovarian Cancer (RETHINK) kombinerer vi avansert tumorprofilering, prekliniske modeller, antistoffbaserte terapier og klinisk translasjon. Vi utvikler 3D-vevsmodeller, multi-omics-verkt酶y for dyp tumorprofilering og innovative immunterapeutiske l酶sninger, inkludert kirurgi-assistert immunterapi.
V氓rt forskningsteam har eksistert i mere enn 15 氓r, og kalles for INOvA (Innovative Novel Ovarian Cancer Treatment Approaches) og er basert p氓 tverrfaglig samarbeid mellom forskere og klinikere, og er st酶ttet av nasjonale og internasjonale forskningsmidler. Vi jobber aktivt for 氓 forst氓 tumorens mikromilj酶 og identifisere nye biomark酶rer og behandlingsalternativer som kan forbedre presisjonsmedisin for pasienter med eggstokkreft.
Illustrasjon: INOvA forskningsportef酶lje (opprettet med Biorender.com)
Tidlig overgangsalder og autoimmunitet
Kontaktperson:听
Eystein Husebye
Senter for Prematur overgangsalder og autoimmunitet er ett fire氓rig forskningsprosjekt under ledelse av professor Eystein Husebye.
Senteret forsker p氓 prematur ovarial insuffisiens (POI), en tilstand hvor eggstokkene slutter 氓 fungere normalt f酶r en kvinne fyller 40 氓r og rammer ca 3 % av kvinner. Dette resulterer i for tidlig overgangsalder og hormonelle forstyrrelser. Foruten infertilitet inkluderer konsekvensene av POI 酶kt risiko for hjerte- og karsykdommer, osteoporose, demens og autoimmune sykdommer. Hormonbehandling motvirker menopausale symptomer assosiert med POI, men det finnes forel酶pig ingen behandling for 氓 gjenopprette, eller forbedre fruktbarheten. Til tross for disse alvorlige konsekvensene for kvinnens helse er 氓rsaken til POI fortsatt ukjent hos flertallet av kvinner, og sykdomsmekanismene er understudert.听
POI er en heterogen lidelse med mange ulike 氓rsaker der autoimmunitet st氓r for 3-30 % av tilfellene. Den underliggende 氓rsaken hos disse kvinnene er et immunologisk angrep p氓 eggstokkene som for氓rsaker funksjonell skade. Den gradvise 酶deleggelsen av eggstokkene gir et mulighetsvindu for 氓 stoppe immunangrepet med immunterapi. 脜 etablere en sikker autoimmun 氓rsaksmekanisme for POI er derfor viktig, men er fortsatt utfordrende ettersom eggstokkspesifikke autoantistoffer enn氓 ikke er identifisert, noe som understreker et behov for bedre diagnostiske tester. 听
Videre er mekanismene for hvordan kj酶nnshormoner modulerer immunsystemet og p氓virker risikoen for autoimmunitet fortsatt uklare, selv om vi og andre tidligere har vist en h酶y forekomst av autoimmun sykdom hos kvinner med POI. 脜 utforske endringene i immunsystemet hos unge kvinner i overgangsalderen kan 酶strogens rolle for utvikling av autoimmune sykdommer avklares. 听
Gjennom et tverrfaglig nasjonalt og internasjonalt samarbeid har dette prosjektet som m氓l 氓 gi unik innsikt i en sykdom med 酶deleggende konsekvenser for unge kvinner, avdekke kj酶nnsspesifikke trekk ved immunsystemet, og bringe diagnostiske verkt酶y og ny immunmodulerende behandling til klinikken med sikte p氓 氓 gjenopprette fruktbarhet.
Prosjektets hovedm氓l er 氓 forbedre diagnostisk presisjon og behandling av ovariesvikt.听
Dette skal oppn氓s gjennom fire arbeidspakker.听
(1) Identifisere nye autoantigener og autoantistoffer som retter seg mot eggstokkceller hos kvinner med POI - leder
听
脜 identifisere autoantistoffer som er helt spesifikke for sykdommen vil gj酶re det mulig 氓 kunne diagnostisere hvorvidt pasientene har en autoimmun 氓rsak bak ovariesvikten raskt og sikkert og legge til rette for korrekt behandling. Vi vil bruke en metode kalt PhiP-seq, i samarbeid med Mark Anderson (USCF, USA), for 氓 identifisere potensielle autoantistoffkandidater i serum fra kvinner med POI. Funn vil bli verifisert i laboratoriesetting. Vi vil ogs氓 sammenligne treff med serum fra menn med autoimmun sykdom for 氓 sikre at antistoffene er spesifikke for kvinner for. Hvis vi klarer 氓 finne lovende autoantistoffer vil disse utvikles videre for 氓 se om de kan brukes til diagnostisering i klinikken
N氓r vi har funnet autoantistoffer vil vi se hvordan deres m氓l (antigener) uttrykkes i cellene. B氓de i hvilket vev, mengde og i forhold til de lokale immuncellene. Dette vil gi oss en 酶kt forst氓else av hvordan sykdommen forl酶per seg. Vi vil ogs氓 bruke andre organer og offentlige tilgjengelige datasett for 氓 finne ut hvorvidt dette er spesifikt for eggstokkcellene.听
(2) Identifisere hvordan 酶strogenmangel bidrar til patogene veier i autoimmune sykdommer - leder
听
For 氓 identifisere 酶strogens p氓virkning p氓 immunsystemet og hvordan dette bidrar til autoimmune sykdommer, vil vi bruke enkeltcelle-RNA-sekvensering, kombinert med in vitro-studier av prim忙re immunceller og flowcytometri-analyse av blodceller fra POI-pasienter. Disse utforskende studiene vil gi innsikt i 酶strogens rolle i utviklingen av POI og generere nye hypoteser om sykdomsmekanismer. Denne informasjonen er avgj酶rende for 氓 utvikle nye behandlingsstrategier og vil informere om mulige strategier for immunmodulering for 氓 reversere POI. Den brede screening av cytokiner kan ogs氓 identifisere nyttige biomark酶rer for autoimmun POI.
(3) Fastsl氓 den genetiske bidraget til POI - leder og Elinor Vogt
Vi vil bruke eksomsekvensering for 氓 finne det genetiske bidraget til POI. Eksomsekvensering gj酶r det mulig 氓 analysere alle kodende regioner av genomet. Ved 氓 sekvensere eksomet til kvinner med autoimmun POI, kan forskere identifisere genetiske varianter som kan bidra til utviklingen av tilstanden. Dette inkluderer b氓de kjente og nye mutasjoner i gener som er involvert i eggstokkfunksjon og autoimmunitet. Identifisering av slike varianter kan gi innsikt i de molekyl忙re mekanismene bak POI og potensielt avsl酶re nye terapeutiske m氓l.
