Hvorfor sosialantropologi?
- Faget gir kunnskap som er helt uvurdelig for å forstå verden vi lever i, sier Kajsa Amundsen. Sammen med Malin Kleppe loser hun bachelorstudentene gjennom spennende diskusjoner, antropologiske klassikere og artikler som aldri tar slutt. Vi har tatt en prat med de to undervisningsassistentene.

Hovedinnhold
Kajsa og MalinÌýmanøvrerer bachelorstudentene i stø kurs mot eksamen. I duskregn og grønne omgivelser i Muséhagen understreker de viktigheten av antropologi, deler erfaringer fra feltarbeid og gir nyttige tips om livet som student.
Hvorfor sosialantropologi?
De har selv gÃ¥tt hele løpet fra bachelor- til masterprogrammet: Malin fullførte masteren sommeren 2015 etter Ã¥ ha skrevet om asylsøkere i London, mens Kajsa sitt masterprosjekt handletÌýom kvinner i Oman i Midtøsten. Noen Ã¥r tidligere havnet de to i introduksjonskurset for sosialantropologi av ulike grunner. Malin fordi hun hadde reist rundt i India og ville tilbake, for Kajsa var det mer en tilfeldighet at hun satt der i forelesningssalen. Hun innrømmer at hun vurderte Ã¥ hoppe av antropologistudiene etter det første Ã¥ret, fordi hun ikke klarte Ã¥ fÃ¥ tak i hva hun kunne bruke faget til.
- I ettertid ser jeg at antropologi er perfekt for meg. Kunnskapen man tilegner seg er uvurderlig for å forstå verden vi lever i. Og så får man tilfredsstilt nysgjerrigheten. - Ja, mange opplever bacheloren som overraskende teoritung, men de virkelige aha-opplevelsene kommer gjerne etter et år eller to, istemmer Malin. Som studenter var både Malin og Kajsa aktive utenfor studiene, noe som gjorde at de i stor grad kunne sette teori ut i praksis.
Engasjer deg, student!
Mange som snuser pÃ¥ sosialantropologi gjør det fordi de har en driv til Ã¥ utrette noe:ÌýÃ¥ minske den globale klimatrusselen, lære seg et nytt sprÃ¥k eller bekjempe rasisme. Frivillig arbeid og verv ved siden av studiene er populært.ÌýKajsa har vært medlem i Røde Kors i en Ã¥rrekke. Her har hun vært alt fra flyktningguide, sittet i distriktsrÃ¥det og ledetÌýen multikulturell turgruppe som har vært bÃ¥de pÃ¥ Galdhøpiggen og Bergens syv topper. Kajsa var ogsÃ¥ studentpraktikant ved den norske ambassaden i Abu-Dhabi et halvt Ã¥r. - Uansett hva man studerer vil deltidsjobber og frivillige verv gjøre en bedre rustetÌý til arbeidslivet senere. Det finnes sÃ¥ mange ulike felt og engasjere seg i som student, bÃ¥de faglig og sosialt.
Ved Institutt for sosialantropologi er det to studentdrevne organisasjoner. Kula Kula er studentenes eget antropologiske tidsskrift, og passer for helt ferske så vel som mer erfarne studenter. Fagutvalget jobber for studentenes interesser. - Bli med i fagutvalget, det anbefales! sier Kajsa, som var med i to semestre og understreker at det var ekstra stas å bli kjent med studenter fra andre antropologikull.
Malin begynte Ã¥ jobbe som frivillig pÃ¥ et asylmottak i løpet av bachelortiden. Hun harÌývært aktiv pÃ¥ feltet siden, blant annet som leder for KIA region Hordaland, som stÃ¥r forÌýKristent Interkulturelt Arbeid. - Den opprinnelige planen om Ã¥ reise tilbake til India endret retning i løpet av studiene, og ble formet av det jeg gjorde pÃ¥ fritiden, sier hun. - Jeg og! utbryter Kajsa. Hun traff mange spennende folk fra Midtøsten i løpet av studietiden, ble nysgjerrig pÃ¥ sprÃ¥ket, kulturen ogÌýregionen. Hun valgte derfor Ã¥ fordype seg i arabisk.
Frie studiepoeng - en verden av muligheter
Bachelorstudiet inkluderer to hele semestre med andre studier enn de obligatoriske antropologiemnene. Noen innpasser tidligere studier, men de fleste benytter anledningen til å fordype seg i en annen faglig interesse. Mange reiser på utveksling. - Flere fra mitt kull som reiste på utveksling ble så fascinert av oppholdet at de dro tilbake som masterstudenter på feltarbeid 1-2 år senere, sier Kajsa. For henne selv ble arabiskstudiene en viktig inngangsport til Midtøsten. Malins frie studiepoeng inneholdt andre interesser: ett semester om migrasjon og menneskerettigheter, med opphold i India, før emner innen religion og psykologi ved UiB. - Jeg gjorde min egen greie og ville prøve noe utenfor SV-fakultetet. Bruk de frie studiepoengene for alt det er verdt! oppfordrer hun.