Etter 氓 ha identifisert genetiske varianter gjennom eksomsekvensering, er det viktig 氓 utf酶re funksjonelle studier for 氓 forst氓 deres biologiske betydning. Dette inneb忙rer 氓 unders酶ke hvordan de identifiserte variantene p氓virker gen- og proteinfunksjon. For eksempel kan forskere bruke cellekulturmodeller for 氓 studere effekten av mutasjonene p氓 cellevekst, differensiering og overlevelse. Funksjonell validering er avgj酶rende for 氓 bekrefte at de identifiserte variantene faktisk bidrar til POI og ikke bare er tilfeldige funn.
(4) Immunterapi ved autoimmun ooforitt - leder og Elinor Vogt
Vi har i en tidligere mindre studie i samarbeid med Karolinska Instituttet vist lovende resultater for 氓 forbedre fertiliteten hos kvinner med autoimmun POI ved hjelp av immunmodulerende terapi. Vi skal n氓 utvide denne studien til en multisenter, dobbeltblind, placebokontrollert, randomisert studie som unders酶ker effekten av immunmodulerende terapi hos 40 kvinner med autoimmun POI i Skandinavia.听
Vi h氓per at positive resultater i denne studien vil kunne f酶re til at 听denne behandlingen med rituximab skal f酶re til at det etterhvert blir standard behandling til kvinner med POI听
Kvinner med nevrologisk sykdom og legemiddelsikkerhet i svangerskapet
Kontaktperson: Marte-Helene Bj酶rk听
Forskerpresentasjon Bj酶rk - om epilepsi
Epilepsi og migrene rammer opptil 茅n av fire kvinner i fruktbar alder. Usikkerhet rundt tryggheten av legemidler mot disse tilstandene i svangerskapet, gj酶r at mange ikke f氓r effektiv behandling.
Tidligere forskning har vist at noen anfallsforebyggende legemidler, som valproat (handelsnavn Orfiril i Norge) som er effektiv mot epilepsi og migrene gir h酶y risiko for medf酶dte misdannelser som ryggmargsbrokk og nevroutviklingsforstyrrelser som autisme. Dette har medf酶rt i stopp av bruk av legemiddelet til kvinner i hele Europa med mindre det ikke finnes andre alternativ. Det er n酶dvendig 氓 finne ut hvilke av de nye og effektive anfallsforebyggende legemidler kvinner trygt kan bruke.听听
Professor i nevrologi, Marte-Helene Bj酶rk, har ledet prosjektet SCAN AED som samlet omfattende helseregisterdata p氓 alle barn f酶dt i Norden. Bj酶rk og teamet hennes unders酶kte hvilke legemidler m酶drene til disse fem millioner barna brukte, og hvilke diagnoser barnet senere fikk. Forskerne fant ut at noen anfallsforebyggende legemidler ser ut til 氓 v忙re trygge: Som lamotrigin (Lamictal) og levetiracetam (Keppra) brukt alene eller i kombinasjon. Barn som ble utsatt for legemiddelet topiramat (Topimax) i svangerskapet hadde h酶y risiko b氓de for misdannelser og for autisme og psykisk utviklingshemming. Funnene v氓re f酶rte til et nytt gravidietsforebyggende program for topiramat i Europa vinteren 2023. Topiramat er i bruk for migrene og epilepsi.
Det er varslet store endringer i de kliniske behandlingsretningslinjene for disse tilstandene internasjonalt som vil f酶re til tryggere behandling for kvinner.
SCAN AED er finansiert av NordForsk.
听
Bergen forskningsgruppe for gynekologisk kreft
Kontaktperson: Camilla Krakstad
Forskerpresentasjon Krakstad
Forskningsgruppen ledes av Professor Camilla Krakstad ved Klinisk institutt 2听og CCBIO, UiB, og er ogs氓 tett forankret til Kvinneklinikken i Bergen, Haukeland Universitetsjukehus.
Gruppen arbeider med gynekologisk kreft og har et spesielt fokus p氓 氓 forbedre diagnostikk og behandling for pasienter med kreft i livmoren.
Grunnlaget for v氓r forskning er delt: Vi har sv忙rt dyktige og nysgjerrige forskere med ulik bakgrunn som alle har et brennende 酶nske om 氓 forske til nytte for pasientene, vi har et sv忙rt godt samarbeid med klinikken som gj酶r at vi kan samle pr酶ver og data fra aktuelle pasiente og vi har positive pasienter som sier ja til 氓 bidra i forskning.听
Fagmilj酶et best氓r av b氓de klinikere og basalforskere som gjennom samarbeid benytter ulike metoder for 氓 finne ny viten om gynekologisk kreft. Vi har de siste 氓rene funnet flere interessante biomark酶rer som kan gi forbedret diagnostikk slik at pasienter f氓r en mer optimal behandling. Vi bidrar i kliniske studier og gj酶r unders酶kelser av hvordan behandlingen p氓virker pasienters livskvalitet i 氓rene etter en kreftdiagnose. Vi arbeider ogs氓 sv忙rt tett med forskningsgruppen til professor Ingfrid S. Haldorsen ved Mohn Imaging and Visualization center for 氓 unders酶ke hvordan vi best kan benytte radiologiske data i diagnostikk.
Vi har ogs氓 stort fokus p氓 氓 finne mekanismer som f酶rer til kreftspredning og resistens til behandling. I slike prosjekt benytter vi avanserte cellemodeller eller genetiske analyser for 氓 unders酶ke endringer som er knyttet til alvorlig sykdom.
Forskningsgruppen best氓r av rundt 25 medlemmer og har finansiering fra UiB, Helse Vest, Kreftforeningen, Norges forskningsr氓d og Trond Mohn forskningsstiftelse.
Vulvakreft听
Kontaktperson: Daniela Elena Costea
Daniela Costea
Rammah Elnour
Kreftsykdom utg氓ende fra de ytre kvinnelige kj酶nnsorganer (vulva og vagina) er en sjelden kreftform hvor der er blitt lite forsket p氓. Forekomsten av denne type kreft 酶ker jevnt, spesielt hos kvinner under 60 氓r. I Norge diagnostiseres omtrent 氓tti pasienter 氓rlig.
Til tross for heterogeniteten til denne sykdommen, f氓r de fleste pasientene samme standardbehandling. Prognosen for disse kvinnene er fortsatt d氓rlig da det ikke finnes noen effektiv behandling, verken for lokal avansert str氓leresistent sykdom eller systemisk sykdom. En av de st酶rste utfordringene er 氓 forst氓 hvorfor pasienter med lignende sykdomskarakteristika utvikler seg ulikt til tross for samme prim忙re behandlingsregime.
Biomark酶rer for pasientstratifisering er enn氓 ikke identifisert i denne kreftypen. Forskningsgruppen er opptatt ved 氓 definere biomark酶rer for individualisert behandling i denne krefttypen, samt 氓 etablere representative eksperimentelle modeller som kunne brukes til 氓 forst氓 mer av biologien av denne krefttypen og til 氓 teste medisiner.
Organoider er in vitro tredimensjonale vevskultur modeller som speiler mest n酶yaktig opprinnelige svulster. De er et lovende verkt酶y for valg av persontilpasset behandling. En av gruppens hovedm氓lsetninger er 氓 etablere en organoid plattform for kreft i vulva. Denne vil danne basis for identifikasjonen av biologiske egenskapet ved svulstene og til 氓 karakterisere komme n忙rmere et svar p氓 hvilken medisin som virker.
Les ogs氓:听
Dette er et samarbeid mellom Forskningsgruppe for eksperimentell patologi (ledet av Daniela Elena Costea) ved Gades laboratorium for patologi, UiB, og professor Line Bj酶rge ved Kvinneklinikken, Haukeland Universitssjukehus og Klinisk institutt 2, UiB.听
Biomedisinsk forskning
For en rekke sykdommer som rammer kvinner i st酶rre grad enn menn er det et stort behov for kunnskap om 氓rsaker og mekanismer. Senteret 酶nsker 氓 styrke laboratorie-n忙r biomedisinsk forskning p氓 kj酶nnsrelaterte faktorer og sammenhenger i biologiske data og gjennom eksperimentelle studier. Forskningsgrupper tilknyttet senteret bruker en rekke ulike tiln忙rminger og metoder som involverer molekyl忙r og cellul忙r biologi, dyreforskning, og databehandlingsmetoder for 氓 forst氓 mer av sykdommer. De ulike temaene inkluderer blant annet metabolisme, inflammasjon og immunsystemet, i forbindelse med kreft og andre sykdommer som hjerte-karsykdommer og ME/CFS.
贵补驳辞尘谤氓诲别濒别诲别谤:听听听professor,听 leder av Cellemetabolismegruppen, Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen
Drivs affilierte forskere med prosjekter innen biomedisinsk forskning:
Kronisk utmattelsessyndrom (ME)
Kontaktperson:
Forskerpresentasjon Karl Johan Tronstad
Forskningsgruppen holder til ved Institutt for biomedisin (IBM) ved Universitetet i Bergen. Der utf酶rer de biomedisinske laboratoriestudier og avanserte analyser i pasientpr酶ver for 氓 forske p氓 molekyl忙re og cellul忙re sykdomsmekanismer. S忙rlig er de opptatt av den viktige rollen som energimetabolismen har for 氓 holde en sunn balanse i cellen.
Et viktig forskningsomr氓de for gruppen er myalgisk encefalomyelitt/kronisk utmattelsessyndrom (ME). ME er en invalidiserende sykdom som rammer betydelig flere kvinner enn menn. Sykdomsmekanismen er fortsatt ukjent, og vi mangler biomark酶rer og effektiv behandling.
Gruppen har et n忙rt samarbeid med forskningsgruppen til 脴ystein Fluge og Olav Mella p氓 kreftavdeling ved Haukeland Universitetssykehus, som utf酶rer kliniske studier for 氓 finne behandling for ME.听
ME oppst氓r som oftest som en senvirkning av en infeksjonssykdom. Flere typer infeksjoner har blitt koblet til ME, og typiske eksempler er kyssesyken og COVID19. En av hovedteoriene er at en slik infeksjon f酶rer til et vedvarende avvik i immunforsvaret, og at dette p氓virker ulike organer og systemer i kroppen. Det finnes flere eksempler p氓 kroniske sykdommer som har denne type mekanisme, og noen rammer flest kvinner. Det er ikke usannsynlig at forskjeller mellom kj酶nn i immunforsvaret og/eller energimetabolismen kan forklare hvorfor 70-80 prosent av ME-syke er kvinner.
M氓let med forskningen er 氓 f氓 mer kunnskap om mekanismen til ME sykdommen. Slik kunnskap vil forh氓pentligvis avdekke nye muligheter for utvikling av biomark酶rer og behandling for ME.
Sj枚grens sykdom
Kontaktperson:
I laboratoriet har vi unders酶kt hvordan man kan p氓virke visse immunceller, s氓kalte dendrittiske celler, til 氓 virke hemmende p氓 sykelige blodceller. Dette kan v忙re en mulig ny behandlingsmetode for Sj枚grens sykdom.听Mange av v氓re studier har dreiet seg om analyser av spyttkjertelbiopsier, som er viktige b氓de for 氓 stille diagnosen Sj枚grens sykdom og klassifisere pasientene.
Uttalt betennelse i spyttkjertlene er vist 氓 henge sammen med en mer aktiv sykdomstype.听Den f酶rste studien som beskrev lokal dannelse av auto-antistoffer i spyttkjertlene, ble utf酶rt i Bergen. Senere har vi unders酶kt fettvev i spyttkjertlene og vist at dette kan p氓virke den lokale betennelsen.
Hos ca. en fjerdedel av alle pasienter med Sj枚grens sykdom kan man se en organisering av betennelsesceller i spyttkjertlene. N氓r vi linket dette opp mot en spesifikk undergruppe Sj枚gren pasienter, fant vi en sammenheng med 酶kt risiko for lymfekreft, en av de mer alvorlige f酶lgene av Sj枚grens sykdom. Disse pasientene f酶lges n氓 opp med hyppigere kontroller i klinikken for 氓 oppdage lymfekreft s氓 tidlig som mulig, og begynne tilpasset behandling.
I samarbeid med grupper i Frankrike, Sverige og Italia har vi utforsket spyttkjertelultralyd. Bildeteknikken brukes n氓 i klinikken som hjelpemiddel ved diagnostikk, og til 氓 f酶lge betennelsesforandringer i spyttkjertlene over tid, uten 氓 ta ny vevspr酶ve.
I l酶pet av de siste 30 氓rene har vi gjort viktige funn ved 氓 bruke blod, spytt og vev fra v氓re pasienter. Dette har inspirert oss til 氓 f酶lge pasientene over flere 氓r, blant annet med buksyttkjertelultralyd. Vi har et utstrakt samarbeid i Norge, i Skandinavia, i Europa og i verden ellers, spesielt i USA. Sammen har vi gjort mange viktige funn, som vil ha bbetydning for fremtidig, m氓lrettet behandling av sykdommen.
V氓r forskning har f氓tt finansiering fra Broegelmanns Legat, Helse Vest, Norges Forskningsr氓d, Den europeiske union (EU), Trond Mohn, og andre bidragsytere. I 2015 organiserte Sj枚gren milj酶et i Bergen den internasjonale Sj枚grens kongressen, med ca. 300 Sj枚gren forskere fra hele verden.
Takk til alle dere som ved deltakelsen i v氓re forskningsprosjekt har v忙rt med 氓 bidra til ny kunnskap om Sj枚grens sykdom!
Silke Appel
Kathrine Skarstein
Malin Jonsson
Daniel Hammenfors
Roland Jonsson
Johan G. Brun
Klinisk forskning
Klinisk forskning ved milj酶er tilknyttet Driv har hatt et s忙rlig fokus p氓 gynekologiske kreftformer, som livmorhalskreft, livmorkreft og eggstokkreft. Forskningsresultatene har v忙rt sentralt ved forbedring av diagnostikk, tidlig behandling og langtidsprognoser for pasienter med disse sykdommene.听Studiene har identifisert risikofaktorer og evaluert metoder som avansert bildebehandling og biomark酶rer, nye behandlingsmetoder inkludert kirurgi, st氓leterapi og cellegift. Forskningen har forbedret klinisk praksis ved utvikling av nye retningslinjer for pasientbehandling.