Feltarbeidet: den antropologiske svenneprøven
I faget heter det at man ikke er en ordentlig antropolog uten Ã¥ ha vært pÃ¥ feltarbeid. Som bachelorstudent skrev Malin om asylbarn i Norge og ville jobbe videre innenfor feltet. - Tematikken for masteren min ble farget bÃ¥de av mitt frivillige arbeid og bacheloroppgaven, sier hun. Malins masterprosjekt handlet som nevnt om asylsøkere i London. Hun fulgte tett Ã¥tte menn som hadde gjennomgÃ¥tt, eller var midt i, en asylprosess etter Ã¥ ha kommet fra land som Iran, Irak, India, Burundi og Sudan.ÌýDetÌýsyntes Ã¥ være en forestilling av ‘hvordan en flyktning er', som fÃ¥r konsekvenser for hvordan deÌýkunne presentere seg selv i asylprosessen, og i dagliglivet utenfor. Dypest sett, en konsekvens for hvem de kunne være.
Kajsas feltarbeid bestod i Ã¥ taÌýdel i folks hverdagsliv. Hun var pÃ¥ et mindre tettsted i Oman pÃ¥ den arabiske halvøy, og forsket pÃ¥ kvinners forhold til tradisjoner og endring. - Jeg ville ha en innfallsvinkel som handlet om deres mÃ¥te Ã¥ fremstille seg selv pÃ¥, sier Kajsa. - Jeg fant fort ut at dette er kvinner som er utrolig stolte av kulturen og tradisjonene sine. Samtidig er de ogsÃ¥ svært teknologisk oppdaterte og moderne, sier hun.
Antropologer gjør feltarbeid pÃ¥ de mest utenkelige steder og pÃ¥ de snodigste tematikker. For ferske masterstudenter som ikke har hatt mer praktisk kursing enn minifeltarbeid pÃ¥ SANT100 er det er umulig Ã¥ se for seg hva man har i vente. Det tar tid Ã¥ skape tillit, fÃ¥ folk til Ã¥ Ã¥pne seg, bli inkludert, men plutselig sitter man der og noterer i en rasende fart. Malin ble vist deler av London hun aldri ville besøkt som turist, kjente fastemÃ¥neden ramadan pÃ¥ kroppen og tok mye nattbuss.Ìý- Flere av mineÌýinformanter var tidvis hjemløse. Én, somÌýtidligere var skogvokter, laget seg en permanentÌýbopel iÌýskogen, forteller Malin. - De gode funnene kommer som regel ikke nÃ¥r man stiller spørsmÃ¥l, sier Kajsa. - Jeg deltok i helt dagligdagse situasjoner, som Ã¥ steke brød eller pynte bruden til bryllup, og plutselig kunne samtalen vende over til noe svært interessant. Man fÃ¥r unik innsikt rett og slett fordi man er tilstede, konkluderer hun.
Er antropologi nyttig?
- For det første: antropologiske innsikter og erfaringer man har kjent pÃ¥ kroppen pÃ¥ÌýfeltarbeidÌýer gull verdt uansett hva man velger Ã¥ gjøre videre i livet, understreker Kajsa. Antropologer er fleksible og har evnen til Ã¥ se hvordan de smÃ¥ tingene henger sammen med det store bildet. Malin legger vekt pÃ¥ hvordan man blir i stand til Ã¥ se det komplekse i problemstillinger, men samtidig ha verktøyene til Ã¥ gjøre det forstÃ¥elig. Hun er selv et levende eksempel pÃ¥ nyttiggjøring av kunnskapen hun har opparbeidet seg.ÌýHun startet like godt egen virksomhet her i Bergen. - I England har de mye mer fokus pÃ¥ rettighetsorganisasjoner for asylsøkere, det har vi ikke her. SÃ¥ jeg startet en selv, forteller hun. Organisasjonen samarbeider med et advokatfirma, og bistÃ¥r med rettshjelp der det er behov.
- Det jeg vil formidle til bachelorstudenter der ute er at antropologi er anvendelig! Det som kan virke fjernt og teoritungt på en forelesning kan belyse veldig praktiske hendelser du møter i hverdagslivet. Det er utrolig gøy når du ser det!
Ìý