贵补驳辞尘谤氓诲别濒别诲别谤:听, overlege ved Kvinneklinikken og professor,听Haukeland universitetssjukehus og Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen.听
Drivs affilierte forskere med prosjekter innen kliniskforskning:
Svangerskap, fosteruvikling og f酶dsel听
Kontaktperson: Cathrine Ebbing
Fertilitet, svangerskap og f酶dsel er unike og sv忙rt sentrale kvinnehelsefelt. I v氓r tid er fallende fertilitet fremhevet som et samfunnsproblem. Svangerskap og f酶dsel er en stor belastning og en viktig "stresstest" for kvinnens helse.
P氓 verdensbasis er komplikasjoner i svangerskapet, f酶dselsskader og infeksjoner nemlig tilstander som p氓f酶rer kvinner langsiktige helseutfordringer.
Forskningsgruppen for svangerskap, fosterutvikling og f酶dsel ved Klinisk institutt 2 og Haukeland Universitetssjukehus har som m氓l 氓 finne ny kunnskap om kvinnehelse i livsl酶psperspektiv. Dette gj酶r de gjennom studier av fertilitet, svangerskap, fosterliv og f酶dsel, alle tilstander som ang氓r kvinners liv i s忙rlig grad.
Forskningen belyser hvordan forhold f酶r og ved befruktningen, i svangerskapet og i perioden rundt f酶dselen kan ha konsekvenser for kvinnens helse og neste generasjon. Noen av problemstillingene som bli belyst er livsf酶rsel og forhold rundt konsepsjonen (befruktningen), risikosvangerskap, inkludert for tidlig f酶dsel, f酶dselsskader, og infeksjoner og hvordan kvinnens helse i et livsl酶p perspektiv henger sammen med dette.
Forskergruppen 酶nsker 氓 identifisere m氓lrettede og persontilpassede intervensjoner og r氓d som kan styrke samfunnets og kvinners egenomsorg med m氓l om gode kvinneliv.
Forskningsgruppen er ledet professor Cathrine Ebbing. Gruppen har naturlig forankring i Kvinneklinikken ved Haukeland Universitetssjukehus. De fleste i forskergruppen er leger med f酶dselshjelp og kvinnesykdommer som spesialitet. De har ogs氓 knyttet til seg jordm酶dre.
Hjertesykdom hos kvinner
Kontaktperson: Eva Gerdts
Forskerpresentasjon Eva Gerdts
Hjerte- og karsykdommer er en av hoved氓rsakene til tidlig d酶d eller d氓rligere livskvalitet hos kvinner i hele verden. I 2022 var 23 prosent av d酶dsfall blant norske kvinner for氓rsaket av hjertekarsykdom. I Norge er de vanligste hjertesykdommene hjerteflimmer og hjertesvikt, mens hjerteinfarkt er den tredje vanligst hjertesykdommen. Flere kvinner enn menn d酶de av hjertesykdom for氓rsaket av h酶yt blodtrykk eller av hjertesvikt, mens f忙rre kvinner d酶de av hjerteinfarkt.
Mange tror at hjerte- og karsykdommer helst rammer menn. Faktisk er det like mange kvinner som menn som lever med hjerteflimmer i Norge, og flere kvinner enn menn lever med hjertesvikt. Dagens behandling er f酶rst og fremst forsket fram p氓 menn, og virker ofte d氓rligere p氓 kvinner. Hjertesykdom er derfor en viktig 氓rsak til nedsatt kvinnehelse i dag, b氓de fordi dette er sv忙rt vanlige sykdommer, og fordi vi har forsket for lite p氓 kvinner med hjertesykdom.
Vi vet at risikofaktorer for hjertekarsykdom er forskjellige for kvinner og menn. Selv om h酶yt blodtrykk, fedme, r酶yking, diabetes og h酶yt kolesterol gir 酶kt risiko for hjertekarsykdom hos begge kj酶nn, s氓 har h酶yt blodtrykk, fedme, diabetes og r酶yking en s忙rlig sterk innvirkning p氓 kvinners risiko for hjertekarsykdom. I tillegg er det godt dokumentert at svangerskapskomplikasjoner og en rekke faktorer relatert til fruktbarhet disponerer kvinner for hjertekarsykdom i ung alder.
I v氓r forskning har vi sett p氓 hvorfor h酶yt blodtrykk er mer skadelig for kvinners hjerte og puls氓rer. Sammen med internasjonale forskningspartnere har vi studert hjertet hos kvinner og menn med h酶yt blodtrykk i kliniske studier og i befolkningsstudier med ultralydunders酶kelse.
Forskningen til Eva Gerdts viser at kvinner lettere utvikler forandringer i hjertet ved h酶yt blodtrykk enn menn, og at dette s忙rlig f酶rer til fortykket hjertemuskel i venstre hjertekammer og forst酶rret venstre forkammer. Senere har vi vist at behandling av h酶yt blodtrykk i mindre grad f氓r slike hjerteforandringer til 氓 g氓 tilbake hos kvinner enn hos menn.
Ester Kringeland sin forskning har ogs氓 vist at den skadelige effekten av blodtrykket starter p氓 et lavere blodtrykksniv氓 hos kvinner enn hos menn og at h酶yt blodtrykk er en sterkere risikofaktor for hjerteinfarkt hos kvinner. Dette bidrar til at h酶yt blodtrykk er mer skadelig for kvinnehjertet og en hoved氓rsak til hjertekarsykdom og d酶d hos kvinner.
Helga Midtb酶s forskning har ogs氓 vist at det 氓 samtidig ha betennelsessykdommer eller fedme 酶ker sjansen for hjertesykdom ytterligere.
Dana Cramariuc' forskning viste nylig at kvinner oftere har vedvarende nedsatt hjertefunksjon etter fedmekirurgi sammenlignet med menn.
I v氓r forskning fokuserer n氓 p氓 氓 identifisere nye underliggende mekanismer som forklarer hvorfor kvinner lettere utvikler skade i hjertekarsystemet ved h酶yt blodtrykk. I samarbeid med v氓rt internasjonale nettverk analyserer vi ulike molekyl忙re mark酶rer i biobankpr酶ver fra store pasientmaterialer og befolkningsstudier for 氓 forst氓 bedre de underliggende 氓rsakene som ligger bak den forskjellige effekten av blodtrykk og fedme p氓 hjertekarsystemet som vi ser hos kvinner i forhold til hos menn.
Til dette brukes b氓de metabolomikk, proteomikk og genomiske analyser. For eksempel fant Hilde Halland nylig at proteinm酶nsteret i blodet endres forskjellig ved fedme hos kvinner og menn.
V氓rt m氓l er 氓 sette sammen informasjon om biomark酶rer, bildemark酶rer og kliniske faktorer i et system som bedre identifiserer kvinner med h酶yt blodtrykk som har s忙rlig risiko for 氓 utvikle hjerte- og karsykdom. Disse mark酶rene vil reflektere mekanismer som igjen kan v忙re angrepspunkter for utvikling av ny behandling.听 Videre ser vi p氓 hvordan blodtrykksutviklingen gjennom livet p氓virker risiko for hjerte- og karsykdom i h酶y alder.听 V氓r forskning vil kunne bidra til 氓 avgj酶re om det er riktig 氓 bruke samme blodtrykksgrense for p氓visning av h酶yt blodtrykk hos kvinner som hos menn.
Oral helse i et kvinneperspektiv
Kontaktperson:听Sivakami Rethnam Haug
Forskerpresentasjon Sivakami Rethnam Haug
Oral helserelatert livskvalitet kan forklares med hvordan en persons munnhelse p氓virker livskvaliteten. Det inkluderer b氓de fysiske, psykiske og sosiale aspekter av munnhelsen. Det handler ikke bare om frav忙r av sykdom, men ogs氓 om velv忙re og funksjonsevne knyttet til munnhulen. Til tross for et godt tannhelseprogram, behandlere best氓ende av allmenntannleger og spesial- og topp moderne utstyr, er det en h酶yere andel kvinner enn menn som lider av lav oral helserelatert livskvalitet i Norge.
Kvinner har spesielle behov og hensyn n氓r det gjelder munnhelse. Hormonelle svingninger har en overraskende sterk innvirkning p氓 munnhulen. Pubertet, menstruasjon, graviditet, overgangsalder og bruk av prevensjonsmedisiner 鈥� alt dette p氓virker kvinners munnhelse.
Kvinner med smerter, spesielt tannsmerter, er et felt som ikke har v忙rt i fokus eller godt forsket p氓 i Norge. Smerte er en subjektiv f酶lelse. Men n氓r det gjelder tannpine, gir kvinner en h酶yere vurdering for smerten de opplever enn menn. En h酶yere andel kvinner enn menn har ubehag, plager eller problemer knyttet til tenner og munnhule enn menn. Problemer fra tenner, smerter, proteser og andre tilstander i munnen er knyttet til kj酶nn, slik at flere kvinner enn menn har ett eller flere plager. S忙rlig kvinner opplevde f酶lelser og usikkerhet og stress p氓 grunn av tilstander i munnen.
Forskning p氓 kj酶nnsforskjeller og kvinners munnhelse har tradisjonelt f氓tt lite fokus. Kvinner er mer p氓virket av temporomandibul忙re lidelser, osteoporose, brennende munnsyndrom, spyttdysfunksjon, Sj枚grens syndrom og andre autoimmune sykdommer som kan ogs氓 p氓virker munnhulen.
Ved institutt for klinisk odontologi er vi opptatt av disse kj酶nnsforskjellene, ikke minst i klinisk og pasientn忙r forskning og forskning p氓 tannlegeutdanning. M氓let er 氓 kunne tilby mer kj酶nnspesifikke behandlingstilbud.
Kvinner og migrene
Kontaktperson: Marte-Helene Bj酶rk听
Forskerpresentasjon Bj酶rk - om migreneforskning
Mange kvinner f氓r livet 酶delagt av migrene. Det er lite kunnskap om hvorfor sykdommen rammer noen s氓 hardt, og hvordan den kan forebygges
18 prosent av kvinner og 6 prosent av menn har migrene. Unge jenter har fem ganger s氓 h酶y risiko som gutter for 氓 f氓 den verste versjonen av sykdommen: kronisk migrene.听 Samfunnet bruker over en milliard kroner per 氓r p氓 migrene, mer enn 80 prosent av summen skyldes problemer i arbeidslivet grunnet migrene hos kvinner. Likevel er det lite forskning som m氓lrettet fors酶ker 氓 finne 氓rsakene til dette eller behandling som hjelper kvinner.
Professor i nevrologi, Marte-Helene Bj酶rk, leder satsningen "Female task force" i Norsk senter for hodepineforskning (NorHead). Dette er et Forskningssenter for Klinisk Behandling (FKB) finansiert av Norges forskingsr氓d.
Forskerne har samlet inn store mengder data p氓 genetikk, milj酶eksponeringer, diagnoser, legemiddelbruk, skoleresultater og arbeidslivstall. M氓let er 氓 forst氓 hvilke faktorer i kvinners barndom, ungdom og voksenliv som er relatert til utvikling av alvorlig migrene, og hvilken behandling som har st酶rst effektivitet. Det brukes blant annet maskinl忙ringsalgoritmer for 氓 analysere dataene. Bj酶rk og teamet kj酶rer ogs氓 kliniske utpr酶vingsstudier p氓 legemidler og medisinsk behandlingsteknologi med et spesielt s酶kelys p氓 氓 finne god behandling for kvinner.
Lenke:
尝颈辫颈酶诲别尘
Kontaktperson: Hildur Skulardottir
Lip酶dem er en kronisk sykdom som nesten utelukkende rammer kvinner, og som kjennetegnes av smertefullt subkutant fettvev i omr氓dene rundt hofter, l氓r, legger og i noen tilfeller armer. Sykdommen oppst氓r normalt i forbindelse med pubertet, svangerskap eller overgangsalder. Pasientene har en symmetrisk fettfordeling, med slank overkropp og disproporsjonalt store l氓r og legger. Pasientgruppen rapporterer om tyngdefornemmelse i bena og at de lett f氓r bl氓merker i ber酶rte omr氓der. Studier viser at pasienter med lip酶dem har redusert livskvalitet, 酶kt forekomst av psykiske plager og redusert funksjonsniv氓. Hovedsymptom ved lip酶dem er smerter i fettvev, men 氓rsaken til smertene hos pasientgruppen er ukjent.
Det finnes ingen kurativ behandling for lip酶dem i dag, og vi mangler et godt evidensgrunnlag for 氓 kunne gi kunnskapsbaserte r氓d om ulike behandlingsalternativer b氓de knyttet til konservativ og kirurgisk behandling. Det er publisert studier som viser at kirurgisk behandling i form av fettsuging gir redusert smertetrykk og 酶kt livskvalitet, men disse studiene holder ikke god nok vitenskapelig kvalitet til 氓 kunne danne grunnlaget for evidensbaserte anbefalinger for videre behandling.
Studien Kirurgisk behandling av lip酶dem i Norge, er en nasjonal multisenter-studie som gjennomf酶res p氓 oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Studien ledes fra Haraldsplass Diakonale Sykehus, samarbeidende sykehus er Sykehuset Telemark (Helse S酶r-酶st), St. Olavs Hospital (Helse Midt) og UNN (Helse Nord). 听
贵辞谤尘氓濒et med lip酶demstudien er 氓 unders酶ke effekten av fettsuging p氓 smerter og livskvalitet hos kvinner med lip酶dem. Vi 酶nsker ogs氓 氓 evaluere bruken av pulsator ved ikke-kirurgisk behandling av lip酶dem, samt gj酶re en grundig kartlegging av pasientpopulasjonen. I tillegg h氓per vi studien vil gi oss mer informasjon om behovet for konservativ behandling og hensiktsmessig varighet av denne.听
Kunnskapsgrunnlaget rundt lip酶dem er i dag sv忙rt mangelfullt, og resultatene av studien vil derfor v忙re av stor betydning, ikke bare for pasienter i Norge, men ogs氓 internasjonalt. V氓rt m氓l er at resultatene fra studien kan bidra til 酶kt kunnskap og bedre behandling for kvinner med lip酶dem.
听
BEETBOOST: R酶dbetjuice: En naturlig boost for hjerte- og karhelsen til kvinner i overgangsalderen?
Kontaktperson:
Kvinnehelseutvalget sin rapport (NOU 2023:5) understrekar behovet for meir forsking p氓 overgangsalderen og nye strategiar for 氓 forebygge og behandle overgangsrelaterte endringar i helse. BEETBOOST-prosjektet bidreg til denne kunnskapsutviklinga gjennom 氓 unders酶ke om r酶dbetjuice og trening kan betre hjarte- og karhelsa og den generelle fysiske kapasiteten til kvinner etter overgangsalderen.听
Bakgrunn
Hjarte- og karsjukdommar er den leiande d酶ds氓rsaka blant kvinner globalt, og risikoen aukar betydeleg etter overgangsalderen. Dette skuldast mellom anna endringar i hormonbalansen som p氓verkar blodtrykk og regulering av hjarte- og karsystemet. Forskning har vist at kosttilskot med h酶gt innhald av nitratar, som r酶dbetjuice, og trening kan begge ha positive effektar p氓 hjarte og kar helse og fysisk funksjon. Likevel er denne effekten lite studert hos postmenopausale kvinner. BEETBOOST-prosjektet tar sikte p氓 氓 fylle dette kunnskapsgapet gjennom to delprosjekt.
To delprosjekt
Delprosjekt 1. Kortidseffektar av r酶dbetjuice
Det f酶rste delprosjektet, som er i gang, har hovudm氓l om 氓 unders酶ke dei kortsiktige effektane av r酶dbetjuice p氓 blodtrykk regulering og fysisk form hos kvinner etter overgangsalderen. Studien er ein dobbeltblindet, randomisert, placebokontrollert crossover-studie, der kvinner under 65 氓r som har gjennomg氓tt overgangsalderen blir rekrutterte.听
Delprosjekt 2: Samspel mellom r酶betjuice og trening
Det andre delprosjektet er eit planlagt stipendiatprosjekt med tittelen:听"Beetroot juice: A natural aid for boosting the health and function effects of exercise post-menopause?"听Prosjektet vil unders酶ke om kombinasjonen av r酶dbetjuice og trening kan gi ein forsterka effekt p氓 helse og fysisk funksjon hos kvinner etter overgangsalderen. Tap av 酶strogen i overgangsalderen f酶rer til ein reduksjon i nitrogenoksid-produksjonen, noko som svekkar vaskul忙r helse og metabolisme. Sidan b氓de trening og r酶dbetjuice aukar nitrogenoksidniv氓, men gjennom ulike mekanismar, vil dette prosjektet evaluere om deira kombinerte effekt gir ein synergetisk fordel. Stipendiaten vil gjennomf酶re ein randomisert, kontrollert studie for 氓 vurdere desse effektene.
贵辞谤尘氓濒
贵辞谤尘氓濒et med BEETBOOST-prosjektet er 氓 bidra med ny kunnskap om korleis enkle, naturlege tiltak som r酶dbetjuice og fysisk trening kan betre helse og funksjon for kvinner etter overgangsalderen. Funn fr氓 prosjektet vil kunne gi viktig innsikt for framtidige kliniske studiar og bidra til 氓 utvikle meir presise anbefalingar for denne gruppa.
Aldring og kognitiv funksjon
Kontaktperson:
Demens, inkludert Alzheimers sykdom, p氓virker b氓de menn og kvinner, men kvinner har en h酶yere prevalens. Flere faktorer bidrar til dette, inkludert hormonelle endringer relatert til overgangsalderen. Redusert 酶strogenproduksjon etter overgangsalderen har blitt assosiert med en 酶kt risiko for kognitiv svikt, da 酶strogen har en nevrobeskyttende effekt p氓 hjernen. Dette hormonet spiller en viktig rolle i synaptisk plastisitet og nevroprogresjon, og en reduksjon i 酶strogenniv氓ene kan dermed bidra til utviklingen av demens hos kvinner.
Kvinner utvikler ofte Alzheimers sykdom senere enn menn, men sykdomsforl酶pet har en tendens til 氓 v忙re mer alvorlig. Kvinner har ogs氓 h酶yere sannsynlighet for 氓 v忙re hovedomsorgspersoner, noe som kan f酶re til kronisk stress, som har blitt vist 氓 ha en negativ innvirkning p氓 kognitiv helse. Videre s酶ker kvinner ofte medisinsk hjelp tidligere enn menn, noe som kan f酶re til en raskere diagnose, men ogs氓 酶kt angst og bekymring.
Selv om det per i dag ikke finnes noen kur for demens, har tidlig diagnose, livsstilsintervensjoner som fysisk aktivitet, kosthold og mental stimulering, vist seg 氓 ha en positiv innvirkning p氓 kognitiv helse. 脴kt forskning p氓 kj酶nnsspesifikke faktorer i demens er n酶dvendig for 氓 utvikle mer presise behandlings- og forebyggingsstrategier for kvinner.
Haraldsplass diakonale sykehus, i samarbeid med NeuroSysmed, forsker p氓 demens og rekruttere pasienter til b氓de kliniske utpr酶vingsstudier og oberservasjonsstudier for 氓 f氓 bedre behandling og 酶kt insikt i sykdomsmekanismene.听
Samfunnsmedisinsk forskning
Begrepet samfunnsmedisin viser b氓de til et medisinsk spesialfag og et bredt flerfaglig forskningsfelt - der medisin, samfunnsvitenskap og humaniora inng氓r med sine ulike tema, metoder og teoretiske tradisjoner. Kvinnehelseforskning i det 听samfunnsmedisinske feltet unders酶ker sammenhenger mellom kvinners helse og historiske, politiske, sosiale og kulturelle faktorer 鈥� faktorer som former kvinners vilk氓r i helse- og utdannings systemet, arbeidslivet, det politiske landskapet og sivilsamfunnet. P氓g氓ende forskning er: juridisk rammeverk for m酶drehelse og abort i det globale s酶r; forebygge HIV smitte mor 鈥� barn; global mental kvinnehelse; KLAR: kvinnehelse, overgangsalder og arbeid; postmenopausale plager; medisinering ved osteoporose; alvorlig svangerskapskvalme; og kvinners helse etter svangerskap.
贵补驳辞尘谤氓诲别濒别诲别谤:听,听F酶rsteamanuensis, Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen og forsker II ved NORCE.听
Drivs affilierte forskere med prosjekter innen samfunnsmedisinsk forskning:
Overgangsalderen听
Kontaktperson: Inger Haukenes
Forskerpresentasjon Silje M忙land
En av tre kvinner f氓r plager i overgangsalderen, noe som gir betydelig redusert livskvalitet og kan bidra til et forh酶yet sykefrav忙r.
Tausheten og stigma knyttet til kvinners overgangsalder har etterlatt seg et kunnskapsvakuum ikke bare hos kvinner, men ogs氓 i helseutdanninger, helsetjenesten og norsk arbeidsliv. Dette gj酶r at kvinner som s酶ker hjelp ikke ser p氓 sine plager som mulig overgangsalderplager, men som smerter, nedstemthet, hodepine eller slitenhet. Disse plagene blir da plassert i gruppen "diffuse og generaliserte kvinneplager" som ogs氓 er de viktigste 氓rsakene til sykefrav忙r for kvinner i denne aldersgruppen. Kvinner midt i livet er en stor ressurs i norsk arbeidsliv og st氓r helt sentralt i h氓ndtering av "eldreb酶lgen" i offentlige helsevesen.
Mange kvinner, som menn, i aldersgruppen fra 45 til 55 氓r, er p氓 toppen av sin karriere og er enn氓 unge i et arbeidslivsperspektiv. Vi har derfor ikke anledning til 氓 miste noen kvinner til lange sykefrav忙r, arbeidsavklaring og uf酶repensjon, p氓 grunn av plager i overgangsalderen.
Det er lite forskning p氓 overgangsalder, arbeid og helse generelt. I en norsk kontekst er det per i dag ingen studier om "overgangsalder og arbeid". Internasjonalt viser funn at informasjon og kommunikasjon om overgangsalder p氓 arbeidsplassen bygger ned stigma og bidrar til 氓 redusere kvinners plager. N氓r det gjelder overgangsalder og sykefrav忙r er det f氓 studier og uklare svar, men i sum kan funnene peke p氓 nedsatt arbeidskapasitet og h酶yere sannsynlighet for sykefrav忙r. Studier viser ogs氓 at kvinner med betydelige plager vurderer 氓 skifte jobb, g氓 ned i stillingsprosent eller slutte i arbeid, samt at kontroll over egen arbeidssituasjon er en viktig faktor for 氓 bli i jobb.
S氓 hva skal til for at kvinner med betydelige plager i overgangsalderen blir i jobb? Her kan nevnes; et positivt m酶te med prim忙rhelsetjenesten; en leder som har kunnskap om overgangsalder og som er villig til 氓 se p氓 tiltak som kan redusere plagene; erfaringsutveksling blant kolleger; 酶kt fleksibilitet og kontroll over arbeidssituasjonen; mulighet for 氓 ta en pause; samt praktiske anordninger som temperaturkontroll, kaldt vann, arbeidskl忙r som puster med flere.
I prosjektet听KLAR - Kvinnehelse, overgangsalder og arbeid som er finansiert av Grieg Foundation (2024-2027) er det fire satsningsomr氓der for 酶kt kunnskap.
- I Studie 1听unders酶kes overgangsalderen som erfart av kvinner og h氓ndtert i helsevesenet og arbeidslivet听i kontekst av den norske velferdsstaten. Her intervjues kvinner i og utenfor norsk arbeidsliv, ledere i privat og offentlig sektor, samt personell i offentlig og privat helsetjeneste for 氓 f氓 kunnskap om hva som kan fremme et b忙rekraftig arbeidsliv for kvinner i overgangsalderen.
- I Studie 2听benyttes de unike norske helse- og velferdsregistrene til 氓 unders酶ke variasjon i diagnosem酶nstre, helsetjenesteforl酶p og sykefrav忙r hos kvinner midt i livet. Her konsentrerer man seg om det store bildet, som m氓 ses i sammenheng med dybdekunnskapen fra Studie 1.
- I Studie 3听utforskes relevans, nytte og tilpassing av Europeiske retningslinjer for overgangsalder i arbeidslivet (EMAS) til norsk arbeidsliv.听Forskerne vil utfordre eksperter p氓 ulike niv氓 i arbeidslivet, fra arbeidstakere til ledere og fagforeninger, til 氓 uttale seg om EMAS og jobbe for en enighet om retningslinjer.
- Det fjerde satsningsomr氓det p氓g氓r kontinuerlig og retter seg mot informasjon, kommunikasjon og kunnskapsdeling til bedrifter, organisasjoner, helsetjenesten og befolkningen. Dette prioriteres h酶yt for 氓 dekke en 酶kende ettersp酶rsel av kunnskap om kvinnehelse, overgangsalder og arbeid.
听
Benbrudd
Kontaktperson:
Benmineraltettheten 酶ker fra vi er sm氓 og til vi er voksne. Deretter g氓r den gradvis nedover, og vi blir mer utsatte for at ben kan brekke. Dette gjelder s忙rlig for kvinner, da tapet av benmasse akselererer etter overgangsalderen. For mange er benmassetapet s氓 stort at personen kan karakteriseres som benskj酶r eller听osteoporotisk. Osteoporotiske brudd kalles ofte听lavenergibrudd, hvilket vil si at brudd kan oppst氓 ved for eksempel fall fra egen h酶yde. Forskning har vist at kvinner har mye h酶yere forekomst av de vanligste lavenergibruddene, som h氓ndleddsbrudd, kompresjonsbrudd i rygg, og hoftebrudd enn menn. Slike brudd kan ha stor innvirkning p氓 helse- og funksjonsniv氓, s忙rlig med 酶kende alder.
脜 f氓 et brudd eller en osteoporosediagnose kan v忙re livsendrende, og mange reduserer aktivitetsniv氓et sitt betydelig fordi de er redde for 氓 f氓 flere brudd. Samtidig viser forskning at det er viktig 氓 opprettholde aktivitetsniv氓et, b氓de for generell helse og fordi fysisk aktivitet kan styrke skjelettet. Det er derfor behov for kompetanse酶kning om hvordan man best skal r氓de eldre personer med lavenergibrudd med tanke p氓 trygg trening og fysisk aktivitet.
Forskning viser videre at personer som har f氓tt et lavenergibrudd er betydelig mye mer utsatt for 氓 f氓 nye lavenergibrudd. Det er derfor viktig at personer som har f氓tt et lavenergibrudd fanges opp og gjennomg氓r en unders酶kelse av bentettshetsstatus. Hvis personen har osteoporose kan egnet behandling (osteoporosemedisin og fallforebyggende trening) settes i gang. P氓 mange sykehus internasjonalt er s氓kalte 芦fracture liaison services禄 (FLS) bygget opp, hvor eldre personer med brudd fanges opp og henvises videre til unders酶kelse og behandling. Forskning viser at slike tilbud kan redusere risikoen for et nytt lavenergibrudd betydelig. I Norge finnes det flere sykehus med slike tjenester, men enda ikke i Bergen.
I forskningsgruppen Bergen Geriatric Research Group (/en/rg/bold) jobber forskere med 氓 utvikle slike tilbud i Bergen. P氓 Haraldsplass Diakonale Sykehus p氓g氓r n氓 et pilotprosjekt hvor personer som har v忙rt innlagt p氓 ortopedisk avdeling identifiseres og tilbys bentetthetsm氓ling og utredning av fallrisiko. Hensikten med piloten er f酶rst og fremst 氓 skaffe seg erfaringer med de praktiske forholdene, og funnene vil kunne gi pekepinner p氓 hvordan en FLS kan drives i Bergen. Det er videre sendt s酶knad om doktorgradsmidler for 氓 utvikle et trenings- og informasjonstilbud til postmenopausale kvinner med osteoporose og osteoporotiske brudd.
听
DiaMeno听 - Diabetes og menopause
Kontaktperson:听
脜 leve med diabetes kan i ulike faser av livet gi forskjellige utfordringer. Blant kvinner med diabetes kan overgangsalderen medf酶re s忙regne utfordringer. For eksempel kan endringen i hormonniv氓er p氓virke deres glukoseniv氓er, og mangel p氓 kunnskap og erfaring om hvordan man best h氓ndterer diabetes under overgangsalderen kan v忙re en emosjonell belastning som p氓virker livskvaliteten.
DiaMeno-prosjektet har som m氓l 氓 gi en dypere forst氓else av hvordan overgangsalderen p氓virker hverdagen til kvinner med diabetes. Gjennom en p氓g氓ende scoping review har vi som m氓l 氓 identifisere, oppsummere og evaluere litteratur om plager og psykososiale aspekter ved overgangsalderen for kvinner med diabetes.
Vi planlegger dessuten tre empiriske studier. Blant kvinner med type 1 diabetes (T1D) 酶nsker vi 氓 gjennomf酶re 茅n kvantitativ og 茅n kvalitativ studie; (1) unders酶ke assosiasjoner mellom belastningen av plager i overgangsalder og egenh氓ndtering av diabetes, glukosekontroll/-variasjon og diabetesrelatert stress, og (2) unders酶ke erfaringer med overgangsalderen. I tillegg planlegger vi med kvantitative metoder 氓 (3) unders酶ke assosiasjoner mellom belastningen av plager i overgangsalder og angst og depresjon blant kvinner med og uten T1D.
DiaMeno-prosjektet utg氓r fra DiaBEST forskingsgruppe ved H酶gskulen p氓 Vestlandet. Prosjektet vil bidra med ny kunnskap som har som m氓l 氓 forbedre kvaliteten p氓 omsorgen og oppf酶lgingen av kvinner med diabetes som gjennomg氓r overgangsalderen.
Svangerskapsutfall relatert til f酶deland
Kontaktperson:听
I dette tverrfaglige prosjektet studerer vi svangerskapsutfall blant innvandrerkvinner i Norge.
Innvandringspopulasjonen er i stadig endring, og i dag blir hvert fjerde barn i Norge f酶dt av en kvinne med innvandrerbakgrunn. Enkelte subgrupper av innvandrerkvinner har 酶kt risiko for alvorlige svangerskapsutfall, som d酶df酶dsel, prematuritet og morkakel酶sning, samtidig som svangerskapsomsorgen i Norge i liten grad er tilpasset deres spesifikke behov.
Prosjektet bruker data fra Medisinsk f酶dselsregister (MFR) og Statistisk sentralbyr氓 (SSB) for perioden 1990鈥�2021. Tilgangen til detaljerte opplysninger om svangerskap og f酶dsel, mors og fars f酶deland, 氓rsak til innvandring, oppholdstid i Norge og sosio酶konomiske forhold som utdanning og inntekt, gj酶r det mulig 氓 utf酶re statistiske analyser med stor klinisk relevans.
Et delprosjekt inkluderer ogs氓 data fra Norsk diabetesregister for voksne (NDR-A). M氓let er 氓 identifisere subgrupper av innvandrerkvinner assosiert med 酶kt risiko for uheldige svangerskapsutfall, som d酶df酶dsel, postpartum bl酶dning og ikke-planlagte f酶dsler utenfor institusjon. Gjennom ny kunnskap 酶nsker vi 氓 bidra til 氓 utjevne u酶nskede forskjeller observert i praksis, og dermed redusere belastningen alvorlige utfall p氓f酶rer familiene som rammes.
Les mer om prosjektet p氓 denne nettsiden:听
听
ComMid- prosjektet - Hvordan sikre jordmorkompetanse i fremtiden?
Kontaktperson:
Stor mangel p氓 jordm酶dre, b氓de i Norge, i Norden og globalt f氓r konsekvenser for svangerskap,- f酶dsel- og barselomsorgen. For 氓 dekke behovet for jordm酶dre trengs det ikke bare flere nyutdannede, vi m氓 ogs氓 utvikle strategier for 氓 beholde erfarne jordm酶dre som kan gi god omsorg, og som kan veilede og trygge yngre kollegaer.
Forskerne i CompMid-prosjektet vil听 finne ut hvorfor mange jordm酶dre slutter i jobben og velger andre yrkesveier. Hva skal til for 氓 f氓 dem tilbake? Og hvordan skal man utdanne jordm酶dre for fremtidens omsorg, og s酶rge for at de blir v忙rende i yrket?
Prosjektet har f氓tt tildelt 12 millioner kroner fra Forskningsr氓det og m氓let med CompMid er 氓 bidra med kunnskap som gj酶r at beslutningstakere kan iverksette tiltak som er kunnskapsbaserte og som sikrer en b忙rekraftig svangerskap,-f酶dsel, -og barselomsorg.
Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest
脴nsker du 氓 forske med kommunen innen helse og omsorg?
Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest er en kunnskapssatsing for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Samarbeidet ledes av Bergen kommune ved Byr氓dsavdeling for eldre, helse og omsorg (BEHO). Etat for barn og familie ved Byr氓dsavdeling for barnevern, sosiale tjenester og mangfold (BBSM) er ogs氓 representert i samarbeidet.
Elleve听kommuner og 氓tte forsknings- og utdanningsinstitusjoner samarbeider om 氓 styrke forskning, innovasjon og kunnskapsutvikling i tjenestene 鈥� for at innbyggerne kan f氓 de beste kunnskapsbaserte tjenestene
For at et forskningssamarbeid skal igangsettes m氓 det sendes en formell henvendelse. Kunnskapskommunen听tar imot henvendelser innen听helse og omsorg听fra forskere, masterstudenter og andre milj酶er, prim忙rt fra v氓re FoU-partnere. V氓re FoU-partnere er Universitetet i Bergen, H酶gskolen p氓 Vestlandet, NORCE, Helse Bergen, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Folkehelseinstituttet, VID vitenskapelige h酶gskole og Kristiania.
Mer informasjon og skjema for forskningshenvendelser finner du her:
听
